Dette er hurtigstyrken som kommer Norge til unnsetning mens vi venter på Nato
De allierte viser muskler i nord: – Et signal til Russland, sier sjef for Sjøforsvaret.
– I det trusselbildet vi nå befinner oss i, er det viktig å kunne handle raskt.
Skipssjefen på det britiske krigsskipet HMS «Albion», Markus Hember, er på plass i Vågsfjorden i Troms. Et steinkast unna ligger den norske ubåten KNM «Uredd» og i luften smeller det fra to F35-kampfly.
Det er nå sjeldent mange utlendinger som fryser på fingrene i Nord-Norge.
For på mandag startet årets største militærøvelse på norsk jord – Joint Viking – hvor rundt 20.000 norske og allierte soldater øver på å forsvare Norge.
Samtidig som den norske øvelsen, trener den britisk-ledede marineøvelsen Joint Warrior på norskekysten, og de to øvelsene flettes nå inn i hverandre.
Scenarioet er: En fremmed makt har krysset grensen og invadert en del av Nord-Norge.
For hva gjør vi da?
Ikke alene
– Er vi beredt på å takle en trussel?
– Ikke alene.
Som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) - med det helhetlige ansvaret for all bruk av militærmakt – vet Yngve Odlo hvor viktig samarbeidsavtalene til Norge er, i mangel på å selv være godt nok rustet.
– Enhver trussel mot Norge vil måtte håndteres i en multilateral setting, om det er en artikkel 5 eller sammen med nære allierte i en mindre krise, sier han.
Men i en gråsone, hvor det kan være usikkerhet rundt hvem som står bak trusselen, er det ingen selvfølge at det er Nato som kommer Norge til unnsetning først.
Speiler spenningene
– Skal Nato gripe inn og sende styrker, må alle 30 medlemsland være enige. Det er ingen som sår tvil om at Nato vil komme Norge til unnsetning, men det kan ta noe tid.
Det sier nederlandske Jeanette Morang, kommandør for Natos stående maritime styrke.
Hun forteller at scenarioet for øvelsen i Nord-Norge er laget for å reflektere de politiske spenningene og dens potensielle kriser.
Et signal til Russland
Men dersom Norge plutselig befinner seg i en krise, hvor Nato lar vente på seg, kan vi få hjelp fra annet hold.
De som trolig kommer først, er den britisk-ledede flernasjonale hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF).
– JEF er et viktig verktøy som kan reagere raskt dersom det skjer noe her, og før det eventuelt har Natos fulle oppmerksomhet, sier sjef for Sjøforsvaret, Rune Andersen.
I dag består JEF av Storbritannia, Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, og Sverige.
– Det er derfor viktig å trene sammen her i nord, slik at alle får de ferdighetene de skal ha. Men det er også et viktig signal om at vi står sammen og har evnen til å operere sammen.
– Sender vi det signalet til Russland?
– Det signalet sender vi til til Russland.
Kan rykke uten konsensus
Et av de britiske krigsskipene som deltar i øvelsen er HMS «Albion».
Skipssjef Hember understreker at også Storbritannia har store interesser i å trene i nord.
– Å operere i denne delen av verden er strategisk viktig på grunn av den geografiske konteksten til Norge, sier kapteinen.
– Dette er et viktig område for nordeuropeisk sikkerhet, og et ansvar Storbritannia tar på høyeste alvorlig, sier Hember.
Siden JEF ikke er avhengig av at alle 30 Nato-land er enige, kan stryken rykke umiddelbart og bistå de andre JEF-landene.
– JEF er en organisasjon som ikke er avhengig av konsensus. Vi kan derfor handle raskt, sier Hember.
– Noen ganger kan det ta litt tid å skape konsensus. Og i dette trusselbildet... When it matters... We'll turn up.