Dette er ekspertenes positive rente-spådom
Mens boliglånet ditt blir stadig dyrere, har innskuddsrentene vært lave lenge. Nå tror flere eksperter at det er i ferd med å snu.
Du er kanskje en av dem som har fulgt spent med på rentemøtene det siste året?
Hvis du har lån, har du sikkert merket at de månedlige utgiftene har blitt høyere. For mens styringsrenta stiger, setter også bankene opp utlånsrentene sine.
Det samme ser ikke ut til å gjelde innskuddsrenta, som påvirker hvor mye du får av pengene du har satt inn i banken.
– Vi ser at utlånsrentene konsekvent går mye mer opp enn innskuddsrentene. Dette tjener bankene på, sier Andreas Ørpetveit, postdoktor ved Norges Handelshøyskole.
Bankene tjener godt
At bankene tjener godt på renteoppgangen, bekreftes i nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Bankenes netto renteinntekter var på 103,3 milliarder kroner i 2022. Det tilsvarer 19,2 milliarder kroner mer enn året før.
Likevel - til tross for høy utlånsrente og gode inntekter, er innskuddsrenten betydelig lavere.
Et søk på nettsidene til fire av Norges største banker, viser ulik innskuddsrente på det laveste sparekonto-tilbudet uten begrensninger:
- Handelsbanken (2.10%)
- Nordea (2.00% - på første 100.000 kroner).
- DnB (1.35%)
- Danske Bank (1.30%).
Ørpetveit tror en del av grunnen til at bankene fortsatt holder innskuddsrentene lave, er fordi kundene forblir lojale.
– Så lenge kunden ikke straffer bankene, vil nok bankene holde på de lave innskuddsrentene. Det gjør de fordi de tjener penger på det og fordi de slipper unna med det, sier Ørpetveit.
Samtidig sitter bankene gjerne stille i båten og følger med på hva andre banker gjør.
Se økonomens beste sparetips lenger nede i saken.
Ventetiden over
Nå spår flere eksperter TV 2 har snakket med at ventetiden hos bankene kan være over.
Tirsdag satte nemlig Nordea opp innskuddsrenten på flere av sine sparekonti, som blir gjeldende fra slutten av april.
– Dette setter nok litt press på de andre store bankene, om de bør følge etter, sier Ørpetveit.
Han får støtte av kollega Ola Grytten.
– Jeg tror bankene med vilje har ventet med å sette opp innskuddsrenta for å tjene mest mulig. Det er til bankenes forsvar ikke gitt at innskuddsrenten skal øke like mye og like raskt som lånerenten. Når en bank nå øker, så følger nok de andre med, sier Grytten.
TV 2 har vært i kontakt med flere av de største bankene, som av konkurransehensyn ikke vil si om de tenker å følge Nordea.
Bør heve
Forbrukerrådet er tydelig på at de mener bankene bør sette opp innskuddsrenten mer enn dagens nivå.
– Jeg mener at bankene burde satt opp renta med samme hastighet og samme trøkk som utlånsrentene. De har økonomisk rom for å gi bedre betingelser til kundene sine, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.
Han sier at det er viktig at bankene tjener penger, for å sørge for at bankene skal være solide, men at de også har et etisk ansvar overfor forbrukerne.
Jensen mener bankenes gode inntjening er et tegn på at det er for lite konkurranse på bankinnskudd.
– At de har så svære marginer som de har nå, er et tegn på at konkurransen er for liten. Nå gjør konkurransen i markedet det mulig for bankene å melke innskuddskundene, sier Jensen.
Derfor er det slik
Hvorfor hever ikke bankene innskuddsrenten mer når de tilsynelatende tjener godt på renteinntektene?
– Bankene må kunne hente ut profitt i differansen mellom utlåns- og innskuddsrenten. De skal lønne personell, finansiere anti-hvitvaskingsarbeid, gjøre investeringer i IT og håndtere andre økte kostnader, sier porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management.
– I tillegg skal de også ha en avkastning på kapitalen, nettopp for å ta risikoen ved å drive bankvirksomhet. Derfor må bankene ha forskjell på de ulike rentene.
Tjener ikke for mye
Sundal håndterer flere fond som berøres av hvordan det går med bankene. Markedet går i sykluser, og nå er man i den gode delen av syklusen, bekrefter han.
– I fjor undersøkte Norges Bank om bankene tjente for mye, men da konkluderte de med at det verken var for mye eller for lite. I det lange løp fant de at bankene hadde hatt en lavere avkastning på egenkapitalen enn gjennomsnittsbedriften.
– De tjener godt nok til å holdes stabil og robust, samtidig som de legger seg opp reserver til å holde i dårlige tider, sier han.
Drevne banker
– Hvorfor er det slik at de fleste bankene holder innskuddsrenten på samme lave nivå?
– Det er jo ikke lov å samarbeide om priser på produkter, og bankene konkurrerer jo også om innskuddene gjennom forskjellige produkter. Men samtidig har bankene drevet i 150-200 år, og de vet jo hvordan de tjener penger, sier Sundal.
Dette kan du gjøre
Så hva kan vanlige folk gjøre for å øke innskuddsrenten?
Ifølge alle ekspertene TV 2 har snakket med, er første steg å forhandle. Dette vil være med å presse opp konkurransen mellom bankene.
– Det første en bør gjøre, er å skaffe seg oversikt. Se hvilke innskuddsrentene ulike banker har, og bruk det til å forhandle egen rente, sier Ørpetveit.
Videre er det fullt mulig å flytte hele eller deler av sparepengene over til en bank som har best vilkår.
– Dette vil sende et tydelig signal til bankene.
Anbefaler å vurdere fond
Samtidig mener han alle burde vurdere om sparing i bank er riktig fremgangsmåte.
– Sparing i bank er generelt sett ikke økonomisk lukrativt. Som regel taper du penger i realverdi, fordi rentene er lavere enn inflasjonen. Ved langsiktig sparing kan derfor fondsparing være mer gunstig.
– Det lureste er nok å gå til Finansportalen.no, sjekke betingelser og orientere seg om hvilke tilbud som fins. Å ta en telefon til banken skader aldri, sier Sundal.
Pass på dette
Når det kommer til forhandling med bankene om utlånsrenten, advarer han om å ukritisk bytte midt i rentehevingsperioden.
Etter at Norges Bank hever styringsrenten, har de andre bankene nemlig seks uker på seg fra varsling om renteheving til den trer i kraft for kundene.
– Men hvis man er ny kunde eller bytter bank i denne perioden, får man den oppdaterte, høyere renten umiddelbart. Sånn sett har ikke forbrukeren nødvendigvis insentiv til å bytte bank, sier han.
Hvis man etter hvert når et platå der rentehevingene flater ut, vil situasjonen sannsynligvis bli annerledes.
– Da kan man kanskje se at folk vil forhandle mer med bankene og begynne å shoppe rundt.