Disse blir rammet av bankkrisen

Den siste uken har uro preget verdensøkonomien.

Det startet da en bank i USA kollapset i forrige uke. Onsdag fryktet markedet at det samme skulle skje med en storbank i Sveits.

– Hvorfor skjer dette?

– Kort fortalt handler dette om tilliten og frykten for at lånekunder ikke klarer å betale tilbake lånene sine, sier John A. Hunnes, økonomiprofessor ved Universitet i Agder.

Dette har skjedd

Forrige uke ble banken Silicon Valley Bank (SVB) stengt av myndighetene. Det gjorde at flere andre banker raste på børsene i USA.

Onsdag kom det nye dystre nyheter, denne gangen fra Sveits. Storbanken Credit Suisse stupte på børsen.

Hendelsene smittet videre og ga kraftige fall i aksjemarkedene både i Europa og USA.

Torsdag så situasjonen litt lysere ut. Myndighetene i Sveits har gitt et kriselån til storbanken, som har ført til at markedet har stabilisert seg noe.

Derfor skjedde det

I forrige uke innrømmet SVB at de hadde utfordringer. Det skapte panikk hos kunder og investorer, som begynte å trekke seg ut, og det utløste et såkalt «bank run».

SVB hadde ikke lenger penger til å betale kundene.

Sveits' nest største bank har også hatt betydelige utfordringer de siste årene. Da den største aksjonæren sa nei til å hjelpe banken ut av knipen, falt aksjene enormt i verdi.

– Svært følelsesstyrt

Espen Ekberg er professor i økonomisk historie. Han mener dette er tydelige eksempler på hvordan finansmarkedet ikke bare er rasjonelt, men også svært følelsesstyrt.

– Når innskytere er redde for at en bank skal kollapse, så handler de med utgangspunkt i den frykten og trekker seg ut. Siden de tar ut pengene sine, går det dårlig med banken, sier han.

Dersom frykten får spre seg, kan det få store ringvirkninger i markedet langt utover landegrensene, ifølge Ekberg.

Med hensikt om å roe markedet ble det gitt en redningspakke i form av lån til banken i Sveits og lovnad om full tilbakebetaling til innskyterne i USA.

Disse blir rammet

Poenget med redningsaksjonen som ble gjennomført i USA er ifølge Ekberg å sikre at færrest mulig skulle bli rammet av kollapsen.

Ledelsen mistet jobben og aksjonærene tapte sine investeringer, men man reddet innskyterne, forklarer han.

– På lengre sikt vil nok noen mene at det er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm. Når banker som opplever problemer blir reddet fra tap, vil det kunne skape presedens for mer risikofylt atferd i markedet. Det gir en følelse av at «hvis jeg taper kommer staten og redder meg uansett», sier han.

På sikt mener Ekberg at det kan skape mer svingninger i markedet.

For storbanken i Sveits ble skaden også svært begrenset på grunn av nødlånet. Banken har imidlertid relasjoner til flere andre land, som førte til børsfallene.

Ny finanskrise?

Selv om det så skummelt ut, mener Hunnes at bankkrisen vil få svært begrensede konsekvenser for Norge.

– Jeg tror ikke vi nordmenn vil bli rammet, fordi bankene våre er godt regulert og har veldig sikre ordninger. Generelt er alle innskudd i Norge og Europa godt sikret, så det er ingen grunn til å frykte noe for kunder i norske banker, sier han.

Ingen av ekspertene mener at den siste ukes hendelser vil utløse en ny finanskrise.

Ifølge Ekberg er det store spørsmålet fremover om vi klarer å få inflasjonen ned til et akseptabelt nivå.

– Når inflasjonen er veldig høy må det trykkes hardt på bremsen. Da risikerer man å ta for hardt i, som blant annet kan føre til at husholdningene ikke klarer å betale boliglånet, sier han.

– Øker risikoen

Han viser til at tiden vi er inne i, er preget av stor usikkert, som følge av flere eksterne faktorer. Ettervirkninger etter koronakrisen, høy inflasjon og krigen i Ukraina.

– Bankene er mer solide nå enn for 15 år siden, men nå kommer uroen i finansmarkedene på toppen. Å sette styringsrenten på et nivå som er riktig blir stadig vanskeligere, og det øker risikoen for at man tar for hardt i, sier Ekberg.

Hunnes forteller at han ikke er veldig bekymret, noe han særlig begrunner med myndighetens rolle.

– Vi ser myndighetene er veldig påskrudde. I Sveits har de gått inn med nødlån, for å sørge for at banken ikke kollapser, forteller Hunnes.