HVA HAR VI I VENTE?: Forrige høst var preget av munnbind og gjeninnførte tiltak. Spådommene for årets høst er imidlertid litt mer oppløftende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
HVA HAR VI I VENTE?: Forrige høst var preget av munnbind og gjeninnførte tiltak. Spådommene for årets høst er imidlertid litt mer oppløftende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Dette er den største koronatrusselen nå

TV 2 har spurt en norsk, en svensk og en dansk forsker om hvordan koronahøsten blir seende ut. Og svarene gir god grunn til optimisme.

Sommeren går mot slutten, og vi er på vei inn i høsten. Mens korona for mange kun er et svakt minne, har både Norge og en rekke andre europeiske land opplevd kraftige sommerbølger.

Derfor er det knyttet spenning til hvordan pandemien vil utvikle seg utover høsten.

TV 2 har derfor stilt en rekke spørsmål til en svensk, en norsk og en dansk koronaforsker om hva vi har i vente.

Og svarene vil trolig både glede og overraske deg.

Utsatte grupper

Felles for alle tre er at de ser optimistisk på perioden vi nå går inn i.

– Jeg tror høsten vil ligne mer på en vanlig virushøst enn det vi har sett de siste par årene, med flere infeksjoner forårsaket av vanlige luftveisvirus som influensa, RS-virus og rhinovirus, sier Inger Heimdal og legger til:

OPTIMIST: Inger Heimdal forsker på koronaviruset. Hun er optimistisk på det vi har i vente. Foto: Geir Otto Johansen / NTNU
OPTIMIST: Inger Heimdal forsker på koronaviruset. Hun er optimistisk på det vi har i vente. Foto: Geir Otto Johansen / NTNU

– Det nye koronaviruset vil i hovedsak gi alvorlige infeksjoner blant de mest utsatte gruppene.

Heimdal er lege i spesialisering ved St. Olavs hospital i Trondheim, og er for tiden stipendiat ved NTNU, hvor hun forsker på koronainfeksjoner.

Ny nedstenging?

Heimdals svenske kollega, Ali Mirazimi, leder en forskningsgruppe på Karolinska Institutet. Han er tydelig på at vi vil se en smitteøkning når samfunnet vender tilbake til normalen etter ferien.

– Men forhåpentligvis blir ikke belastningen på helsevesenet like stor som tidligere år, sier han.

Mirazimi har liten tro på at vi vil stå overfor en ny nedstenging.

NEDSTENGT: Hovedstaden Oslo var nedstengt i flere måneder. Det førte til folketomme gater. Foto: Jan Petter Dahl / TV 2
NEDSTENGT: Hovedstaden Oslo var nedstengt i flere måneder. Det førte til folketomme gater. Foto: Jan Petter Dahl / TV 2

– Ulike land har ulike strategier. Fortsatt ser vi at ett positivt tilfelle er nok til at byer i Kina stenger ned. Men jeg har vansker med å se at vi kommer til å stenge samfunnet på samme måte som vi gjorde for to år siden, sier han.

Han får støtte av den danske forskeren Lone Simonsen. Hun leder PandemiX-senteret ved Roskilde universitet, og har de siste to årene gått under kallenavnet «pandemi-Lone».

– En nedstengning vil nok ikke skje, med mindre covid spiller oss et puss med en «game changer-variant». Men vi vil nesten helt sikkert se en smitteøkning fordi været er mer gunstig for viruset, sier Simonsen.

GAMECHANGER: Den største trusselen er ifølge den danske forskeren Lone Simonsen en game changer-variant som befolkningen ikke er beskyttet mot. Foto: Linda Kastrup / Ritzau
GAMECHANGER: Den største trusselen er ifølge den danske forskeren Lone Simonsen en game changer-variant som befolkningen ikke er beskyttet mot. Foto: Linda Kastrup / Ritzau

Det som er avgjørende er hvorvidt smitteøkningen byr på en problematisk økning i innleggelser, intensivpasienter og dødsfall, ifølge den danske forskeren.

Mutasjontrussel

Siden pandemiens start har koronaviruset mutert seg selv en rekke ganger. Dette har resultert i nye varianter, både av den farligere og mildere sorten.

KORONAFORSKER: Ali Mirazimi bruker all sin tid på å forske på koronaviruset. Foto: Martin Stenmark / Karolinska Institutet
KORONAFORSKER: Ali Mirazimi bruker all sin tid på å forske på koronaviruset. Foto: Martin Stenmark / Karolinska Institutet

Mirazimi, Heimdal og Simonsen sier alle at den største trusselen utover høsten er at det skal oppstå nye, alvorlige varianter som befolkningen ikke har tilstrekkelig med immunitet mot.

– Det vil si en variant som vil kunne spre seg effektivt i den vaksinerte befolkningen og forårsake alvorlig sykdom og føre til betydelig overdødelighet, sier Simonsen.

Heimdal sier imidlertid at det er begrenset hvor mye viruset «kan finne på».

– Dette kan sammenlignes med oss mennesker; vi kan endre atferd med hensikt å få mer muskler, men vi utvikler ikke superkrefter, sier Heimdal.

– Vil ta mange år

Forskere har spekulert i om vi på et tidspunkt vil komme til en situasjon hvor koronaviruset muterer seg selv bort.

Mirazimi sier at SARS-CoV2 sannsynligvis ikke er fornøyd enda.

– Det vil nok ta mange år før vi kommer dit. Men hvis SARS-CoV2 gjør som de andre koronavirusene, gir det opphav til veldig mild sykdom. Alternativet, og der vi nok er nå, er at viruset av og til endrer seg og fører til nye smittebølger en eller to ganger i året, sier han til TV 2.

POSITIV TEST: Hundretusenvis nordmenn har de siste årene testet positivt for korona. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
POSITIV TEST: Hundretusenvis nordmenn har de siste årene testet positivt for korona. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Simonsen stemmer i.

– Viruset vil helt sikkert fortsette å mutere. Den vil ikke mutere seg selv bort som et slags virusselvmord, sier «pandemi-Lone».

Men den danske forskeren understreker at befolkningen har bygget opp en stor og bred hybridimmunitet fra kombinasjonen av vaksinene, samt smitte.

– Derfor tror jeg dette vil forhindre en «game changer»-situasjon, sier Simonsen.

– På rett vei

Med det sagt, mener Heimdal at vi allerede har nådd punktet hvor vi kan behandle korona som en helt vanlig influensa.

– Nå anbefales vaksiner til risikogrupper og vi har virksomme anti-virus-medikamenter, men ellers så anbefales samfunnet å leve normalt. Dette ligner veldig det vi er kjent med fra influensavirus, sier legen og forskeren.

Mirazimi stemmer i, men er litt mer avventende enn sin norske kollega.

– Det er vanskelig å svare på spørsmålet, men vi er i hvert fall på rett vei, sier han.

Flere vaksiner?

I Norge har myndighetene foreløpig kommet med en anbefaling om at alle over 65 år skal ta en fjerde dose.

I Sverige ble det fredag kjent at alle over 18 år i Stockholms-regionen tilbys en fjerde dose.

VAKSINERING: Norske myndigheter anbefaler alle over 65 år og ta en fjerde vaksinedose. Den yngre befolkningen slipper trolig unna, ifølge forskerne TV 2 har snakket med. Foto: Ole Berg-Rusten / TV 2
VAKSINERING: Norske myndigheter anbefaler alle over 65 år og ta en fjerde vaksinedose. Den yngre befolkningen slipper trolig unna, ifølge forskerne TV 2 har snakket med. Foto: Ole Berg-Rusten / TV 2

Heimdal tror ikke det vil gå mot en regelmessig vaksinering av unge voksne.

– Unge voksne har hatt god effekt av vaksinen og utvikler i svært liten grad alvorlig sykdom av SARS-CoV-2. For unge voksne er det nok mer interessant hva forskere finner ut om senfølgene av covid 19 («long covid») på sikt. Dette gjelder spesielt dem som ble smittet under pandemien, sier den norske forskeren.

Svenske Mirazimi er derimot litt mer uenig. Han mener det er stor sannsynlighet for at unge voksne også bør vaksineres flere ganger.

– Men det kommer kanskje skje mer på frivillig basis, sier han.