PRIVATØKONOMI: Statsbudsjettet for 2023 kan ha stor innvirkning på privatøkonomien til folk flest. Foto: Marte Christensen / Aage Aune/TV 2 / Håkon Mosvold Larsen/NTB
PRIVATØKONOMI: Statsbudsjettet for 2023 kan ha stor innvirkning på privatøkonomien til folk flest. Foto: Marte Christensen / Aage Aune/TV 2 / Håkon Mosvold Larsen/NTB

Dette betyr statsbudsjettet for deg

Statsbudsjettet 2023 får konsekvenser for barnefamilien, studenten og pensjonisten. Her får du oversikt.

Torsdag klokken 10 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Flere av prioriteringene får direkte konsekvenser for nordmenns privatøkonomi fremover – på godt og vondt.

Disse får skattelette på inntekt

Regjeringen har foreslått flere skatte- og avgiftsendringer.

PRIVATØKONOMI: Noen vil få mer å rutte med, mens andre vil få mindre, ifølge forslagene i statsbudsjettet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
PRIVATØKONOMI: Noen vil få mer å rutte med, mens andre vil få mindre, ifølge forslagene i statsbudsjettet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Følgende personer vil få skattelette på årsinntekten:

  • Alle som tjener mellom 550 000 og 600 000 kroner får skattelette på 2000 kroner på inntekt. Denne gruppen får det største skattelette.
  • Alle som tjener mellom 500 000 og 550 000 kroner får 1800 kroner i skattelette på inntekt.
  • Alle som tjener mellom 450.000 og 500.000 kroner får 1600 kroner i skattelette på inntekt.
  • Alle som tjener mellom 400.000 og 450.000 kroner får 1 400 kroner i skattelette på inntekt.
  • Alle som tjener mellom 350 000 og 400 000 kroner får 1300 kroner i skattelette på inntekt.
  • Alle som tjener mellom 300 000 og 350 000 kroner får 1200 kroner i skattelette på inntekt.
  • Alle som tjener mellom 250 000 og 300 000 i inntekt får 1300 kroner i skattelette på inntekt.

Alle som tjener mellom 700 000 og 800 000 kroner får ikke endring i skatt på inntekt.

  • Personfradraget: Regjeringen foreslår et løft i personfradraget på drøyt 25 prosent, fra 58 250 kroner til 73 100 kroner. Personfradrag er et bunnfradrag som gis i alminnelig inntekt til alle personlige skatteytere bosatt i Norge.

Disse får skatteøkning på inntekt

Følgende må vente en skatteøkning på årsinntekten:

  • Alle som tjener mellom 800.000 og 1 million kroner får 300 kroner mer i inntektsskatt.
  • Alle som tjener mellom 1 000 000 og 2 000 000 i inntekt får 2300 kroner mer i inntektsskatt.
  • Alle som tjener mellom 2 000 000 og 3 000 000 får 9900 kroner mer i inntektsskatt.
  • Alle som tjener fra 3 000 000 og over får 67 400 kroner mer i inntektsskatt.
  • Aksjeutbytteskatten økes med 2 prosentpoeng.
  • Formuesskatten økes fra 0,95 til 1 prosent på trinn 1. I 2022 ville dette rammet folk som hadde formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner kroner.

Forbruker:

Flere av prioriteringene i statsbudsjettet vil kunne påvirke privatøkonomien til folk.

OPPGRADERING: Regjeringen gir mer penger til Enøk-tiltak, som blant annet støtter nordmenn som gjør boligen sin mer energieffektiv. Foto: Kristian Myhre / TV 2
OPPGRADERING: Regjeringen gir mer penger til Enøk-tiltak, som blant annet støtter nordmenn som gjør boligen sin mer energieffektiv. Foto: Kristian Myhre / TV 2
  • Enøk-tiltakene styrkes. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023.
  • Strømstøtteordningen videreføres. Regjeringen setter av 44,7 milliarder kroner til ordningen neste år. Stønadsgraden forslås å være på 90 prosent fra desember til mars 2023, på 80 prosent fra april til september 2023 og en stønadsgrad på 90 prosent fra oktober til og med desember 2023.
  • Fagforeningsfradraget øker til 7700 kroner.
  • Snusavgiften: Snusavgiften økes også med 0,5 prosent mer enn prisstigningen som regjeringen legger til grunn.
  • Taxfree og grensehandel: Regjeringen foreslår å halvere den avgiftsfrie kvoten ved privat innførsel av tobakksvarer som reisegods. Denne endringen gjelder både tobakksvarer kjøpt på tax free og tobakksvarer kjøpt avgiftslagt i utlandet, som ved grensehandel. Kvoten på sigaretter er i dag på 200 eller 250 gram på snus.

I tillegg til alle prioriteringene som treffer befolkning bredt, rammer flere av postene konkrete grupper i samfunnet.

Studenten

Disse postene i statsbudsjettet har betydning for studenter og unge voksne.

ØKONOMI: Studenter har ofte trang økonomi, så mange håper nok at statsbudsjettet vil gi dem mer å rutte med. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
ØKONOMI: Studenter har ofte trang økonomi, så mange håper nok at statsbudsjettet vil gi dem mer å rutte med. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
  • Utenlandsstudenter må heretter betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
  • Stipend: Regjeringen vil bruke mer enn 100 millioner kroner med på stipend for videregåendeskoleelever til neste år.
  • Studiestøtte: Regjeringen foreslår en ekstra prisjustering av studiestøtten i statsbudsjettet. Dette utgjør 1500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24.
  • Studiegjeld: Regjeringen vil øke sletting av studiegjeld i Lånekassen fra 10 til 20 prosent for personer som bor og arbeider i Finnmark og Nord-Troms. Det maksimale beløpet man kan få slettet per år øker fra 25.000 til 30.000 kroner, ifølge forslaget.

Barnefamilien

Disse postene har betydning for familier med barn.

BARN: Regjeringen prioriterer flere poster i statsbudsjettet til barn og unge. Foto: Aage Aune / TV 2
BARN: Regjeringen prioriterer flere poster i statsbudsjettet til barn og unge. Foto: Aage Aune / TV 2
  • Aktiviteter: Regjeringen vil gi 96 millioner kroner til å styrke tilskuddet til barn og unge. Av disse vil 20 millioner kroner prioriteres til utstyrssentraler.
  • VGS-elever får økt stipend. Totalt foreslår regjeringen å øke potten for borteboerstipend med 57,3 millioner kroner og utstyrsstipend med 50,1 millioner kroner i 2023. For borteboerstipendet betyr det en økning på 660 kroner i måneden.
  • Gratis barnehage: Regjeringen foreslår gratis barnehage til barn nummer tre fra 1. januar. I tillegg blir barnehage til alle som bor i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms gratis.
  • Makspris barnehage: Maksprisen på barnehager settes ned til 3000 kroner i måneden. Det er et kutt på 50 kroner i forhold til slik maksprisen var fra 1. august i år, og et kutt på 315 kroner fra slik det var fra 1. januar til 1. august.
  • «Ungdomsløftet»: Regjeringen vil bruke 900 millioner kroner på unge som sliter, i det de kaller «ungdomsløftet».
  • Barnetrygden: Regjeringen foreslår en endring i støtten til enslige forsørgere ved å erstatte særfradraget med økt utvidet barnetrygd, tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås å øke med 964 kroner i måneden.
  • Skolefritidsordningen: Alle elever i førsteklasse får tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning i uka.

Pensjonisten

Flere av prioriteringene i statsbudsjettet har betydning for eldre og pensjonister.

PENSJON: Kampen for en mer verdig pensjon for minstepensjonister er sentralt i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet, har SV varslet. Foto: Frank May / NTB
PENSJON: Kampen for en mer verdig pensjon for minstepensjonister er sentralt i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet, har SV varslet. Foto: Frank May / NTB
  • Skattefradrag: Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner.

Pasienten

Disse postene kan få betydning for nåværende og fremtidige pasienter i helsevesenet.

KRISE: Regjeringen vil gi fastleger ekstra tilskudd for eldre og syke pasienter som et ledd i å løse fastlegekrisen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
KRISE: Regjeringen vil gi fastleger ekstra tilskudd for eldre og syke pasienter som et ledd i å løse fastlegekrisen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
  • Fastlegetilskudd: 690 millioner kroner skal brukes til å styrke fastlegeordningen. 480 millioner skal styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år, 200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, og 10 millioner kroner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.
  • Psykisk helse: Regjeringen øremerker 150 millioner kroner til psykiatri i sykehusene over hele landet.
  • Egenandelen: Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket for frikort fra 2921 kroner til 3040 kroner for 2023.
  • Blå resept: Regjeringen foreslår også å øke den prosentvise egenbetalingen til 50 prosent for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

Trafikanten

Flere av grepene i satsbudsjettet er knyttet til samferdsel.

SAMFERDSEL: Flere av punktene i statsbudsjettet er ment å gi kostnadskutt på innenlandsreiser. Foto: Aage Aune / TV 2
SAMFERDSEL: Flere av punktene i statsbudsjettet er ment å gi kostnadskutt på innenlandsreiser. Foto: Aage Aune / TV 2
  • Fergeprisene skal ytterligere ned. Regjeringen går inn for en økning i ferjesatsingen på 390 millioner kroner fra fjorårets budsjett. Det vil si en totalpakke på 420 millioner kroner som skal gå til gratis ferjer og billigere billetter.
  • Gratis ferge: 16 samband til øyer uten fastlandsforbindelse i Møre og Romsdal, Nordland, Trøndelag, Rogaland, Vestland, Troms og Finnmark og Agder får gratis ferge.
  • Dieselavgiftene kuttes med 80 prosent. Kuttet vil særlig komme anleggsarbeiderne til gode, men vanlige bensin- og dieselbiler vil også få noe reduserte avgifter.
  • Drivstoffavgiften: Regjeringen vil redusere drivstoffavgiften fra 1,76 kroner til 0,36 kroner per liter. Samtidig vil de øke Co2-avgiften fra 766 til 952 kroner per tonn CO2 i 2023.
  • Samferdselsprosjekter vil bli forskjøvet. E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal – Seljestad i Vestland, E6 Megården – Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland – Slæen i Vestland er blant dem.
  • Elbil: Regjeringen foreslår å øke satsene i omregistreringsavgiften for elbiler til samme nivå som for øvrige personbiler.

Arbeidsledig?

Dersom du ikke er i jobb, kan flere av postene i statsbudsjettet berøre deg.

STATSBUDSJETTET: Det anslås at rundt 133 200 vil motta arbeidsavklaringspenger i 2023. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
STATSBUDSJETTET: Det anslås at rundt 133 200 vil motta arbeidsavklaringspenger i 2023. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
  • AAP: Regjeringen foreslår å bevilge 35,8 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2023. Dette er en økning på 2,2 milliarder kroner sammenlignet med 2022.
  • Dagpenger: Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg.