TEST: Fysioterapeut Kiri Lovise Njøten stiller inn pustemasken til Kate Suzanne Løvaas (54). Etter 12 måneder med post covid-behandling er hun inne til kontroll. Foto: Robert Reinlund / TV 2
TEST: Fysioterapeut Kiri Lovise Njøten stiller inn pustemasken til Kate Suzanne Løvaas (54). Etter 12 måneder med post covid-behandling er hun inne til kontroll. Foto: Robert Reinlund / TV 2
Senplager etter covid-19:

Dette ble redningen for Kate (54): – Det fins håp!

Mange sliter med konsentrasjonsvansker, hukommelsestrøbbel og andre langvarige symptomer som kan spores tilbake til covid-19-sykdom. Nå viser nye resultater at det fins hjelp å få.

– Pust inn og ut og inn og ut, og puste på alt du klarer! sier fysioterapeut Kiri Lovise Njøten mens Kate Suzanne Løvaas (54) tar store, taktfaste magedrag.

Hun er tilbake på kontroll hos behandlingsinstitusjonen «Helse i Hardanger».

Det var her veien tilbake til livet startet for tolv måneder siden.

– De har gitt meg en verktøykasse, som har gjort det mulig å ta tilbake hverdagen jeg mistet da jeg ble så covid-syk, sier Løvaas.

Hun en av landets mange uheldige, som fikk et ekstra vanskelig møte med covid-19.

KREVENDE: Tredemølle-testen er ingen spøk. Her sjekker man oksygen-opptak, akkurat slik man gjør med toppidrettsutøvere. Foto: Robert Reinlund / TV 2
KREVENDE: Tredemølle-testen er ingen spøk. Her sjekker man oksygen-opptak, akkurat slik man gjør med toppidrettsutøvere. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Skremmende opplevelse

I april 2020 - kun én måned etter at landet stengte ned for første gang - ble 54-åringen infisert av viruset.

I åtte dager lå hun på sykehus.

– Det var en skremmende opplevelse, for alt var så nytt både for meg og helsepersonellet. De gjorde en fantastisk jobb, men jeg var såpass dårlig noen dager at jeg var helt borte, sier Løvaas.

Selv om de mest akutte symptomene slapp taket, var det tiden etter som var verst.

– Alt smakte møkk

Smakssansen forsvant ikke, men ble så forvrengt og fryktelig at hun ikke klarte å spise.

– Alt smakte møkk, sier hun.

Søvnbehovet ble enormt, og i tillegg kom mentale utfordringer som konsentrasjonsvansker, hukommelsestap og til og med språkproblemer.

Det var uvant kost for den smilende læreren, som vanligvis har stålkontroll på ordklasser og diksjon.

– En del av det lignet nesten på hjerneslag. Noen ord ble rett og slett vanskelige å uttale, og ettersom jeg var såpass kjørt i nervesystemet skulle det ganske lite til før jeg tok til tårene. Det var rett og slett en veldig rar situasjon, sier Løvaas.

Vendepunkt

I august 2021, nesten halvannet år etter infeksjonen, fikk hun tilbud om et opphold ved Helse i Hardanger (HiH).

Siden oppstarten i april 2021 har HiH behandlet nesten 100 personer med alvorlige senfølger etter covid-sykdom.

– Jeg blir nesten rørt når du spør om dem, for de har betydd ekstremt mye for meg. De har gjort at jeg har fått livet mitt tilbake, sier Løvaas.

Slik behandles de

Behandlingen ved HiH er et samarbeidsprosjekt med Helse Bergen, som har fått navnet «Prosjekt Utvikling av Smartere Helseløsninger» (PUSH).

De som sliter aller mest med senplager etter covid-19, slik Løvaas gjorde, får individuelt tilpasset behandling med et års oppfølging fra et tverrfaglig team.

Behandlingene er en kombinasjon av fysisk trening, undervisning relatert til helseplagene, samt individuell trening i å håndtere de ulike symptomene.

HELSEHJELP: Post covid-pasient Kate Suzanne Løvaas sammen med overlege Marte Jürgensen og prosjektleder Bente Frisk ved Helse i Hardanger. Foto: Robert Reinlund / TV 2
HELSEHJELP: Post covid-pasient Kate Suzanne Løvaas sammen med overlege Marte Jürgensen og prosjektleder Bente Frisk ved Helse i Hardanger. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– De aller fleste som kommer til oss er plaget med utmattelse, men vi ser også veldig mye annet som kognitive utfordringer, hodepine og tungpust. De typiske pasientene våre er hardt rammet og har slitt lenge, sier overlege Marte Jürgensen ved HiH.

Hun forteller at HiH har hatt stor pågang siden oppstarten for halvannet år siden, og at ventelisten nå lang.

Senteret har fått henvendelser fra personer over hele landet, men kan kun prioritere pasienter fra Helse Bergen nå.

Alle som kommer til HiH må henvises fra sin lege.

Funker det?

Årsaken til pågangen er sammensatt. Samtidig som enkelte studier nå viser at flere enn forventet sliter med senplager etter covid-19, kan HiH vise til ferske resultater som viser god effekt av behandlingen.

Det er mange som ønsker å få hjelp.

BEHANDLING: Prosjektleder Bente Frisk og overlege Marte Jürgensen mener Helse i Hardanger allerede satt på mye tverrfaglig kunnskap innen KOLS og andre plager som de nå drar nytte av i post covid-behandlingen. Foto: Robert Reinlund / TV 2
BEHANDLING: Prosjektleder Bente Frisk og overlege Marte Jürgensen mener Helse i Hardanger allerede satt på mye tverrfaglig kunnskap innen KOLS og andre plager som de nå drar nytte av i post covid-behandlingen. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Jürgensen viser frem grafer med resultater som forteller om utviklingen pasientene har hatt det siste året.

Pasientene blir gradvis bedre i oppfølgingsåret både når det gjelder funksjonsnivå, og symptomenes påvirkning i dagliglivet.

Tallene viser at utmattelsen er på nivå med resten av befolkningen etter ett års behandling.

– Dette er fantastiske resultater, sier Jürgensen.

Men hvordan vet man at det er behandlingen som hjelper, og at disse uansett ikke ville blitt friske av seg selv i løpet av ett år?

De som kommer til oss har hatt plager gjennomsnittlig i over ti måneder, uten å ha blitt bedre. I tillegg har de som opplever bedring mens de står på venteliste ikke fått tilbud om behandling ved HiH. Vi har kun plass til de som er hardest rammet, sier overlegen.

UNDERSØKELSER: Fysioterapeut Kiri Lovise Njøten viser Kate Suzanne Løvaas hvor hardt hun må ta i under en av puste-testene. Foto: Robert Reinlund / TV 2
UNDERSØKELSER: Fysioterapeut Kiri Lovise Njøten viser Kate Suzanne Løvaas hvor hardt hun må ta i under en av puste-testene. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Studie om senplager

I august skrev TV 2 om en ny, norsk studie som viste nedslående resultater for de uvaksinerte som ble infisert av den første covid-varianten.

Studien var utarbeidet av Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen, og viste at hele 46 prosent av de syke opplevde senfølger i varierende grad.

Og ikke nok med det – rapporten viste at gjennom 18 måneder var det en økning i antall folk som slet med konsentrasjon og hukommelse.

– Det er spesielt dårlig nytt for de som er avhengig av å være mentalt på topp. Da tenker jeg særlig på studenter, skoleelever og de som har startet i ny jobb, sa professor Nina Langeland til TV 2.

FORSKERE: Professor Nina Langeland ved Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen har sammen med professor Rebecca Cox jobbet intenst med pandemien siden starten. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
FORSKERE: Professor Nina Langeland ved Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen har sammen med professor Rebecca Cox jobbet intenst med pandemien siden starten. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Mener myndighetene må satse

Prosjektleder Bente Frisk i HiH sier at symptomene som rapporteres i Langeland sin studie er sammenfallende med det som rapporteres fra HiHs pasienter ved oppstart.

– Mange kan være alvorlig plaget lenge etter covid-19 selv om de ikke har vært innlagt på sykehus. Det at disse får et tilbud er nyttig, sier Frisk.

Ettersom behandlingen ved HiH er et prosjekt, er det i øyeblikket uklart hvordan tilbudet skal opprettholdes.

Frisk håper de kan fortsette å tilby denne virksomme behandlingen, og at myndighetene vil satse på å gi personer med senfølger etter covid-19 et godt og virksomt behandlingstilbud.

– Nå er det viktig at beslutningstakere setter av midler til rehabilitering for denne pasientgruppen, for med god behandling er det all grunn til håp, sier prosjektlederen.

Flere studier viser at kvinner oftere får long covid enn menn

Dette gjør regjeringen

Helsedepartementet opplyser til TV 2 at det allerede gjøres mye for å bedre situasjonen for de som er rammet av senfølger.

I fjor ble det bevilget 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til Forskningsrådet. Målet var å finansiere forskning på langtidseffektene av de som har vært smittet av covid-19.

I tillegg ble alle regionale helseforetak pålagt å opprette rehabiliteringstilbud for post covid-rammede innen 1. september.

TILTAK: Helsedepartementet sier det er en rekke tiltak på gang for covid-rammede. Foto: Kristin Grønning / TV 2
TILTAK: Helsedepartementet sier det er en rekke tiltak på gang for covid-rammede. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Departementet opplyser også at Norge er initiativtaker til et internasjonalt prosjekt i Nordisk ministerråd, ved navn «Kunnskapsutvikling post covid». Også her er målet å skaffe mer kunnskap.

Helsedirektoratet: Vanskelig å slå fast

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til TV 2 at det er et problem at mange føler seg slappe og slitne, og mister både smak- og luktesans etter covid-19.

– Den siste tiden har det også kommet studier som peker på mer enn ti forskjellige symptomer som kan ramme folk over tid, sier Nakstad og fortsetter:

– Heldigvis blir de fleste friske av seg selv, men det er noen med sammensatte problemer som blir plaget over lang tid. Dem er det viktig å kartlegge slik at de kan få et opptreningstilbud, sier Nakstad.

OPPFØLGING: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier myndighetene er opptatt av å gi et rehabiliteringstilbud til de som sliter med sammensatte post covid-plager. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
OPPFØLGING: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier myndighetene er opptatt av å gi et rehabiliteringstilbud til de som sliter med sammensatte post covid-plager. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet skriver i en e-post at det jobbes med å lage en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere behov og tiltak i befolkningen.

– Alle helseforetak i regionen skal ha et tilbud i til covid-19-pasienter som er rettighetsvurdert, men de aller fleste mottar tjenester utfra symptomer og problemer i det ordinære tjenesteapparatet.

Ifølge avdelingsdirektøren er det vanskelig å slå fast hvor mange i Norge som sliter med senfølger, fordi de rammede har så varierte plager i ulik grad.

KORONA: I mars 2020 stengte Norge ned for første gang. Én måned senere ble Kate Suzanne Løvaas smittet. Foto: Phil Noble
KORONA: I mars 2020 stengte Norge ned for første gang. Én måned senere ble Kate Suzanne Løvaas smittet. Foto: Phil Noble

– Et anslag er at av de som har vært innlagt på sykehus, rapporterer ca. 1 av 10 om senfølger etter covid-19, skriver Remo, og opplyser at disse tallene er mer enn ett år gamle.

Det man vet er at litt flere kvinner enn menn rapporterer om senfølger, mens barn ser ut til å være påvirket i mindre grad.

FHI: – Gode muligheter

Avdelingsdirektør Signe Flottorp i Folkehelseinstituttet (FHI) sier det enn så lenge ikke fins noe register med oversikt over hvor mange som sliter med senfølger.

Helsemyndighetene og forskerne jobber likevel hardt med å få mer kunnskap om utbredelse og årsaker til senfølgene.

– Vi følger med på både nasjonal og internasjonal forskning for å få systematisk oversikt på feltet. I tillegg samarbeider vi med Helsedirektoratet, som om få uker skal gjenoppta arbeidet med å se på hvordan rehabiliteringen skal skje, sier Flottorp.

 Foto: FHI
Foto: FHI

At personer som er rammet av senplager får god hjelp ved rehabiliteringssenter som HiH, er svært gledelig ifølge avdelingsdirektøren.

– Det vi har sett fra Helse i Hardanger er veldig bra, og også i tråd med anbefalingene. Heldigvis er det gode muligheter for å bli bedre. I dag er det kanskje utfordringer med kapasitet, men da må man se på om tilbudet skal utvides eller om det fins andre måter å hjelpe på, sier Flottorp.

– Man får verktøy

Tilbake i Øystese er Løvaas ferdig med tredemølle-testen.

Etter tolv måneder er pusten mye bedre, og de mentale utfordringene så godt som borte.

– I starten er man redd for at ting ikke skal bli bedre, men så kommer man hit og begynner å forstå at det faktisk er mulig, sier 54-åringen.

Hva har vært det viktigste for deg her?

GLAD: Formen til Kate Suzanne Løvaas (54) er dramatisk mye bedre nå enn for ett år siden. Foto: Robert Reinlund / TV 2.
GLAD: Formen til Kate Suzanne Løvaas (54) er dramatisk mye bedre nå enn for ett år siden. Foto: Robert Reinlund / TV 2.

Jeg ble møtt av et vell av fagfolk på ulike felt, og man får verktøy som hjelper deg tilbake til hverdagen. Bare det å bli møtt med forståelse for alt man sliter med, gjør at ti kilo forsvinner fra skuldrene, sier Løvaas.

Så hva vil du si til dem som sitter hjemme og sliter med senfølger nå?

Det fins håp.