Dette står på spill

– Nå er det veldig spennende.

Det sier Nei til EU-leder Einar Frogner til TV 2 bare minutter før Høyesterett avsier dom i den såkalte Acer-saken.

– Det er vanskelig å vite veldig mye før vi har hørt begrunnelsene og konklusjonen, men det vil antakeligvis være en rekke begrunnelser som det vil være viktig for begge parter å analysere i etterkant.

Nei til EU tapte både i tingretten og i lagmannsretten, men Frogner er fortsatt optimist. Påstanden er at Stortinget handlet i strid med Grunnloven da EUs tredje energipakke ble tatt inn i EØS-avtalen og Norge sluttet seg til EUs energibyrå Acer.

Nå skal Høyesterett sette to streker under svaret. Dommen leses opp tirsdag klokka 9.

Frogner mener selve grunnlovsvernet står på spill.

– Høyesterett har tatt saken. Og de har tatt saken i plenum. Det viser at dette er en prinsipielt viktig sak, sier Nei til EU-lederen.

Ser fram til endelig avklaring

På motsatt side i saken står Staten, representert ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Han sier seg enig i at saken er prinsipielt viktig.

– På mer overordnet plan handler saken om rammene og terskelen for norsk deltakelse i særlig forpliktende internasjonalt samarbeid. Dette har lenge vært omstridt, både rettslig og politisk, og det er viktig at vi nå får en endelig og autoritativ avklaring fra Høyesterett, sier Sejersted.

– At landets øverste domstol avgjør saken i plenum, skjer ikke ofte og viser hvor prinsipiell den er.

Bakteppet er at vedtaket ble gjort med vanlig flertall da Stortinget i mars 2018 ga samtykke til å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS. Norsk tilslutning til Acer var en del av denne pakken.

Nei til EU mener myndighetsoverføringen i saken er så stor at vanlig flertall i Stortinget ikke er nok, og at Stortinget skulle ha fulgt Grunnlovens paragraf 115 i stedet. Den stiller krav om tre firedels flertall.

Regjeringsadvokaten har derimot forsvart Stortingets behandling av saken.

– Så får vi se om Høyesterett er enig eller ikke i den vurderingen, sier Sejersted.

– Det er en styrke ved den norske rettsstaten at man kan få prøvet slike spørsmål for domstolene, uansett hva utfallet måtte bli.

Uklare grenser

Et nøkkelbegrep i saken er ­«lite inngripende». Stortingets praksis har nemlig vært at når myndighetsoverføringen i en sak er lite inngripende, så kan den vedtas med vanlig flertall. Men hvor mye makt kan overføres før det blir mer enn lite inngripende?

Det har Høyesterett så langt ikke gitt noe klart svar på, mener jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

– Det går en grense, men de har ikke sagt hvor. Så ingen vet hvor grensa går, sier Holmøyvik til TV 2.

Han mener noe av det som er spesielt risikabelt, er når overføringen skjer litt etter litt, som tynne salamiskiver som til slutt samler seg i en tykk bunke.

Samtidig er ikke praksisen med å tillate «lite inngripende» myndighetsoverføring noe som kan leses direkte av Grunnloven, påpeker jussprofessoren.

– Man har tatt en spansk en i tolkningen, sier Holmøyvik.

Han får støtte av kollega Christoffer Conrad Eriksen, jussprofessor ved Universitetet i Oslo.

– Det er uklart hvor den grensa går, sier Eriksen.

– Det som står på spill, er de grunnleggende spillereglene for offentlig styring i Norge, advarer han.

Nye kamper i vente

De to jussprofessorene sier likevel de vil bli svært overrasket dersom Nei til EU vinner fram.

En viktig grunn til det er at Høyesterett allerede i 2021 satte godkjentstempelet på praksisen med å tillate såkalt lite inngripende myndighetsoverføring, den gang i forbindelse med en juridisk betenkning om EUs fjerde jernbanepakke.

– Det er lite trolig at Høyesterett vil tolke Grunnloven på en vesentlig annen måte nå, sier Eriksen.

Men uansett utfall kan nye politiske kamper være i vente. Acer-saken er ikke blitt noe mindre betent etter strømkrisen, og nå ligger EUs fjerde energimarkedspakke for tur – der enda noen salamiskiver med makt kan bli kappet av.

Så sent som i forrige uke vedtok Fellesforbundets landsmøte at Norge bør melde seg ut av Acer. Samtidig har Senterpartiet gjort det klart at partiet ikke vil la EUs fjerde energimarkedspakke passere i regjering, og at saken må behandles etter Grunnlovens paragraf 115, med krav om tre firedels flertall, i Stortinget.

Skulle Nei til EU vinne i Høyesterett, vil fjerde energimarkedspakke måtte skrinlegges umiddelbart, mener Frogner.

– Jeg tror saken vår vil ha stor betydning for Stortingets avståelse av suverenitet i framtida, litt uavhengig av hvordan det går, sier han.