SKJEBNEDØGN: SV og regjeringspartiene forhandler på overtid. SV-forhandler Torgeir Knag Fylkesnes sier de vil jobbe på spreng gjennom helgen. Foto: Terje Bendiksby/NTB
SKJEBNEDØGN: SV og regjeringspartiene forhandler på overtid. SV-forhandler Torgeir Knag Fylkesnes sier de vil jobbe på spreng gjennom helgen. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Statsbudsjettet:

Dette skjer hvis regjeringen ikke blir enige med SV

Regjeringspartiene Ap og Sp forhandler i helgen på overtid med SV for å bli enige om neste års statsbudsjett.

Det er fortsatt langt fra enighet mellom regjeringspartiene og SV i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

– Det er dessverre avstand på samtlige områder, sier SVs forhandler, Torgeir Knag Fylkesnes til TV 2.

Forhandlingene har pågått i snart tre uker. Partiene må bli enige innen torsdag neste uke, da budsjettet etter planen skal opp i Stortinget.

– Vår ambisjon er at det skal vedtas et budsjett da, sier Ap-forhandler Eigil Knutsen, som ser frem til å bruke kvelden på møtevirksomhet.

– Vi jobber med full fart her i Stortinget. Vi skal sitte nå på lørdagskvelden og kose oss med budsjettposter og inndekninger. Og det ser vi frem til.

STATSRÅDSSALEN: Bak denne døren skjer drakampene mellom SV, Ap og Sp, som sannsynligvis vil ende med et statsbudsjett for 2023. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
STATSRÅDSSALEN: Bak denne døren skjer drakampene mellom SV, Ap og Sp, som sannsynligvis vil ende med et statsbudsjett for 2023. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Kabinettspørsmål

Ettersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter i en mindretallsregjering må de forhandle med SV for å få flertall i Stortinget.

Det er – på tross av avstanden – mest sannsynlig at regjeringen kommer til enighet med SV innen fristen.

Hvis det ikke skjer har regjeringen begrensede muligheter, forklarer valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det som kan skje hvis de ikke blir enige er at regjeringen stiller kabinettspørsmål, og sier at de går av. Da kan SV redde dem ved å si at de stemmer subsidiært for regjeringens budsjett, sier Bergh.

På denne måten kan SV markere at de ikke synes budsjettet er godt nok, men bedre enn alternativet.

Dette skjedde i 2001. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) varslet at regjeringen ville gå av hvis de ikke fikk flertall for sitt budsjett. De ble reddet av Frp, som motvillig støttet budsjettet fordi de ikke ønsket et regjeringsskifte.

Rødt og Pasientfokus

Hvis SV ikke vil redde regjeringen kan Ap og Sp alternativt forsøke å finne flertall med andre partier.

Da har de i teorien flere muligheter.

– De kan for eksempel finne knepent flertall med Rødt og Pasientfokus, eller Rødt og MDG, sier Bergh.

Han skynder seg samtidig å si at det er vanskeligere å se for seg denne typen originale samarbeidskonstellasjoner når det gjelder statsbudsjettet som berører alle områder i norsk politikk, kontra enkeltsaker på et avgrenset område.

– Når det gjelder statsbudsjettet er det de politiske tyngdelovene og nærhet som gjelder, sier Bergh.

SV-seier om romfart

Selv om SV og regjeringspartiene langt ifra er enige om hele budsjettet, har de funnet sammen i en sak.

Regjeringen ville kutte i støtten til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i statsbudsjettet, men ble enige med SV om å snu og droppe kuttet.

I forslaget til statsbudsjett for neste år la regjeringen egentlig opp til å kutte støtten til ESA i perioden 2022–2030.

Nå vil Norge forplikte seg til å holde støtten på dagens nivå, som ligger på 161 millioner euro fordelt over hele perioden – altså i overkant av 1,6 milliarder kroner med dagens kurs.