Dette spurte TV 2 dagligvarekjedene om – nekter å stille til intervju

Onsdag 1. februar kan turen på matbutikken bli betydelig dyrere.

Det er nå siste innspurt i forhandlingene mellom leverandørene og dagligvarekjedene om prissettingen på matvarer.

Både kjedene selv, og eksperter, har advart folk om dyrere mat.

Økte kraftig

I løpet av fjoråret økte prisene på mat og drikke med 11,5 prosent. Dette er mer enn den generelle inflasjonen i Norge.

I forbindelse med den varslede prisøkningen spurte TV 2 leserne om hva de ønsker å få svar på fra dagligvarekjedene.

Vi plukket ut en rekke spørsmål og spurte tre av de største aktørene om å stille til intervju, for å gi folk svar.

Men verken NorgesGruppen, Rema 1000 eller Coop var villige til å treffe oss, til tross for at de fikk spørsmålene på forhånd.

De begrunner tausheten med konkurranseloven.

– Det foregår et spill mellom dagligvarekjedene og regjeringen nå, som gjør det vanskelig for dem å uttale seg. De er sterkt begrenset av konkurranseloven, sier Ivar Fredrik Pettersen, Seniorrådgiver i Alo-analyse.

Tidligere har Pettersen jobbet i Nibio, et forskingsinstitutt som blant annet analyserer matvarepriser.

– Redde for å si noe feil

Han forklarer at dersom en leverandør signaliserer at prisene blir dyrere, vil kanskje andre store leverandører tenke at de kan heve sine priser.

Dette gjør at uttalelser fra både kjedene og produsentene potensielt kan føre til at prisene blir enda høyere, og at konkurransen svekkes.

– De er nok redde for å si noe feil. Både fordi kjedene nå overvåkes ekstra av konkurransetilsynet, men også fordi det er fort gjort å avsløre hvor mye makt de egentlig har.

Ifølge Pettersen er det historisk sett produsentene og økte importkostnader som har stått for prisøkningen på dagligvarer i Norge. Grossistene har stått for en moderat del av prisøkningen.

– Det er ingen tvil om at det er svært lønnsomt for disse kjedene å drive butikk, men jeg tror ikke at det er noen som tar ut en avkastning ut av proporsjoner som følge av dagens prisvekst.

Pettersen tror imidlertid at butikken kommer til å ta litt hardt i når de skal sette prisene 1. februar.

– De generelle kostnadene, blant annet gassprisene, er lavere nå enn i 2022. Noen vil nok bruke argumentet med at de må dekke inn for kraftkostnadene i fjor, men det er ikke et argument, mener jeg.

– Tjener ikke mer

Coop er den eneste dagligvarekjeden som valgte å svare på noen av TV 2s spørsmål på mail.

I mailen avviser kjeden at de tjener mer penger på prisøkningen og begrunner prishoppet med at bransjen fremdeles står i en unntakstilstand.

På spørsmål om hvem som sitter igjen med fortjenesten av økte utsalgspriser, og hvor mye det er snakk om, svarer Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, at matprisene i Norge har økt mindre enn i EU og våre nærmeste naboland.

– Vi tror ikke noen ledd i verdikjeden tjener mer penger i denne situasjonen. Det er også viktig å ha med seg at prisutviklingen på dagligvare over de seneste årene, har steget langt mindre enn den generelle prisveksten.

Kristiansen sier at vi fremdeles er i en unntakstilstand, der global inflasjon og usikkerhet om råvaretilgang gir uforutsigbare rammebetingelser.

– Prisøkninger på strøm, transport, råvarer og annet treffer hele verdikjeden, både produsenter, leverandørene og dagligvarekjedene.

– Øker ikke mer enn nødvendig

På spørsmål om hos hvilke produsenter kostandene øker mest, svarer Kristiansen at de ikke kan gå inn på dette grunnet konkurransehensyn. De ønsker heller ikke å kommentere hva slags matvarer som har den største prisøkningen.

– Det vi kan love er at Coop, som er eid av kundene, ikke øker prisene mer enn nødvending.

– I hvilke ledd stiger prisene mest?

– Det har ikke vi den fulle oversikt over. Verdikjeden er lang for mange av produktene, situasjonen er som sagt veldig uoversiktlig på grunn av pandemi og krigen og dette vil variere etter råvarene.

– Hva er deres svar til at matvareprisene rammer de med minst mest?

– Det er mange som nå opplever økte levekostnader, og vi har full forståelse for at de opplever situasjonen som krevende. Samtidig tror jeg de aller fleste ser at vi fortsatt er i en unntakstilstand, der global inflasjon og usikkerhet om råvaretilgang gir uforutsigbare rammebetingelser.

Ifølge kommunikasjonssjefen tjener ikke Coop mer penger som følge av økte matpriser.

– Tvert imot. Coop deler overskuddet med våre to millioner kunder, som er de som eier oss. Vi har også dramatisk økte kostnader og vesentlig lavere marginer enn våre konkurrenter og de store leverandørene.

Kristiansen skriver i mailen til TV 2 at de gjør det de kan for å holde mest mulig igjen på prisene.

– Vi ser en klar trend hvor kundene i økende grad handler våre billigste varer og de benytter seg i større grad av våre tilbud, kampanjer og medlemskuponger- og rabatter.

Det finnes derimot ingen begrensninger for hvor mye påslag kjedene kan legge på en matvare fra produsentleddet til forbruker.

– Men det er mange faktorer som spiller inn på prisfastsettelsen, ikke bare inn-pris til oss, men først og fremst den tøffe konkurransen som er i dagligvarebransjen.

Flere av TV2s lesere har spurt om hvorfor ikke mat som er bra for folkehelsen kan bli billigere. Til det svarer Kristiansen at Coop har foreslått at myndighetene kan redusere moms på sunne produkter som et tiltak.

– Vi har likevel mange sunne produkter til gode lave priser, både på fisk og frukt og grønt, skriver han.

– Vi skor oss ikke

NorgesGruppen, som blant annet eier Kiwi, Meny og Spar, ønsket ikke å svare på noen av TV 2s spørsmål, av hensyn til konkurranseloven.

Kommunikasjonssjef Kine Søyland kommer derimot med en generell uttalelse:

«Vi har stor forståelse for at man opplever at det er blitt dyrere å handle mat, for prisene har økt. Hovedårsaken til dette er at innkjøpsprisene fra våre leverandører har økt kraftig, samt at høye strømpriser har ført til økte kostnader på alt fra transport til butikkdrift. De økte kostnadene preger hele verdikjeden for mat.»

«Vi skor oss ikke på noen måte på denne situasjonen. Selv om prisene har gått mye opp, så er dette ikke noe vi tjener på. Vi får høye prisøkninger fra våre leverandører, som gjør at det blir dyrere å kjøpe inn maten. I tillegg har kostnadene til distribusjon, lager og spesielt strømforbruket i butikk gått mye opp. Til sammen gjør dette at lønnsomheten vår går ned. Jeg tror jeg snakker for alle aktører i bransjen når jeg sier at dette er en situasjon vi helst skulle vært foruten.»