Lønnsoppgjøret:

Dette kan få stor betydning for lønnen din

Årets lønnsoppgjør kan gi rekordresultat for mange norske lønnstakere.

KREVENDE: Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør i NAV, Ole Erik Almlid vet at årets hovedoppgjør blir krevende og at norske arbeidstakere forventer rause tillegg og økt kjøpekraft i år. Foto: Aage Aune / TV 2
KREVENDE: Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør i NAV, Ole Erik Almlid vet at årets hovedoppgjør blir krevende og at norske arbeidstakere forventer rause tillegg og økt kjøpekraft i år. Foto: Aage Aune / TV 2

Etter flere år på rad med reallønnsnedgang ligger det i år an til lønnstillegg godt over ventet prisstigning, og dermed økt kjøpekraft for brede arbeidstakergrupper i Norge. 

Førstkommende fredag presenteres tallgrunnlaget foran oppgjøret, den foreløpige rapporten fra det Tekniske Beregingsutvalget for Inntektsoppgjørene (TBU). 

Og det aller viktigste tallet er hva TBU tror prisstigningen blir i 2024. 

Mer å rutte med

Lønnstillegg over dette nivået vil gi økt kjøpekraft, og LO-lederen er fast bestemt på at sånn skal det bli i år.

– Vi mener jo at det er rom for reallønnsvekst for de fleste nå. Vi forholder oss til frontfagsmodellen, og at vi skal hente ut vår del av verdiskapningen i eksportindustrien. Nå går den godt, så vi kommer nok til å stille krav om det i representantskapet i LO i neste uke, sier Følsvik til TV 2. 

HØYT PRESS: Fengselsbetjent Vilde Selena Mæhre i Oslo fengsel har en grunnlønn på 420.000 kroner i året. Hun synes det er altfor lavt. Foto: Aage Aune / TV 2
HØYT PRESS: Fengselsbetjent Vilde Selena Mæhre i Oslo fengsel har en grunnlønn på 420.000 kroner i året. Hun synes det er altfor lavt. Foto: Aage Aune / TV 2

Men i Oslo fengsel er man ikke fornøyd med økt kjøpekraft på linje med andre grupper. Fengselsbetjent Vilde Selena Mæhre (27) har tre års utdannelse og har vært fast ansatt i ett år. 

Hun har en grunnlønn på 448.000 kroner. Selv med ulempetillegg for mye kvelds- og helgejobbing, blir årslønna likevel under 500.000 kroner. 

Hun synes det er altfor lite.

– Vår utdannelse er ettertraktet. Vi kan jobbe med barn og unge, forebygging eller – med litt tilleggsutdannelse – på Nav og tjene mye bedre enn vi gjør her i fengselet. Jeg har mange kolleger som har gjort det, sier hun til TV 2. 

Krever mer til fengselsbetjentene

Hennes hovedorganisasjon, YS, vil i år stille krav om at ansatte i fengslene skal få mer enn frontfagsrammen. 

Forbundsleder Hans-Erik Skjæggerud viser til at fengselssektoren er underbemannet og opplever stort frafall av ansatte. 

– Fengselsansatte gjør en veldig viktig jobb. Hvis vi ikke klarer å snu denne trenden og få hevet lønnsnivået, vil norske fengsler tømmes for ansatte. Det vil ikke jeg, og det tror jeg heller ingen andre i samfunnet ønsker, sier Skjæggerud.

UØNSKET TREND: Forbundsleder Hans-Erik Skjæggerud mener at norske fengsel vil tømmes for ansatte hvis ikke noe gjøres. Foto: Aage Aune / TV 2
UØNSKET TREND: Forbundsleder Hans-Erik Skjæggerud mener at norske fengsel vil tømmes for ansatte hvis ikke noe gjøres. Foto: Aage Aune / TV 2

Dårlig samvittighet

Oslo fengsel er stappfullt, med et belegg på over 95 prosent. 

Vilde Selena Mæhre forteller at dette legger et voldsomt press på både ansatte og innsatte.

– Det blir mye innlåsing. Jeg går ofte hjem etter jobb med dårlig samvittighet for at de innsatte låses inn, og at vi ikke klarer å gi dem den oppfølgingen og det tilbudet som trengs for at de en dag kan komme ut og bli en god nabo, slik vi lærte på skolen, sier Mæhre mens hun viser frem luftecellen for de fangene som sitter på isolasjon. 

De får frisk luft gjennom sprinkler i taket, en time hver dag. Fengselet holder til i et tidligere bryggeri, og bærer preg av alder og slitasje – og lite praktiske planløsninger. 

– Oslo fengsel er gammelt, men jeg har jo hatt praksis i andre og mer moderne høysikkerhetsfengsler, og situasjonen var den samme der: For lite folk og mange som ønsker seg over i annen jobb, sier Mæhre.

De unge forsvinner ut

Hovedtillitsvalgt for de fengselsansatte i Kriminalomsorgens Yrkesforbund  ved Oslo fengsel, Anne Vibkjær Johansen, bekrefter Mæhres fremstilling. 

MISTER DE YNGSTE: Tillitsvalgt for de YS-organiserte i Oslo fengsel, Anne Vibkjær Johansen, mener rekrutteringsproblemene og arbeidspresset for de ansatte har blitt merkbart verre de fire siste årene. Foto: Aage Aune / TV 2
MISTER DE YNGSTE: Tillitsvalgt for de YS-organiserte i Oslo fengsel, Anne Vibkjær Johansen, mener rekrutteringsproblemene og arbeidspresset for de ansatte har blitt merkbart verre de fire siste årene. Foto: Aage Aune / TV 2

– Jeg er aller mest bekymret for rekrutteringen. Jeg og kolleger i min alder skal jo snart slutte uansett, men nå opplever vi at det er de unge som forsvinner. De tjener bedre andre steder, og har en voldsomt krevende og stressende arbeidshverdag. Vi håndterer folk med store problemer, ofte utagerende og vanskelige, og vi er for få, sier Johansen.

Fengselsbetjenter har lønn under utdannelsen, men dette alene er likevel ikke nok til å sikre rekruttering til yrket. 

Ifølge Johansen har yrket i perioder vært mer populært. 

Når politikerne har satset på forebyggende arbeid, eller iverksatt særlige tiltak etter fengselsdrap eller andre alvorlige hendelser, har forholdene for de ansatte blitt bedre.

– Men jeg har merket at de siste fire årene har det gått gradvis nedover. Vi som jobber i fengsel trenger et løft i år, og lønn er viktig, sier Vibkjær Johansen.

Elsker jobb og kolleger

Vilde Celine Mæhre sier at hun elsker jobben sin og kollegene. Og av og til føler hun at hun utgjør en forskjell. 

– Når vi får inn en sliten kar fra gata og kan hjelpe ham til å få litt utdannelse, et sted å bo og kanskje til og med en jobb, er det veldig givende. Men vi lykkes altfor sjelden, dessverre.

PÅ SAMVITTIGHETEN LØS: – Jeg har ofte dårlig samvittighet etter jobb. Det blir for mye innlåsning. Vi er for få, og det går utover tilbudet til de innsatte, sier Vilde Selena Mæhre. Foto: Aage Aune / TV 2
PÅ SAMVITTIGHETEN LØS: – Jeg har ofte dårlig samvittighet etter jobb. Det blir for mye innlåsning. Vi er for få, og det går utover tilbudet til de innsatte, sier Vilde Selena Mæhre. Foto: Aage Aune / TV 2

Rapporten fra TBU på fredag er startskuddet for årets lønnsoppgjør. Tirsdag neste uke vedtar LOs representantskap sin kravformulering foran oppgjøret. Deretter vil de øvrige arbeidstakerorganisasjonene gjøre det samme. 

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har sitt representantskapsmøte den 7. mars.

Årets oppgjør blir etter alt å dømme forbundsvist. Det betyr at Fellesforbundet i LO og NHO-foreningen Norsk Industri, det såkalte frontfaget, starter forhandlingsløpet. 

Og resultatet disse to blir enige om skal etter den såkalte frontfagsmodellen være retningsgivende for alle andre påfølgende oppgjør i både privat og offentlig sektor. 

Streik i fjor

I fjor endte tariffoppgjøret med streik i LO. Streiken ble avsluttet ved at partene ble enige om en ramme på 5,2 prosent i lønnsøkning. De ansatte i staten fikk det samme. 

På det tidspunktet trodde begge parter at dette ville sikre reallønnsøkning, men konsumprisindeksen økte enda mer, så det ble likevel reallønnsnedgang for store grupper. 

Kommunalt ansatte fikk en ramme på 5,4 prosent i fjor. Heller ikke det ga økt kjøpekraft for de fleste. Derfor er det ventet at alle arbeidstakerorganisasjonene i år vil kreve solide tillegg. Og for YS vil det altså bli krevd enda mer til de ansatte i fengslene.  

Støre optimist

Etter mandagens møte med partene i arbeidslivet sa statsminister Jonas Gahr Støre at det ligger an til at store grupper får økt kjøpekraft i år.

– Alle tall og beregninger tyder på at prisstigningen er i ferd med å avta og at mange går i pluss etter lønnsoppgjøret i år. Og det tror jeg er viktig for økonomien og for stemningen i arbeidsmarkedet. At folk får igjen for arbeidsinnsatsen sin. Men det er partene som skal forhandle, understreker statsministeren. 

KREVENDE: LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er rom for økt kjøpekraft i år. NHO-sjef Ole Erik Almlid innrømmer at deler av industrien går godt, men ikke alle. Foto: Aage Aune / TV 2
KREVENDE: LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er rom for økt kjøpekraft i år. NHO-sjef Ole Erik Almlid innrømmer at deler av industrien går godt, men ikke alle. Foto: Aage Aune / TV 2

NHO-sjef Ole Erik Almlid forsøker på sin side å nyansere bildet av en eksportindustri som håver inn store overskudd for tiden, og dermed tåler store lønnstillegg. 

– Det økonomiske bildet er ikke entydig. Viktige næringer opplever store problemer, for eksempel bygg og anlegg. Vi har stort sprik mellom ulike næringer og bedrifter i NHO, sier Almlid. 

Han håper det ender med et lønnstillegg som alle kan leve med. 

– Det har vi fått til før, og det har gitt en relativt lik og god lønnsutvikling i både offentlig på privat sektor i Norge i mange år, sier Almlid. 

Fellesforbundet skal etter planen overlevere sine endelige krav til motparten Norsk Industri om en måned, den 15. mars.