Dette er matvare-eksperten spent på

Fra november 2021 til november 2022 økte matprisene med 12,7 prosent, ifølge SSB.

Dagligvareleverandørene justeres som regel matvareprisene to ganger i året.

Onsdag 1. februar justerer dagligvareleverandørene prisene for første gang i 2023. Matvarene kan bli opp mot 10 prosent dyrere.

Følger ekstra med på dette

Én ting blir spesielt spennende å følge med på, mener Ivar Pettersen i Alo-analyse.

– Det blir spennende å se prisene på importvarer sammenlignet med norskproduserte varer, sier Pettersen.

På bakgrunn av synkende energipriser og stabile priser på matråvarer i EU mener han det er grunn til å tror at det vil gi en dempet effekt på importvarene.

– Vi kan komme til å se at importen bidrar til en dempet prisvekst, mens det har vært motsatt i deler av 2022.

Disse matvarene vil øke mer

– Hvilke matvarer vil øke mest i pris?

– Det er veldig vanskelig å si hvor utslagene blir størst. Det er veldig mange forhold som påvirker dette, og de fleste deler av matsektorene er for eksempel store forbrukere av energi, sier Pettersen.

Han tror imidlertid at prisøkningen vil gi mindre utslag for såkalte signalvarer – varer som får mye oppmerksomhet i matbørser og prisindekser.

– Et eksempel på det er smør, som i perioder har vært ute av VGs matbørs. På den andre siden kan prisøkningen gi mer utslag i varer forbrukeren er mindre oppmerksomme på.

– Et strategisk grep fra kjedene?

– Det ligger i kjøpmannens profesjon å se hvor kundene har guarden nede, sier Pettersen.

Kan ha lagt listen for høyt

Han sier at kontraktene for denne prisjusteringen har blitt forhandlet frem med leverandør-kostnadene som gjaldt høsten 2022.

– Nå er bildet i kraftig endring. Vi har for eksempel helt andre energipriser nå.

Derfor tror han altså at de kan ha lagt listen på et «for høyt» nivå.

– Hvorfor kan det ikke bare forhandles frem nye kontrakter med et ferskere bilde av kostnadene?

– Forhandlingene er kompliserte. Si at Norgesgruppen forhandler med hundre leverandører om ikke bare pris, men også om hvilke varer som skal inn og ut, og hvordan de skal kjøre kampanjer.

Pettersen mener derfor at det er et stort behov for at forhandlingene kan bli mer fleksible.

– Manglende fleksibilitet risikerer å gi tomme hyller og nedpløying av ferske grønnsaker i en periode, mens forbrukerne går glipp av nedjustering av priser i andre. Mer fleksibilitet bør være både mulig og fordelaktig for verdikjeden.

– Nå blir det voldsomt

Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke, sier at kostnadene for produsentene er varslet å gå opp, som fører til at butikkprisene vil gjøre et hopp.

– Nå blir det voldsomt, siden det er et halvt år med økte priser bak oss, som gjerne prises inn i dette prisvinduet.

Han vil ikke spå hvilke matvarer som vil øke mest i pris, men:

– Jeg kan se på tallene vi har inne tilbake i tid. Det er særlig importvarer som har blitt dyrere. Kaffe er opp 30 prosent, det samme er importert korn, sier Whist

Strategirådgiver og dagligvareekspert Erik Fagerlid sier at det blir enda dyrere enn det høye nivået vi er vant til.

– Prisene fra leverandøren til kjedene går opp på grunn av mye elendighet der ute med økte råvarekostnader, transportkostnader og energikostnader.

Whist og Fagerlid mener i motsetning til Pettersen i Alo-analyse at de importerte varene vil peke seg ut med tydelig oppgang etter 1. februar.

– Hos hvilke produsenter vil det stige mest?

– Der hvor importandelen er høy, sier Fagerlid.

Ekspert: Sjekk dette

Fagerlid sier rådene til forbrukerne spriker.

– Rådene spriker fra at man skal hamstre, til at man ikke skal det, hamstring har noe med matsvinn å gjøre. Jeg vil derfor ikke anbefale det.

Han tyr derfor til de «gamle, gode» rådene og ber deg sjekke én konkret ting:

– Sjekk kilo- og literpris. Vær prisbevisst, det er aldri feil.