FLAMMER: Eksplosjonen satte fyr på tanker med drivstoff på vei til Krim. Foto: - / AFP / NTB
FLAMMER: Eksplosjonen satte fyr på tanker med drivstoff på vei til Krim. Foto: - / AFP / NTB

Dette betyr sabotasjen på Kertsj-broen for krigen

Kertsj-broen ble kalt et av Putins prestisjeprosjekter da broen ble bygget. Det er den lengste broen i Europa, og ble regnet som en sikker forsyningslinje fra russisk fastland, til russiske styrker i Ukraina - inntil i dag.

Klokken seks lørdag morgen kom det meldinger om at det hadde vært en massiv eksplosjon på broen mellom Krim og Russland. Deler av broen kollapset, og vognene på jernbanen stod i flammer. Russiske myndigheter hevder at tre personer omkom.

I firetiden skal broen delvis ha blitt åpnet for trafikk igjen. Rundt klokken syv kunngjorde president Putin at russerne nå skjerper sikkerheten rundt viktig infrastruktur i regionen.

– Angrepet på Kertsj-broen er viktig av to grunner. For det første har man nå klart å sperre og til dels ødelegge en viktig militær forsyningslinje for materiell og kommunikasjon til Krim-halvøya, tidligere forsvarsjef, Sverre Diesen.

Diesen mener det har en enorm politisk propaganda-effekt.

– At de klarer å ødelegge et så tydelig prestisjeprosjekt for Putin, på hans 70-årsdag, er like ydmykende og nedslående for Putin, som det er oppløftende og strategisk viktig for Ukraina.

Myndighetene i Kiev har vært ordknapp etter hendelsen; de har ikke tatt på seg skylden etter eksplosjonen.

NYTTIG: Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener sabotasjeaksjonen vil være svært nyttig for Zelenskyj og de ukrainske styrkene. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
NYTTIG: Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener sabotasjeaksjonen vil være svært nyttig for Zelenskyj og de ukrainske styrkene. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Alvorlig svikt

Kertsj-broen ble bygget i 2018 og knytter den annekterte Krim-halvøya, til Russland. Broen har vært et uttalt mål fra ukrainsk side over tid, og sikkerheten har vært høy ved broen - både på land, i vann og i luften.

Tom Røseth, Hovedlærer ved forsvarets høgskole. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
Tom Røseth, Hovedlærer ved forsvarets høgskole. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Et eller annet sted har det vært en alvorlig svikt i russisk sikkerhetstjeneste. Det mener Tom Røseth, Hovedlærer i etterretning ved Stabskolen.

Han peker i flere ulike retninger. Utro tjenestemenn kan ha latt seg bestikke, vaktholdet og etterretningen kan ha vært for dårlig, eller så har det rett og slett vært særdeles dyktige sabotører.

Uansett, er det et slående nederlag for Putin og Russland.

Hva skjer nå?

Sabotasjen på Kertsj-broen trer inn i rekken av vellykkede ukrainske aksjoner i krigen. Det har ikke blitt den enveiskjøringen man har inntrykk av at Russland trodde det skulle bli. At Russland nå skal klare å gire vesentlig opp, tror ikke ekspertene.

– Det jeg tenker russerne kan gjøre som svar på sabotasjen, er å forsterke fly- og missilangrep mot ukrainsk infrastruktur. Gjerne rettet mot strømforsyninger og andre strategiske mål, men vi har nok sett det meste Russland har i ermet allerede, sier Diesen.

Røseth deler Diesens vurderinger.

OPPRYDNING: Det ble satt i sving et stort mannskap for å få kontroll på flammene. Foto: STRINGER
OPPRYDNING: Det ble satt i sving et stort mannskap for å få kontroll på flammene. Foto: STRINGER

– Russerne har to ting å svare med. Økte missilangrep mot Kyiv og andre byer, og å øke luftstøtten inn mot fronten. Ved sistnevnte løper de imidlertid risikoen ved at vi da også vil kunne se mer nedskyting av russiske fly.

Røseth mener at vi gjerne får se enda flere uerfarne russiske soldater ved frontlinjen, i et slags forsøk på å svare.

– Men som vi har sett tidligere, vil ikke dette ha noen umiddelbar effekt, sier Røseth.

Kan ikke alltid true med atomvåpen

Det er eventuell bruk av atomvåpen, Russland fortsatt kan slå i bordet med. Diesen og Røseth mener imidlertid at Russland må være varsomme for å ikke skape en papirtiger.

– Russerne har ikke så mye igjen i verktøykassen sin. De kan ikke true med bruk av atomvåpen hver gang de taper terreng, for da må de faktisk snart bruke det, og det er det åpenbart at de vegrer seg for.

Røseth tror Putin kan komme til å true med atomvåpen også som følge av sabotasjen på Kertsj-broen, men tror også at Putin er obs på at han ikke må skape en papirtiger.

– Det kan være at Putin føler seg nødt til å ta frem trusselen om atomvåpen igjen, men det skal jo ha som hensikt å avskrekke. Rasles det for mye med atomvåpnene, vil det miste sin effekt. Jeg mener vi fortsatt er langt unna en situasjon hvor det er sannsynlig at det blir brukt atomvåpen.

Treigere forsyninger

En delvis sperret Kertsj-bro, betyr at Russland må få forsyninger inn i Ukraina på annet vis.

KONTROLL: Den mørke røyken strakk seg langt fra eksplosjonen. Først i tolvtiden kom meldingene om at brannen skulle være slukket. Foto: STRINGER
KONTROLL: Den mørke røyken strakk seg langt fra eksplosjonen. Først i tolvtiden kom meldingene om at brannen skulle være slukket. Foto: STRINGER

– Russerne vil fortsatt ha landgangsforbindelse via korridoren de tok kontroll over i mai, men den er mye mer utsatt for angrep fra ukrainsk side, enn det broen var, sier Diesen.

– Sabotasjeangrep og langtrekkende artilleri vil kunne true i større grad fra ukrainsk side, og skape mer usikkerhet hos de russiske styrkene, sier Røseth.

I tillegg er det mye vanskeligere å frakte forsyningene gjennom korridoren av logistiske årsaker. Jernbanen og motorveien på Kertsj-broen, erstattes av lastebiler på dårlig vei og ferjer.

Nå må Kertsj-broen erstattes av en korridor uten jernbane, inntil broen er helt er klar for bruk igjen.

–Det vil skape problemer for russerne. Spesielt Krim-halvøya og Kherson får det konsekvenser for, som ikke vil få drivstoff, ammunisjon og materiell til fronten så effektivt som det de trenger. Flyoperasjonene fra Krim trenger også konstant tilførsel, noe de vil få store problemer med å opprettholde så lenge broen ikke kan tas i bruk, sier Røseth.