Dette er varselsignalene på utbrenthet du bør ta på alvor

Veldig mange av oss vil i løpet av livet kjenne på følelsen av å være utbrent, enten som følger av jobb, hendelser på hjemmebane eller gjerne en kombinasjon av begge deler.

Stadig flere nordmenn kjenner altså på en følelse av å ikke mestre hverdagen, og blir utbrent. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra NAV.

Fra 2020 til 2022 økte utbetalingene av sykepenger knyttet til blant annet utbrenthet med over 700 millioner.

Utbrenthet er ikke en egen kategori hos Helsedirektoratet og NAV, men går under psykiske plager og symptomer. Statistikken viser derfor sykdom som gjelder andre forhold enn bare utbrenthet.

– Det er ganske dramatiske greier

Ole Magnus Vik er psykolog og filosof og har skrevet en kronikk på psykologisk.no, som startet slik:

«Dessverre, og heldigvis, er vi laget slik at vi kan dra energimastercardet og bruke mer krefter enn vi egentlig har når det røyner på. Men lånt energi har også skyhøye renter».

Til slutt vil det si stopp for mange, og man vil oppleve å bli utbrent. Psykologen mener at vi må slutte å skille mellom hode og kropp.

– Det er en fysisk sykdom, og det er en psykisk tilstand. Vi må slutte å skille mellom hode og kropp. Hodet sitter på kroppen, hjernen slutter i tærne, sier psykologen og filosofen til God morgen Norge.

Utbrenthet er et sekkebegrep med en rekke årsaker og symptomer, både mentale og fysiske, forklarer psykologen videre:

– Hvis vi bruker mer energi over tid, enn det vi har tilgjengelig, så vil vi oppleve noen symptomer. Disse symptomene kaller vi for utbrenthet, selv om det ikke er en diagnose i ordets forstand.

Tegnene kan variere, men det mest tydelige er utmattelse.

– Det er en utmattelse som ikke går over, selv om vi tar en ferie eller helg. Det er noe som krever at vi endrer på hvordan vi møter verden, uten at hvile vil fjerne symptomene.

Man kan også oppleve at man glemmer ting og får problemer med konsentrasjonen.

– Det kan være et kjennetegn, men det kan også være tegn på depresjon og andre ting. De tidlige tegnene er vanskelig å skille mellom.

På et tidspunkt tar energien slutt.

– Det er ganske dramatiske greier, det kan inntreffe ganske kjapt, fra én dag til en annen. Da er det som folk forteller om: de møter veggen. Det kan oppleves slik, at man metaforisk sett, springer inn i en vegg og stopper helt opp.

Fallgruvene

Han mener det veldig ofte handler om én ting: Vi gaper over for mye i livene våre.

– Vi lever livene våre på visse måter. Vi har visse livsstrategier og livsholdninger og de fungerer helt greit, så lenge vi har medvind og solskinn. Så kommer det en, eller ofte flere enn en, livskrise, og da rakner prosjektet, sier han og forteller videre:

– For noen er det utløst av en livskrise, for andre er det noe som gradvis utvikler seg.

Psykologen forteller at utfordringen, for mange, kan være å unngå at det skjer igjen.

– Det å havne i en slik tilstand kan veldig fint behandles, og de fleste vil komme seg videre. Problemet er ofte ikke å komme ut av de symptompregete fasene. Problemet er heller å forebygge at det skjer på nytt.

For å unngå nettopp det må man orke, og tørre, å stille seg selv de vanskelige spørsmålene:

– For få til det så er min erfaring og min mening at vi må utforske hvilke premisser vi lever livene våre ut i fra, sier han og utdyper:

Legen sa alt var i orden. Men Nicolai (33) nektet å slå seg til ro

– For å leve godt så tror jeg det er viktig å tenke på at vi må skru av autopiloten. Vi kan ikke bare ukritisk akseptere de ideene folk har om hvordan man skal leve godt, vi må finne vår egen vei.

Og da må man ofre noe, mener han.

– For mange vil det handle om å erkjenne at for å få det bra, så må man ofre noe. Ofte er det man må ofre også veldig bra. Vi må gi fra oss noe, for mange vil det være å gi slipp på en betydningsfull rolle, sier han og fortsetter:

– Og innse at hvis jeg skal gjøre kjempekarriere, og investere masse tid og energi, så må jeg kanskje akseptere at jeg vil bli en litt dårligere venn, far, mor eller familiemedlem.

– Det kommer veldig an på personen, hvor mye og hvor dypt man er villig til å gå og ofre. Hvor mange vonde spørsmål du er villig til å stille deg selv.

Skam over å ikke mestre livet

Han understreker at det er veldig ulikt fra person til person hvor raskt man kommer seg ut av utbrentheten.

– Det kan vare i mange år, og det kan komme igjen. Men hvis man jobber med hvordan man forholder seg til seg selv og verden, så er dette mulig å bli kvitt.

Disse symptomene må unge kvinner i arbeidslivet være obs på

Når man opplever å være utbrent, bør mange også trappe ned på trening og sosiale ting. Ting man kanskje tror gir påfyll, gjør ikke alltid det, ifølge psykologen.

– Det er viktig å huske på at vi får ikke energi av å bruke energi. Man kan ikke trene seg til mer energi. For mange vil det være å redusere mengden aktivitet. Og det å være sammen med andre, er både en velsignelse og forbannelse. For mange vil det å ha mindre kontakt med mennesker rundt seg være det beste.

Psykologen opplever at det å være utbrent fortsatt er skambelagt for veldig mange.

– Det er, dessverre, fortsatt veldig mange som opplever mye stigma rundt det å ikke mestre livet. Det oppleves som at man ikke har fått det til, at man har feilet. Det gjelder også for de som kommer til meg med symptomer på utbrenthet.