Dette skjer med barnet

Norske kvinner ligger helt i verdenstoppen når det kommer til snusing. Nesten hver femte norske kvinne snuser, og slett ikke alle klarer å legge snusboksen til side under svangerskapet. Det kan bli skjebnesvangert for det nyfødte barnet.

En økning i risikoen for dødfødsel på over 40 prosent er bare en av en rekke konsekvenser.

– Hvis du kan forhindre en dødfødsel, hvis du kan forhindre at det nyfødte barnet blir sendt til intensiven i et forsøk på gjenoppliving på grunn av pustestans. Hvis man kan forhindre det ved å få frem disse resultatene, ja da er det verdt jobben.

Følges gjennom svangerskapet

Det sier lege og forsker Bendik Brinchmann. Han er en av en 14 norske forskere og leger ved Folkehelseinstituttet, Oslo vitenskapelige høyskole, Kreftregisteret og Oslo Universitetssykehus, som over flere år har samlet store mengder tilgjengelig informasjon og systematisk trukket ut og koblet sammen det som er relevant for det de letter etter. Utgangpunktet var rundt 2500 informasjonskilder.

Bendik Brinchmann har i dag en delt stilling mellom Folkehelseinstituttet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.

En viktig kilde han bruker som eksempel er svensk svangerskapskontroll.

– Som i Norge går også mødre i Sverige til jordmor eller fastlege for svangerskapskontroll. Da har man sett på første kontroll om de svarer ja eller nei på om de snuser. Så ser man videre på de som svarer ja, og fortsetter å snuse gjennom svangerskapet. Da ser man at disse forekomstene er høyere hos dem, forklarer Brinchmann.

Han understreker også viktigheten av å registrere hvordan det går med fødslene til de kvinnene som oppgir å ha snuset, men har klart å slutte da de ble gravide.

Økt fare for dødfødsler

– Dette er viktig, for i denne gruppen så er alle risikoene redusert, også til det normale.

Resultatet av dette omfattende arbeidet ble publisert i det medisinske tidsskriftet Addiction den 16. desember i 2022, under navnet «Use of Swedish tobacco during pregnancy: A systematic review of pregnancy and earliy life health risk»

Resultatene er alarmerende. Hos nyfødte av mødre som snuset mens de var gravide fant man at:

• Barna har gjennomgående lavere fødselsvekt
• Forekomsten av ekstrem for tidlig fødsel er 70 % høyere
• Forekomsten av pustestans er doblet
• Forekomsten av leppe/ganespalte er nesten 50 % høyere
• Forekomsten av dødfødsel er 43 % høyere

Effekten snus har på kroppen har vært et stridstema blant forskere i mange år. Denne studien viser imidlertid at snus har en langt mer dramatisk og skadelig effekt på fosteret i mors mage enn det har på mor selv.

– Det man vet fra forskning på kvinner som røyker, er at nivået av nikotin i morkaken og i fostervesken er høyere enn i blodet til mor. Så det ser ut til at nikotinen oppkonsentreres i fosteret. Det gjør det nok fordi nikotin ligner på stoffer som har viktige funksjoner for oss, forklarer Brinchmann.

Unge snuser mer

Etter hvert som flere og flere stumper røyken, stiger tallet på nordmenn som snuser. I følge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå oppgir 15 prosent av nordmenn mellom 17 og 64 år at de snuser. Tallet har aldri vært høyere.

I løpet av de ti siste årene har andelen som snuser daglig i aldersgruppen 25 til 34 år økt fra 12 til 25 prosent. Hver sjette kvinne i denne aldersgruppen er dagligsnusere.

Det er ikke alle som klarer å legge fra seg snusboksen når de blir gravide, men de norske tallene på dette er usikre.

Rundt to tusen hvert år

– For 2021 har vi tall på dette fra fødselsregisteret, og disse viser at oppunder 5 prosent snuste i forkant av graviditeten, og omkring 2 prosent av norske fødsler gjennomføres av mødre som snuser.

Det betyr at 1200 norske fødsler hvert år blir gjennomført av snusende mødre. Så vet vi ut i fra studier at dette blir kraftig underrapportert, kanskje opp mot 40 prosent, påpeker lege Bendik Brinchmann.

Det betyr at anslagsvis 2000 norske barn blir født av mødre som snuser hvert år.

Samtidig som stadig flere, også kvinner, begynner å snuse kommer det nye produkter på markedet som inneholder mer nikotin, merker som «extra strong» og «ultra strong». Disse kan inneholde mangedoblede nivåer av nikotin sammenlignet med den snusen mange har vært vant til.

Norge og Sverige er de eneste landene som har unntak fra det generelle forbudet mot snus i Europa.