KONKURS: Kostnadene ble til slutt for høye for Spåtind fjellstue. Foto: Privat
KONKURS: Kostnadene ble til slutt for høye for Spåtind fjellstue. Foto: Privat
Slår konkursalarm:

Dette ble den siste dråpen for fjellstua: – Trengte hjelp umiddelbart

Antall konkurser har økt kraftig fra i fjor. Hos Spåtind fjellstue var sparepengene allerede brukt opp da de fikk en ny utfordring i fanget.

Det er trange tider for mange bedrifter. Det viser SSBs ferske konkurstall for tredje kvartal, altså perioden juli-oktober.

I tredje kvartal gikk 835 bedrifter konkurs, noe som er en økning på hele 26,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Samtlige fylker så en økning i konkurser.

Konkurstallene for de to foregående årene var svært lave på grunn av pandemien, og koronastøtten mange bedrifter mottok.

– Veldig uforutsigbart

Spåtind fjellstue på Synnfjellet er blant de som har måttet stenge dørene og begjære seg konkurs i oktober.

Jordi Somers, en av eierne av fjellstua, forteller om en uforutsigbar tid fra de tok over driften – bare måneder før koronapandemien traff for alvor.

– Det har vært veldig uforutsigbart, og lite stabilitet. Man måtte hele tiden tilpasse seg etter restriksjoner. I tillegg har vi opplevd at ansatte fikk korona og at vi måtte stenge helt, så det har vært veldig utfordrende, sier Somers til TV 2.

UFORUTSIGBART: Jordi Somers sier driften av fjellstua har vært uforutsigbar. Foto: Privat
UFORUTSIGBART: Jordi Somers sier driften av fjellstua har vært uforutsigbar. Foto: Privat

Som nyoppstartede drivere, hadde de ikke tidligere omsetningstall å vise til for å få koronastøtte. Dermed gikk det hardt ut over reservekontoene.

I tillegg var det vanskelig å få tak i folk som ville satse på en jobb i bransjen.

– Vi har slitt veldig med å få stabil drift, sier Somers.

Konkursen ble først omtalt i Oppland Arbeiderblad.

Femdoblet strømregning

Med allerede tynnslitt egenkapital, fikk bedriften som mange andre merke strømsjokket som har rystet sørlige deler av landet.

Somers forteller at fjellstua hadde en strømregning på 100.000 kroner i desember i fjor, som er høysesong.

Med dagens priser mener han den ville vært på opp mot en halv million.

– Vi kom fram til at det er umulig, sier Somers.

De så heller ingen løsning i å midlertidig stenge hotellet, da de fortsatt ville vært avhengig av å bruke strøm til blant annet oppvarming.

HØY STRØMREGNING: Strømregningen kommende høysesong ville vært uoverkommelig for driverne. Foto: Privat
HØY STRØMREGNING: Strømregningen kommende høysesong ville vært uoverkommelig for driverne. Foto: Privat

Strømstøtte var heller ikke til spesielt stor hjelp, ifølge Somers.

– For å få støtte så må man investere i bærekraftige løsninger. Det synes jeg er et veldig bra konsept, men vi hadde ikke kapital til å investere, og heller ikke mulighet til å vente, sier han.

– Vi trengte hjelp umiddelbart.

Fem mister jobben

Somers tror økningen i konkurser vil fortsette fremover, spesielt i hotell- og restaurantbransjen.

– Reservene brukes opp, spesielt i den bransjen. Alle bransjer som krever mye energi og manuelt arbeid er utsatt, sier han.

– Jeg håper andre slipper unna billigere, men det vil kreve at man har nok reserver eller at det er støtteordninger som faktisk hjelper de i nød.

Ved Spåtind fjellstue har fem faste ansatte mistet jobben, men Somers tror ikke at økningen i konkurser vil gi flere arbeidsløse.

– Andre bransjer skriker etter folk. Jeg tror at gjennom omstilling, og kanskje omskolering, kan man finne jobb andre steder. Det vil gjøre det enda vanskeligere for hotellbransjen på sikt, for de går kanskje ikke tilbake i bransjen, sier han.

– Vil se en kraftig økning i konkurser

Inkassoselskapet Intrum ser en økning i inkassosaker og mislighold blant små og mellomstore bedrifter.

– Det gjelder bedrifter over hele landet, uavhengig av bransje, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Intrum Skandinavia.

ØKER: Administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Intrum Skandinavia tror vi vil se en økning i konkurser fremover. Foto: Intrum
ØKER: Administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Intrum Skandinavia tror vi vil se en økning i konkurser fremover. Foto: Intrum

– «Winter is coming», og det ser vi at store deler av det norske næringslivet kjenner på nå, legger hun til.

Hun mener endringene de ser i mislighold og inkasso er gode indikatorer for hvordan antall konkurser vil utvikle seg videre.

På bakgrunn av det makroøkonomiske bildet, tror hun tendensen vil fortsette.

Martinsen presiserer at SSBs ferske konkurstall fortsatt er lavere enn nivået før pandemien, men:

– Flere bedrifter får utfordring med likviditet, og økende mislighold er et tegn på det. Hvis ikke bedriftene får kontroll over situasjonen vil man se en kraftig økning i antall konkurser, men akkurat nå er det et stykke igjen før konkursoppgangen kan kalles en krise.

Ikke bare strøm som tapper bedriftene

Martinsen forklarer at utfordringene for bedriftene består av mer enn kun økte strømkostnader.

– Kombinasjonen av økt varemangel og høyere kostnader gir likviditetsproblemer, sier hun.

SAMMENSATT: Økningen av inkassosaker gjelder bedrifter over hele landet, blant alle typer inkassokrav, sier Siv Hjellegjerde Martinsen i Intrum. Foto: Aage Aune / TV 2
SAMMENSATT: Økningen av inkassosaker gjelder bedrifter over hele landet, blant alle typer inkassokrav, sier Siv Hjellegjerde Martinsen i Intrum. Foto: Aage Aune / TV 2

Hun sier oppgangen av mislighold og inkasso er bred, og at det ikke er én spesiell bransje som peker seg ut.

– Vi ser en veldig bred oppgang i alle næringer, blant alle typer inkassokrav. Vi ser at antall inkassosaker for bedrifter er høyere enn mars 2020-nivået, sier Martinsen.

– Kapitalismens vesen

Sjefsøkonom Øystein Dørum i NHO er ikke overrasket over økningen i konkurser.

– Spørsmålet er egentlig mer hvorfor det har vært så lavt de siste årene, til tross for det vi har opplevd, sier Dørum til TV 2.

Han mener det at Skatteetaten og kreditorer har vært tilbakeholdne med å erklære konkurser under pandemien, har bidratt til å holde tallet lavt.

I tillegg har støtteordningene bidratt til at bedrifter har fått dekket deler av de faste kostnadene.

– Så er det, brutalt sagt, slik at når tidene normaliseres, så skal også flere bedrifter gå over ende. Det er kapitalismens vesen at noen bukker under, og nye bedrifter kan overta, sier Dørum.

NATURLIG ØKNING: NHOs Øystein Dørum mener det har vært uvanlig få konkurser under pandemien. Foto: Gorm Røseth / TV 2
NATURLIG ØKNING: NHOs Øystein Dørum mener det har vært uvanlig få konkurser under pandemien. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Avgjørende økning

Dørum har ikke grunnlag for å si hvor ofte strømprisene har vært utløsende faktor for konkurs, men er ikke i tvil om at de har betydning.

– Den økningen som bedriftene har hatt i strømregningene er så stor for mange at den er mer enn nok til å vippe et pluss-resultat til et minus-resultat, sier han.

Han mener spesielt industribedrifter, som matvareprodusenter rammes hardt, men også hotellbransjen.

Den største prosentvise økningen i konkurser er i Nordland og Troms og Finnmark, med henholdsvis 71 og 61 prosent flere konkurser sammenlignet med fjoråret.

At konkursøkningen er størst i de nordligste fylkene – hvor strømprisen er lav – mener Dørum skyldes at man har gått fra nesten ingen konkurser. Dermed blir prosentøkningen voldsom.

Ikke nådd toppen

Heller ikke Dørum tror vi har nådd toppen av «konkurs-bølgen».

– Andelen av våre bedrifter som forventer forverring av inntektene er høy, sier han.

Han sammenligner situasjonen med våren 2020, men peker på at da kunne man lene seg på støtteordningene.

– Nå er det mer en sånn klassisk økonomisk nedtur vi kan stå foran, drevet av sterk kostnadsvekst, sier Dørum.

– At inntjeningen ventes å gå ned, peker på at vi vil få flere konkurser fremover.