Disse fem faktoren påvirker økonomien din

Økt rente, økte priser, økte strømregninger. I mediebildet florerer det av saker om faktorer som vil påvirke økonomien vår i tiden som kommer.

Men helt konkret, hva er det ekspertene mener vil bli viktigst for vår økonomi i året som kommer?

1. Økt rente

Are Oust, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøgskolen i Trondheim, er tydelig på hva han mener blir det viktigste for økonomien til nordmenn framover.

– Det er en eneste ting som gjør oss fattigere – det er høyere rente. Strømpriser, økte matvarepriser – det har nesten ingenting å si i forhold. Boliglånsrenta styrer alt, sier han.

Han peker på at vi har den høyeste renten på 14 år. I løpet av disse 14 årene, har boligprisene steget med 130 prosent.

– Vi ser et stort skille mellom de som har eid bolig lenge og de som nylig har kommet inn på boligmarkedet. De som nylig har kjøpt seg inn, påvirkes i mye større grad av boliglånsrenten, sier han.

Oust understreker at renta påvirker alle – også de de som leier.

– Renta driver også opp leia, særlig i de store byene har vi nå en situasjon der nye leiekontrakter går betrakelig opp i pris, sier han.

Også administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, trekker fram renten som en av de viktigste faktorene fremover.

– Dette fordi Norges Bank antyder at renten skal mer opp, sier han.

TV 2 skrev tirsdag at eksperter er delt i hva som blir rentebanen, men at enkelte tror den skal opp til sommeren, for så å bli satt ned igjen i 2024.

2. Lønnsoppgjørene

Kreutzer er også opptatt av en annen faktor som kommer til å påvirke nordmenns lommebok i år – lønnsoppgjørene.

– Lønnsoppgjøret blir naturligvis viktig fordi det avgjør om forbrukerne får en reallønnoppgang- eller nedgang, sier Kreutzer.

I 2022 endte lønnsoppgjørene i Norge stort sett langt under konsumprisindeksen, som endte på syv prosent fra januar 2022 til januar 2023.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun er også opptatt av lønnsoppgjøret – og har tro på at 2023 kan bli bedre enn fjoråret.

– 2022 var lønnsveksten lavere enn prisveksten, altså reallønnen for folk flest gikk betydelig ned. I år kan vi få en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten, men tror ikke det blir en lønnsfest, sier hun.

I mars starter de første lønnsoppgjørene, og etter dette kommer de som perler på en snor utover våren.

3. Arbeidsledighet

Incedursun er også opptatt av at arbeidsledigheten fremdeles er lav, og ser ut til å holde seg lav.

Dette påvirker også, og henger sammen med, lønnsvilkårene.

– I tider med lav arbeidsledighet øker etterspørselen etter arbeidskraft. Du vil da være mindre bekymret for å miste jobben, du vil stå i en sterkere posisjon ved lønnsforhandlingene og kan presse på for å få høyere lønn. Arbeidsgiver vil da være mer villig til å øke lønnen for å beholde deg, sier hun.

Også forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand, trekker fram lav arbeidsledighet som det viktigste elementet for folks økonomi framover, i tillegg til renten.

– Jeg tenker at den aller viktigste faktoren framover nå er at ikke arbeidsledigheten stiger for mye eller mange blir permittert. For hver enkelt blir det viktigste nå å beholde jobben vår, sier hun.

I tillegg vil andelen av de som står uten jobb og må gå på stønader fra det offentlige, naturligvis bli mindre når arbeidsledigheten er lav.

4. Økte priser

Incedursun er likevel tydelig på at vi er i, eller er på vei ned i, en nedtur i folks privatøkonomi.

– Men det blir ikke nødvendigvis en alvorlig nedtur, sier hun.

Hun understreker likevel at det er nettopp i denne kategorien, med økte matpriser, drivstoffpriser, reiseutgifter og lignende, at klasseforskjellene økes.

– Vi må ikke glemme at det er klasseforskjeller her hjemme også. Noen vil klare seg bra, mens andre vil slite. Høy prisvekst rammer de som har minst hardest. De som er uføre, minstepensjonister, arbeidsledige, husholdninger generelt med lav inntekt, sier hun.

Incerdursun sier hun er oppriktig bekymret for at klasseforskjellene øker, og at dette blir en økning i vedvarende fattigdom.

Også Kreutzer i Finans Norge sier at økte priser er en faktor mange vil kjenne på.

– Jeg vil også tro at det er klokt for de fleste å legge inn en forventing om at sommerferien, som mange husholdninger prioriterer høyt, vil bli dyrere i år som en følge av ett år med stigende priser, sier han.

Han er tydelig på at tiden framover kan bli trang for folk flest.

– Signalene er sprikende, det kan bli utfordrende frem mot sommeren. De fleste analyser peker likevel i retning av at norsk økonomi skal stabilisere seg med noe tiltagende vekst utover høsten, sier han.

5. Strømprisene

Sist uke kom regjeringen med en utvidet støttepakke for strøm. De økte her strømstøtten, og utvidet prosenten som dekkes til 90 prosent over 70 øre hele året, samt utvidet ordningen til ut 2024.

Dette er et av virkemidlene regjeringen har til å begrense inflasjonen.

– Det ser ikke ut til at strømkrisen blir så smertelig som mange har fryktet, sier Derya Incedursun .

Selv om det stadig kommer meldinger om svært høye strømpriser, vil altså regjeringen ta en større del av regninga i lang tid fremover.

– Dette bør du gjøre

Forbrukerøkonomene er tydelige på at dersom du nå ikke har kontroll på hva du bruker penger på, er dette tidspunktet for å sette seg ned og få oversikt.

– Reduser unødvendige utgifter og se hva du er avhengig av for å opprettholde minimum levestandard og hva du kan kutte ned på eller fjerne helt. Dyre uvaner kan gjøre store utslag i økonomien, sier Incedursun.

Tvetenstrand understreker at vi legger svært gode tider bak oss.

– Vi kommer fra gode tider med historisk lave renter. Det er lett å venne seg til å ha mye penger, og utrolig kjipt å stramme inn. Jo flinkere du er til å stramme inn tidlig, jo mer har du til over til å bruke på det som er aller viktigst for deg, sier hun.

Finans Norges Kreutzer er også tydelig på at det nå er viktig å tilpasse seg de økte prisene og realitetsorientere seg økonomisk.

– For de fleste vil det viktigste være å ta høyde for økt rente i egen økonomi. Forbruket må avpasses de økte prisene og den økte renten, sier han.