Dette gjør du ved langvarig strømbrudd

Se for deg at strømmen går der du bor. Alt elektrisk utstyr slutter å virke. Kanskje varmen forsvinner.

Hvor lenge kunne du klart deg uten hjelp?

Strømbrudd kan forårsakes av en rekke ting. Dårlig vær, flom og ras er blant hovedårsakene. Men sabotasje og hacking er heller ikke helt usannsynlig.

Prioriterer helse og liv

Dersom samfunnet skulle bli rammet av strømbrudd har myndighetene klare prioriteringer.

– Kommunen og nødetatene må prioritere de som trenger mest hjelp først. Et langvarig strømbrudd kan også føre til materielle skader, men i en akuttsituasjon der det er mangel på ressurser, så vil liv og helse prioriteres.

Det sier Agnar Christensen, kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hvis strømmen går må vi altså stort sett klare oss på egenhånd.

– Hvis du er frisk og kan ta vare på deg selv, bør du være forberedt på å klare deg en stund uten strøm. Det kan være kjedelig og mindre behagelig enn ellers, men så lenge liv og helse ikke er i fare, så blir din komfort lavere prioritert enn for eksempel en person som trenger pustemaskin, sier Christensen.

TV 2 har vært i kontakt med beredskapsenhetene i flere av landets største kommuner.

Bergen har en rekke beredskapsplaner, men innholdet i dem er taushetsbelagt.

Beredskapssjef Rune Bratland sier kommunen prioriterer liv og helse dersom Bergen skulle bli mørklagt.

– Klarer de aller fleste å hjelpe seg selv, er det offentlige bedre rustet til å ta vare på de mest sårbare, sier han.

Sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim, Camilla Renate Storseth Moe, forteller at kommunen blant annet har tilgjengelige nødaggregat ved kritiske funksjoner.

– Ved langvarig strømbortfall vil kommunen sette kriseledelse og det vil bli sett til tiltakskortet for denne type hendelse, sier hun.

Moe forklarer at dette såkalte «tiltakskortet» flere punkter basert på hvor alvorlig det eventuelle strømbruddet er.

– Jeg kan nevne alt fra tett dialog med energiselskapet, kartlegging av kritiske brukere, utkjøring av mat, vann med mer, koordinere og planlegge informasjonstiltak mot befolkningen. Tett dialog med samvirkeaktører som Statsforvalter og nødetater er også helt nødvendig.

Slik kan du forberede deg

Så, hvordan forbereder man seg på å klare seg best mulig ved et strømbrudd hjemme?

En av hovedutfordringene oppstår på kjøkkenet.

– Ved et langvarig strømbrudd kan det være fint å ha en plan for å varme mat. For eksempel middagshermetikk, suppeposer eller tørket turmat. Grill eller kokeapparat som ikke går på strøm er gode alternativer, sier Christensen.

Alternative strømkilder til mobilen eller PC-en kan også være lurt.

– For å holde seg orientert om hva som skjer, og for å holde kontakt med venner og familie, kan det være lurt med en ladet batteribank.

DSB ber oss også tenke over hvordan beholde varmen hvis strømmen forsvinner. Her har de som eier vedovn eller peis et fortrinn.

– Hvis du bare har elektrisk oppvarming der du bor, så bør du ha en plan for å holde varmen hvis strømmen skulle bli lenge borte. Varme klær, tepper og soveposer kan gjøre nytten en stund, men er det veldig kaldt kan du trenge en alternativ varmekilde som en gass- eller parafinovn, sier Christensen.

Han legger til at kan kan være lurt å snakke med naboer, venner eller familie.

– Hvis du ikke vil klare å holde varmen om strømmen blir borte, så bør du avtale med noen du kjenner at du kan komme dit hvis du skulle trenge det.

Mental beredskap

I november i fjor ble mange i Sør-Norge strømløse etter uvær. Flere tusen husstander var uten strøm lenge, og nødnettet var nede.

I en fersk rapport ber Statsforvalteren i Innlandet folk være bedre «mentalt» forberedt på strømbrudd.

«Det vil si at alle har tenkt igjennom hva det betyr å ikke ha kontakt med omverdenen, og hva man skal foreta seg om man trenger øyeblikkelig hjelp», heter det i rapporten.

Agnar Christensen i DSB mener denne mentale beredskapen er viktig.

– En viktig del av egenberedskapsarbeidet er å tenke gjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det.

Hvis det er utstyr man planlegger å bruke i en nødsituasjon, bør man være kjent med hvordan det brukes, og sørge for at det virker.

– Denne typen planlegging kan bidra til at man blir mentalt forberedt på at ting kan skje, og at du dermed blir bedre rustet til å håndtere situasjonen når noe skjer, sier Christensen.

– Liten sannsynlighet

Vi er heldigvis ikke helt alene hvis vi skulle blitt strømløse.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier de jobber mye med å forebygge, og fikse langvarige strømbrudd.

– Sannsynligheten for at store områder står uten strøm i lengre tid, er liten, sier Eldri Holo, seksjonssjef i NVE.

Det har å gjøre med hvordan kraftsystemet er bygget opp.

– Kraftproduksjonen er spredt utover, og kraftnettet er laget slik at det er flere veier for strømmen. Til sammen gir dette et robust system, sier Holo.

Hun legger til at NVE også stiller krav til sikring og om beredskap. Både nettselskaper og produsenter er pliktet til å ha folk og materiell for å reparere feil.

– Ved strømbrudd må også nettselskapene sørge for gjenoppretting, og de får kostnader dersom strømmen ikke leveres, sier Holo.

NVE står fortsatt i laveste beredskap, men på grunn av dagens sikkerhetssituasjon har de intensivert samarbeidet med både kraftforsyningen og en rekke myndigheter.

– Vi er tilsynsmyndighet og kontroller selskapene for å se at de har beredskapen er i orden. Inntrykket er at kraftbransjen er veldig opptatt av sikkerhet og beredskap, sier Holo.