Revidert nasjonalbudsjett 2023:

Dette betyr det for deg

Mer bruk av oljepenger, mer penger til pensjonistene og ekstra bostøtte. Dette betyr det reviderte nasjonalbudsjettet for deg.

HVERDAGEN: Under pressekonferansen torsdag sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Foto: Fredrik Varfjell
HVERDAGEN: Under pressekonferansen torsdag sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Foto: Fredrik Varfjell

Torsdag klokken 10.45 la regjeringen fram alle detaljene i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Allerede klokken 8 kom noen nøkkeltall, som viste at regjeringen vil bruke mer av oljepengene.

Det er flere ting fra det reviderte budsjettet som betyr noe for deg og meg.

Her er noe av det viktigste fra budsjettet:

Oljepengebruken øker med 56 milliarder kroner.

Endrer strømstøtten til å basere seg på spotpris time for time

Større utbetaling for pensjonister. Regjeringen vil gi pensjonistene en prisvekst på rundt 8 prosent, samt et skattekutt for pensjonister med lave pensjoner.

Prisjustering for stønader og sosialhjelp.

Vil øke bostøtten med 519 millioner kroner for dem med lave inntekter og høye boutgifter.

Utvider tannhelsetilbud slik at personer mellom 21 og 24 år skal betale 25 prosent i egenandel.

Øker diettsatsene til pendlere og langtransportsjåfører

Fordi regjeringen er en mindretallsregjering må de få støtte fra SV for å få gjennomslag på budsjettet.

Godt nytt for noen

Regjeringen foreslår også å øke satsene flere satser under folketrygden. Blant annet satser for grunn- og hjelpestønad og makssats for barnetilsyn til enslig mor eller far.

I tillegg kan tannlegebesøket koste deg litt mindre, om du er mellom 21 og 24 år. I budsjettet foreslår regjeringen at denne aldersgruppen skal betale 25 prosent i egenandel i den offentlige tannhelsetjenesten.

Derya Incedursun forbrukerøkonom i Nordea, mener det reviderte nasjonalbudsjettet er gode nyheter for spesielt noen grupper.

– Minstepensjonister, og lavinntektsfamilier vil merke den økte bevillingen, sier hun til TV2.

GODT NYTT: For enkelte grupper er det reviderte nasjonalbudsjettet godt nytt, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
GODT NYTT: For enkelte grupper er det reviderte nasjonalbudsjettet godt nytt, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Spesielt trekker hun frem forslaget om økt tilskudd til kommunene, som skal bidra til å opprettholde tilbud om fritidsaktivitet for barn fra lavinntektsfamilier.

Ellers mener hun det reviderte nasjonalbudsjettet i det store å hele ikke vil påvirke folk lest i stor grad.

– I så fall vil det være den økte bevillingen til sykehus, politi, og forsvar som kommer til gode for absolutt alle.

Tror på økt rente

I det opprinnelige statsbudsjettet var det lagt opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder kroner.

I det reviderte budsjettet vil de bruke 372,6, altså en økning på 56 milliarder kroner.

Flere økonomer tror at den økte bruken kan bidra til at Norges Bank setter opp rentene ytterligere.

– Budsjettet bidrar ikke til at renteøkningene blir mindre, sier Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, sier budsjettet kan bidra til økt rente. Foto: Lise Åserud
SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, sier budsjettet kan bidra til økt rente. Foto: Lise Åserud

Kjersti Haugland sier til NTB at økningen i oljepengene er høyere enn de hadde sett for seg.

– Budsjettet kommer nok til å bidra til å løfte norsk økonomi og aktiviteten i norsk økonomi. I en tid hvor inflasjonen er høy, vil dette bidra på marginen til å styrke vår tro på at Norges Bank vil øke renten til 4 prosent i september, sier Haugland.

Gjør endringer i strømstøtten

I revidert budsjett foreslår regjeringen en endring i strømstøtten fra og med september i år. Strømstøtten skal basere seg på spotprisen time for time, og ikke et månedssnitt slik det har vært til nå.

Ordningen skal forlenges ut 2024.

Beregning av strømstøtte har så langt vært basert på gjennomsnittlig markedspris (elspotpris) for måneden i det prisområdet husholdningen tilhører. Det har kun blitt gitt strømstønad når månedssnittet overstiger 70 øre, og staten har da betalt opptil 90 prosent av kraftprisen over dette nivået.

Den nye ordningen vil koste rundt 18 milliarder kroner, anslår regjeringen.

I budsjettet foreslår regjeringen også å gi strømstøtte til husholdninger som bruker nærvarme. Disse har ikke vært dekket av strømstøtteordningen tidligere.

Netthandel

Regjeringen varsler også at det midlertidige unntaket for varer med til en verdi under 350 kroner kjøpt fra utlandet avvikles fra og med 1. januar neste år.

Dette har vært varslet tidligere, men trer altså i kraft neste år. Da man man betale merverdiavgift på det man handler på nett fra utlandet.