AVHØRT: Nye avhør av Jan Helge Andersen (41) har vært sentralt i den nye Baneheia-etterforskningen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
AVHØRT: Nye avhør av Jan Helge Andersen (41) har vært sentralt i den nye Baneheia-etterforskningen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
BANEHEIA:

Dette har politiet funnet ut

Nye DNA-funn, en ukjent voldtektsanklage og hvordan «Er Jan Helge også pågrepet»-uttalelsen ble til, har stått sentralt i den nye Baneheia-etterforskningen.

Til tross for at både politiet og påtalemyndigheten i Agder var sterkt imot, fikk Viggo Kristiansen i februar i fjor saken sin gjenåpnet.

Den «nye» etterforskningen av Baneheia-saken ble overført til en gruppe på rundt ti personer i Oslo politidistrikt.

Tusenvis av sider med gamle etterforskningsdokumenter ble gjennomgått. Slik fikk de oversikt over alle bevegelser og observasjoner i Baneheia den kvelden da drapene skjedde.

Så startet de sine egne undersøkelser.

Andreas Schei, en av to statsadvokater som har stått i spissen for etterforskningen, var tydelig på at oppgaven de hadde foran seg var voksen:

– Det er ikke som i dag, der vi i stor grad kan kontrollere folks bevegelser opp mot overvåkningsbilder, teledata, korttransaksjoner og bompasseringer, sa han i april 2021.

I SPISSE: Statsadvokat Andreas Schei har sammen med sin kollega, Johan Øverberg, ledet etterforskningen. Foto: Terje Pedersen / NTB
I SPISSE: Statsadvokat Andreas Schei har sammen med sin kollega, Johan Øverberg, ledet etterforskningen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Likevel har de gjort en rekke funn, og tidligere denne uken kunne TV 2 melde at de tekniske undersøkelsene er fullført.

Fredag annonserte Oslo statsadvokatembeter at de har sendt fra seg sin innstilling til Riksadvokaten.

Delt inn i prosjekter

Politiet har jobbet med to hovedhypoteser:

  • At Jan Helge Andersen var alene om drapene og at han uriktig har snakket Viggo Kristiansen inn i saken.
  • At Viggo Kristiansen deltok i voldtektene og drapene i Baneheia.

I store etterforskninger som denne er det vanlig at politiet deler inn gjøremålene i ulike prosjekter, der etterforskerne får ansvar for egne områder.

Frem til dette punktet hadde de to store stridstemaene i saken handlet om mobiltrafikk til og fra Kristiansens telefon i tidsrommet da drapene skjedde, og et nå svært svekket DNA-bevis.

Dermed var det naturlig for politiet å se på mulighetene for å kunne finne nye svar knyttet til dette.

Noe av det første de gjorde, var å sette i gang et DNA-prosjekt, som skulle vise seg å gi oppsiktsvekkende resultater.

Nye DNA-funn

Også i andre gamle drapssaker har det vist seg at det er mulig å få håndfaste beviser, gjennom å gjøre nye DNA-analyser av spor som ble sikret for lenge siden.

Både Kristin Juel Johannessen-saken og Birgitte Tengs-saken er relativt nye eksempler på dette.

I Baneheia-saken ble det både gjennomført undersøkelser av gamle prøver, samt av biologisk materiale som aldri hadde vært under lupen.

ANALYSERT: Politiet har gjort flere DNA-undersøkelser i saken. Også av prøvene som ble sentrale under rettssakene. Foto: Kristian Myhre / TV 2
ANALYSERT: Politiet har gjort flere DNA-undersøkelser i saken. Også av prøvene som ble sentrale under rettssakene. Foto: Kristian Myhre / TV 2

På høsten i fjor fikk politiet sitt første, store gjennombrudd.

Nye analyser viste at DNA fra Jan Helge Andersen var funnet seks steder på Lena Sløgedal Paulsen, jenta han ble frikjent for å ha drept.

Basert på hvor funnene ble gjort, fikk politiet grunn til å tro at Andersen hadde spilt en mer sentral rolle enn hva han selv har forklart.

Med dette mente også politiet å kunne knytte ham til begge de avdøde jentene.

Ut i Europa

Etterforskerne strakk seg langt for å gjøre de DNA-undersøkelsene som var mulig å gjøre.

Blant annet henvendte de seg til en rekke institutter i Europa, for å høre om de trodde det var mulig å undersøke sædceller som hadde ligget klemt mellom såkalte mikroskopiglass siden år 2000.

Oppdraget havnet til slutt i Sveits, og ble beskrevet som banebrytende innen DNA-testing.

I august i år ble det imidlertid klart at sædcellene ikke lot seg analysere.

Dermed ble DNA-prosjektet avsluttet og politiet konkluderte med at det ikke finnes noen tekniske bevis som knytter Kristiansen til åstedet eller ofrene.

Ikke mulig å rekonstruere

Samtidig som DNA-prosjektet høstet frukter, viste det seg vanskeligere med undersøkelser knyttet opp mot mobilbeviset.

Dette var noe de også var forberedt på før de begynte.

Mobilbeviset, som i korte trekk dreier seg om fire tekstmeldinger til og fra Kristiansens telefon i tidsrommet det antas at drapene skjedde, skapte hodebry for påtalemyndigheten da saken var oppe for retten.

Alle meldingene gikk via basestasjonen EG_A, som var den dominerende ved Kristiansen bolig, der han hevder å ha oppholdt seg.

Flere eksperter har undersøkt dekningsforholdene, men ingen har klart å oppnå kontakt med denne basestasjonen fra åstedet.

I slutten av november bekreftet statsadvokat Schei at de ikke hadde lyktes med å rekonstruere mobilbeviset.

Konfrontert i avhør

I tillegg til tekniske undersøkelser, har politiet gjennomført flere nye avhør, både av Kristiansen og spesielt av Andersen.

Sistnevnte har gjennom hele denne perioden fastholdt sin forklaring om at han ikke var alene i Baneheia.

I midten av oktober, på politihuset i Oslo, ble Andersen konfrontert med de nye DNA-funnene.

Her forklarte Andersen at han ikke vet hvordan sporene ble avsatt, og at han i så fall må ha «blacket ut». Han lanserte også en teori om at hans DNA kan ha blitt overført fra Kristiansen, til ofrene.

Avhøreren ba ham forklare hva han legger i «blacket ut».

Ifølge avhørsrapporten, som TV 2 har sett, svarte Andersen at han ikke kan «finne noe i hodet sitt som kan tilsi at han har begått overgrep mot to jenter».

Med «blacket ut» mente han at «han ikke husker, altså at det er helt borte», ifølge rapporten.

I OSLO: Andersen har vært inne til avhør en rekke ganger. Senest i midten av juni i år. Foto: Frode Sunde / TV 2
I OSLO: Andersen har vært inne til avhør en rekke ganger. Senest i midten av juni i år. Foto: Frode Sunde / TV 2

Ukjent voldtektsanklage

I tillegg til DNA-undersøkelser, avhør, befaring på åstedet, kartlegging av observasjoner og ulike knivundersøkelser, har det dukket opp flere opplysninger som politiet har interessert seg for.

Et av funnene gjorde at Spesialenheten for politisaker endte med å åpne etterforskning mot en eller flere personer i Agder politidistrikt.

I februar i år ble det kjent for offentligheten at Andersen ble anmeldt for overgrep i 2009.

Forholdene skal angivelig ha skjedd i tiden før drapene og voldtektene i Baneheia – og ble henlagt fordi politiet mente Andersen uansett måtte ha vært under den kriminelle lavalder.

Anmeldelsen står imidlertid i rak kontrast til det påtalemyndigheten skrev i sine påtegninger til Gjenopptakelseskommisjonen, da de skulle ta stilling til om Kristiansens sak skulle tas opp på nytt eller ikke:

Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig.
Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen

I avhør nektet Andersen for at voldtekten fant sted.

Sterke reaksjoner

Det var en ren tilfeldighet at Oslo-politiet kom over anmeldelsen, og i mai kunne TV 2 avsløre at kvinnen mottok 200.000 kroner i voldsoffererstatning.

Nemda mente at det var «klart sannsynlig» at Andersen hadde voldtatt henne.

At ingen av disse opplysningene lå i dokumentasjonen sendt til Gjenopptakelseskommisjonen, fikk flere fremtredende eksperter til å reagere sterkt.

– Det er svært betenkelig at denne informasjonen kommer opp så sent, uttalte Ivar Fahsing ved Politihøgskolen, som blant annet har skrevet politistudentenes lærebok om etterforskning og har en doktorgrad i beslutningspsykologi.

– Svært uheldig

Dagen etter TV 2s avsløringer gikk førstestatsadvokaten i Agder, Erik Erland Holmen, ut med en redegjørelse, der han rettet kritikk mot sitt eget politidistrikt.

I uttalelsen skrev Holmen at opplysningene om 2009-saken ikke var blant dokumentene de fikk oversendt fra Agder-politiet, og at politiet heller ikke opplyste dem om saken.

– Det er svært uheldig, skrev førstestatsadvokaten til TV 2.

Politimester i Agder, Kjerstin Askholt, medga at statsadvokatembetet burde fått informasjon om saken.

– Basert på det jeg har fått kjennskap til så er det min vurdering at statsadvokaten burde blitt informert om den i påtegningen, sa politimesteren.

«Er Jan Helge også tatt?»

I tillegg til dette har politiet undersøkt flere opplysninger som ikke tidligere har vært kjent for aktørene i saken, eller for offentligheten som sådan.

Særlig to opplysninger fra pågripelsen har stått sentralt.

Kristiansen og Andersen ble pågrepet samtidig, men på to ulike adresser i Kristiansand.

Like etter at Kristiansen ble pågrepet, sa han til politiet: «Er Jan Helge også tatt?», noe som har blitt oppfattet som svært mistenkelig.

PÅGREPET: Slik så VGs forside ut dagen etter at de to ble pågrepet. Foto: Faksimile / VG
PÅGREPET: Slik så VGs forside ut dagen etter at de to ble pågrepet. Foto: Faksimile / VG

TV 2 kjenner imidlertid til rapporten til en av betjentene som deltok i pågripelsen. Denne er skrevet mindre enn to timer etter at de satt håndjern på Kristiansen.

Politimannen skriver at han og kollegaen legitimerte seg før de opplyste Kristiansen om at han var pågrepet.

«Han spurte umiddelbart hva det gjaldt og fikk da beskjed om at vi ville gjøre ham kjent med grunnlaget for pågripelsen ute i bilen», heter det i rapporten.

Dette sto på arket

Videre ble Kristiansen plassert i baksetet i den sivile politibilen før han fikk opplest beslutningen om hvorfor han ble pågrepet og beslutningen om at politiet skulle ransake boligen hans, ifølge rapporten.

Etter å ha fått opplest dette, reagerte Kristiansen på en «kald og rolig måte» før han kom med utsagnene som politiet har merket seg, blant annet «Er Jan Helge også tatt?»

TV 2 sitter på dokumentet som ble lest opp for Kristiansen i politibilen. Det har overskriften «Beslutning om pågripelse og ransaking».

På arket, som er underskrevet av daværende politiinspektør Arne Pedersen, står det at han er siktet for drap med følgende begrunnelse:

«Fredag 19. mai 2000 om kvelden i Baneheia i Kristiansand drepte han sammen med Jan Helge Andersen ved bruk av kniv Lena Sløgedal Paulsen f. 14.05.90 og Stine Sofie Sørstrønen f. 10.05.92, samt deltok i voldtektene».

Fant ladd våpen

Dermed tyder rapporten fra politimannen som deltok i pågripelsen på at Kristiansen stilte spørsmålet «Er Jan Helge også tatt?», etter at politiet hadde lest opp beslutningen om pågripelse der også navnet til Jan Helge Andersen står.

Det er også avdekket av politiet fant et ladd våpen, som stod ved senga til Andersen da han ble pågrepet. TV 2 har tidligere skrevet hvordan politiet fikk dårlig tid med å sette på ham håndjern.

En siste ting som er kommet frem, er at tidligere kriminalsjef og ansvarlig for Baneheia-saken tidlig på 2000-tallet, Arne Pedersen, mener at Kristiansen og Andersen var sammen i Baneheia kvelden før drapene.

Oslo-politiet har imidlertid avdekket at dette neppe kan stemme. De ringte nemlig til Agder fotballkrets og fikk tak i et dommerkort, som viser at Viggo Kristiansen spilte bedriftsfotballkamp denne kvelden.

Kampstart var 19.20 og oppgjøret ble spilt på Hæstadsletta, som ligger en snau halvtimes kjøring fra boligen til Kristiansen. Hans lag tapte kampen 9-2 og ifølge dommerkortet var Kristiansen oppført som spiller nummer fem.

Tidligere på dagen mener politiet at han var på jobb.

Nå, som saken er oversendt fra statsadvokatene, er det altså opp til landets øverste påtalemyndighet å avgjøre hva som blir enden på Baneheia-saken.

TV 2 har vært i kontakt med Andersens forklaring, Svein Holden, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

En avgjørelse er ventet i løpet av høsten.