FORSVARER: Tirsdag legger advokat Stian Kristensen frem Johny Vassbakks forsvar for retten. Blant annet leste han opp et oppsiktsvekkende brev. Foto: Frode Sunde/TV2
FORSVARER: Tirsdag legger advokat Stian Kristensen frem Johny Vassbakks forsvar for retten. Blant annet leste han opp et oppsiktsvekkende brev. Foto: Frode Sunde/TV2
BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN:

Dette står i det anonyme brevet

HAUGESUND (TV 2): Et anonymt brev kan få betydning for utfallet av rettssaken mot Johny Vassbakk (52). Hans forsvarer leste opp brevet i sin helhet for retten.

Tirsdag kunne TV 2 fortelle at Vassbakks forsvarer, Stian Kristensen, mottok et brev kun to uker før rettssaken begynte i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

I brevet varsler en anonym person om svært mangelfulle rutiner knyttet til sikring og håndtering av beslag i politiet på 1990-tallet.

Her er brevet i sin helhet:

Hei

Jeg var engasjert i politidistriktet 1995 da BirgitteTengs ble drept.

Det har blitt snakket mye om denne saken i årenes løp og noe av min informasjon er fortalt av andre.

Haugesund politistasjon hadde den gang ett teknisk rom som ble brukt til undersøkelse av sikret materiale, oppbevaring av alt beslaglagt gods innlevert av tjenestemenn døgnet rundt alle dager. Mener krim.tekniker og avdelingsleder skulle gå igjennom innkommet beslag påfølgende dag/dager.

Døren der var aldri låst eller lukket og alle ansatte kunne fritt gå inn dit.

De aller fleste kontol på stasjonen var ulåst og alle ansatte kunne hente og lese saker og dokumenter utenfor kontortid og i helger. Ingen kontroll.

Ansatte kunne møte opp på fritid og utenfor kontortid for å lese interessante saker.

Patruljer la selv gods og beslag ifra seg der de kunne finne en ledig plass på benk, bord eller gulv. Noen gang ble materiale også lagt direkte inn til leder av etterforskning/etterforsker.

Etter helger, høytider og mange/større saker kunne rommet være overfylt.

Sikret materiale/klær kunne ligge på gulvet på gråpapir til tørk og personell måtte skritte over for å komme seg rundt i rommet.

Siktede personer ble også tatt med inn i samme rom for sikring av foto og fingeravtrykk.

DNA og kontaminering var ukjent for de fleste og var helt til dels fraværende hos tjenestemenn i behandling av sikret materiale.

Sikret materiale og beslag kunne bli liggende der lenge uten å bli registrert i sak og kunne også bli kastet uten registrering. Ofte ble det aldri skrevet beslagsrapport eller rapport om sikret materiale eller rapporter ble skrevet i ettertid.

Beslag som ble registrert, ble flyttet til låst beslagsrom for oppbevaring.

Det var ikke uvanlig i ettertid å lete etter materiale som ikke var registrert/kastet.

Håndtering av beslag og sikret materiale var et problem i mange år etter dette og ble vel først noe orden på etter at BL (politiets interne system, journ. anm) ble tatt i bruk.

Antar du har dette, men ville hatt 100% kontroll på Birgittes klær fra åsted ev til Gades (laboratoriemedisinsk institutt ved Haukeland universitetssykehus, journ. anm) og ev tilbake til Haugesund politistasjon/annet tjenestested.

Beklager at jeg er anonym. Har ingen formening om skyldspørsmålet. Har ikke arbeidet med denne saken.

Grunnen til at brevskriveren er anonym er av hensyn til vedkommendes jobb. Under forsvarernes innledningsforedrag ble brevet hentet frem av forsvaret.

– Bevisverdien av en anonymt brev får være opp til retten å vurdere. Men det er viktig å få lest dette opp, fordi det går rett inn i kjernen av rutinene hos politiet i 1995, sier Kristensen.

I brevet skriver personen at vedkommende var engasjert i politidistriktet i 1995 da Tengs ble drept.

– Ansatte kom og gikk

Poenget til brevskriveren er at Haugesund politistasjon den gang hadde «ett teknisk rom som ble brukt til undersøkelse av sikret materiale».

Breviskriveren skriver at oppbevaring av alt beslaglagt materiale ble innlevert døgnet rundt.

Ifølge vedkommende var døren aldri låst eller lukket, og alle ansatte kunne gå fritt inn på rommet.

Brevskriveren beskriver også hvordan ansatte kunne komme og gå, også i helger, uten at det var noen kontroll med dette.

VIKTIG BEVIS: Dette er strømpebuksa som Johny Vassbakks DNA ble funnet på. Foto: Politiet
VIKTIG BEVIS: Dette er strømpebuksa som Johny Vassbakks DNA ble funnet på. Foto: Politiet

Brevskriveren forteller blant annet at pågrepne personer ble tatt med inn i beslagrommet.

Det står også at patruljer selv la gods og beslag fra seg der de kunne finne en ledig plass. Det kunne være på en benk, et bord eller på et gulv.

«Etter helger, høytider og mange/større saker kunne rommet være overfylt», heter det i brevet.

Det var ikke uvanlig i ettertid å lete etter materiale som ikke var registrert eller kastet, skriver vedkommende.

«Håndtering av beslag, sikret materiale var et problem i mange år etter dette», heter det i brevet.

– Viktig å lese opp

Tirsdagen er satt av til forsvarernes innledningsforedrag. Store deler av den tilmålte tiden brukes til å korrigere bildet som ble tegnet av påtalemyndigheten mandag.

Forsvarernes poeng med å lese opp brevet er å vise retten at politiet ikke hadde den samme kunnskapen om mulighetene for kontaminering og forurensning i 1995, som de har i dag.

– Retten må stille spørsmål ved oppbevaring av beslag, sier Kristensen.

Dette mener de er viktig i lys av at påtalemyndigheten mener strømpebuksa, der det avgjørende DNA-beviset er funnet, er forsvarlig oppbevart.

De bestrider politiets og påtalemyndighetens sentrale hypotese om at DNA-beviset ble avsatt i en blodflekk på strømpebuksa, i forbindelse med drapshandlingen.

TIL ANGREP: Vassbakks forsvarere, Stian Kristensen (t.v) og Stian Bråstein (t.h) har brukt tirsdagen på å angripe det mye omtalte DNA-beviset i saken. Foto: Frode Sunde / TV 2
TIL ANGREP: Vassbakks forsvarere, Stian Kristensen (t.v) og Stian Bråstein (t.h) har brukt tirsdagen på å angripe det mye omtalte DNA-beviset i saken. Foto: Frode Sunde / TV 2

I sitt innledningsforedrag brukte forsvarerne mye tid på å belyse mulighetene for at DNA-beviset enten er avsatt via oversmitte eller kontaminering.

– Ikke sammenlignbart

Kontaminering vil si at de profesjonelle aktørene, som etter at en straffbar handling har skjedd, har befatning med åstedet.

– Her må kunnskapen politifolkene hadde i 1995 vurderes. De hadde ikke kunnskap til å forstå sjansene for kontaminering, sier Kristensen.

Han ber retten være svært oppmerksom på at dagens krav til åstedshåndtering «ikke en er gang sammenlignbart med hvordan et åsted ble behandlet på i 1995».

Oversmitte vil si at DNA-beviset allerede var på offerets strømpebukse da drapet skjedde.

Det kan for eksempel skje ved at Vassbakk og Birgitte har tatt på en overflate eller et objekt. At de begge har vært innom samme offentlige toalett eller samme butikk. Det er kun et fåtall celler som skal til, sier Kristensen.