FØRSTE GANG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger torsdag frem sitt første budsjett. Her fra da de to presenterte Hurdalsplattformen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
FØRSTE GANG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger torsdag frem sitt første budsjett. Her fra da de to presenterte Hurdalsplattformen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Dette er budsjettlekkasjene

Det er knyttet stor spenning til hva regjeringen vil prioritere neste år etter varsler om kutt og innstramminger.

Torsdag legger Støre-regjeringen frem sitt første ordinære statsbudsjett.

Les de siste lekkasjene her

Regjeringen er tilbakeholden med detaljene, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har varslet et stramt budsjett.

Krigen i Ukraina, energikrise i Europa og høy etterspørsel har ført til rekordhøy inflasjon. Derfor vil regjeringen bruke mindre penger i neste års budsjett for å kjøle ned økonomien.

I det reviderte budsjettet for 2022, var oljepengebruken på 352,2 milliarder kroner.

Flere prioriteringer er allerede lagt frem av regjeringen, eller lekket til media. Dette vet vi foreløpig om statsbudsjettet 2023.

Grunnrenteskatt:

Regjeringen har foreslått en ny skattepakke på naturressurser på totalt 33 milliarder kroner. Det innebærer:

  • Grunnrenteskatt på havbruk med effektiv sats på 40 prosent.
  • Økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent
  • Eget høyprisbidrag på vann- og vindkraft. 23 prosent ekstraskatt på strømpris over 70 øre.

Kutt i samferdsel:

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har bekreftet til TV 2 at oppstarten på flere samferdselsprosjekter vil utsettes.

Nøyaktig hvilke utbygginger som utsettes og hvor store innstramminger det er snakk om har han ikke villet avsløre.

– Men det ligger i sakens natur at vi som har store budsjetter med store investeringsprosjekter, vil måtte bidra tungt, sa Nygård til TV 2 i slutten av september.

Tilskudd til fastleger:

Etter det NRK erfarer vil regjeringen øke tilskuddet fastlegene får for eldre og syke pasienter og redusere tilskuddet for unge og friske.

Til VG bekrefter helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun vil bevilge 690 millioner kroner til styrking av fastlegeordningen.

  • 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år.
  • 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen,
  • 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Avgifts-kutt:

Regjeringen vil foreslå kutt i dieselavgiften på i alt 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet, har finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyst til Dagbladet.

Enøk-tiltak:

Regjeringen vil legge frem seks punkter for å spare 10 TWh fra norske bygg innen 2030. Det melder NRK. Regjeringen vil blant annet:

  • Redusere strømbruken i offentlige bygg
  • Bevilge 1,1 milliarder til Enøk-tiltak i husholdningene, gjennom Enova.

Kutter støtte til utenlandsstudenter:

Regjeringen vil gå inn for å endre reglene slik at utenlandsstudenter må betale for studier i Norge. Det erfarer NRK.

Økt stipend til videregåendeelever:

Utstyrsstipend og borteboerstipend skal økes.

Totalt foreslår regjeringen å øke potten for borteboerstipend med 57,3 millioner kroner og utstyrsstipend med 50,1 millioner kroner i 2023, skriver VG.

Ifølge Adresseavisen foreslås borteboerstipendet økt med 6.600 kroner i året. Det betyr 660 kroner ekstra i måneden.

Mer penger til fritidsaktiviteter:

Regjeringen vil gi 96 millioner kroner for å hjelpe barn og unge til å delta i aktiviteter. Det har barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sagt til VG.

Fagforeningsfradraget øker:

Fagforeningsfradraget øker til 7.700 kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, bekrefter kilder til Dagbladet.

I fjor økte fradraget fra 3.800 kroner til 5.500 kroner. Daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) lovet da at fradraget skulle økes til 7.700 kroner i år, skriver avisen.

Totalt koster økningen rundt 680 millioner kroner basert på kostnadene som ble beregnet i fjor.