Erna Solberg ble grillet i kontrollhøring:

– Det ville ha vært en vanskelig sak å stå i som statsminister

Høyre-leder Erna Solberg åpner for at aksjeskandalen kunne ha felt henne som statsminister.

Erna Solberg Høring
FØRST UT: Tidligere statsminister Erna Solberg (H) var først i ilden i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket. Foto: Erik Edland / TV2

Den tidligere statsministeren var først i ilden da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag holdt åpen høring om habilitetssakene som har rystet norsk politikk i år.

I høringen måtte Solberg svare på om hun ville ha gått av hvis saken ble kjent mens hun fortsatt var statsminister.

– Det måtte partiene som står bak statsministeren avgjøre, det blir opp til flertallet, sa Solberg.

Da hun møtte pressen etter grillingen, understreket Solberg at dette er et hypotetisk spørsmål.

Likevel:

– Det ville ha vært en vanskelig sak å stå i som statsminister, og det kan godt tenkes at konklusjonen da ville ha vært at jeg hadde trukket meg på det tidspunktet, sa hun.

Bakteppet er høstens avsløringer om at ektemannen Sindre Finnes kjøpte og solgte aksjer mer enn 3.000 ganger i løpet av de åtte årene Solberg var statsminister. Ifølge Solberg skjedde dette i stor grad uten at hun var klar over det.

I grillingen måtte hun svare på en rekke kritiske spørsmål fra komiteen om hvorvidt hun gjorde nok for å sikre at hun hadde oversikt over ektemannens aktivitet i aksjemarkedet.

– Det er klart at jeg burde ha spurt og gravd mer, sa Solberg til kontrollkomiteen.

– Det har jeg også skrevet nå tror jeg i to runder til komiteen at jeg burde ha gjort, basert på at det viste seg at han gjorde noe annet enn det som jeg faktisk trodde. Men jeg må innrømme at jeg har levd i et ekteskap der jeg har trodd på min mann.

– Kan ikke utelukke at jeg var inhabil

Solberg var i høringen klar på at aktiviteten ikke kunne ha fortsatt dersom den ble kjent for henne.

– Jeg tror at det ville ha vært så viktig for meg at Sindre ville forstått at det ikke var en ting han skulle drive med. Det er jo sånn at hvis du ser på handlene hans, så har de gradvis tatt seg opp etter hvert, og veldig stort under pandemien, sa hun.

GRILLES: Erna Solberg stilles til veggs av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Erik Edland / TV 2
GRILLES: Erna Solberg stilles til veggs av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Erik Edland / TV 2

– Det ville i og for seg ha vært et privat spørsmål mellom oss. Men jeg tror jeg kan garantere at det hadde ikke skjedd.

Samtidig tok Solberg forbehold om at habilitetsvurderinger er krevende å gjøre i ettertid.

Hun viste blant annet til at mange av sakene regjeringen hennes behandlet, var generelle saker som påvirket en rekke bedrifter eller hele bransjer, for eksempel gjennom endringer av lover og forskrifter. I slike saker er det ifølge Solberg usikkert om Finnes' aksjeeierskap har gjort henne inhabil.

– Dette er årsaken til at jeg, i flere av eksemplene jeg har trukket fram for komiteen, har sagt at jeg ikke kan utelukke at jeg var inhabil. En klarere konklusjon krever en grundigere gjennomgang av saken, tilgang til saksdokumenter, og en klargjøring av hvilket faktagrunnlag som var kjent på tidspunktet hvor avgjørelsen ble fattet.

FØRST UT: Erna Solberg er først ut i høringen i kontrollkomiteen. Hun er i høringen i rollen som tidligere statsminsister. Foto: Erik Edland / TV2
FØRST UT: Erna Solberg er først ut i høringen i kontrollkomiteen. Hun er i høringen i rollen som tidligere statsminsister. Foto: Erik Edland / TV2

– Umulig å indikere omfanget

Leder av kontrollkomiteen, Peter Frølich (H), spurte Erna Solberg om det er mulig å indikere hvor mange saker hun kan ha vært inhabil. Frølich påpekte at kontrollkomiteen har prøvd å få oversikt over omfanget.

– Som jeg sa, det er ikke mulig å vurdere det. Da må man gå tilbake til alle saker regjeringen behandlet mens jeg var statsminister. Det er både små og store saker, sa Solberg.

I høringen fikk hun også kritiske spørsmål om Finnes' kontakt med regjeringsapparatet. Finnes har i en årrekke vært ansatt som fagsjef i Norsk Industri, og det er kommet fram at han ved flere anledninger hadde kontakt med regjeringen i forbindelse med saker han jobbet med.

Finnes hadde ganske store begrensninger på hva han kunne gjøre i Norsk Industri, påpekte Solberg, som forklarte at dette var nødvendig både for å unngå spørsmål om habilitet og for å unngå det som kunne oppfattes som «press».

Men Finnes hadde ikke yrkesforbud:

– Han jobber i én av de tre partene i trepartssamarbeidet. Han jobber i en næringsorganisasjon hvor er med på å lage utredninger, premisser, saker som han behandler.

Stilt til veggs

Audun Lysbakken (SV) stilte Solberg en rekke kritiske spørsmål angående Solberg og Finnes' avtale om aksjehandlene.

SV-profilen var kritisk til at Solberg mener det ville vært å mistro sin ektemann dersom hun hadde spurt mer om hans aksjehandler.

– Du visste at det ble handlet med aksjer, du visste at det var ditt ansvar å vurdere din habilitet. Ville det ikke vært helt naturlig at du fikk en kontinuerlig og full oppdatering av endringer som skjedde i aksjeporteføljen? spurte Lysbakken.

– I etterpåklokskapens lys så hadde nok det vært riktig, hvis jeg skulle mistro min mann. Jeg trodde vi hadde en klar og tydelig avtale, hvor han også agerte ved å informere meg om større aksjekjøp og endringer i aksjeporteføljen, svarte Solberg.

Hun bekreftet at avtalen mellom ekteparet var at Finnes skulle opplyse Solberg om større aksjehandler, men ikke alle.

Lysbakken spurte da om det ikke ville vært helt naturlig for Solberg å be om å få alle endringer kontinuerlig.

– Det er du, og bare du, som gjør en vurdering om din habilitet, sa Lysbakken.

– Utgangspunktet mitt er at jeg måtte ha nok kunnskap for å vurdere min habilitet, hvis det kommer saker hvor disse selskapene var involvert, sa Solberg.

– Hvorfor skulle han vurdere når den grensen inntraff? Det var du som skulle vite hva som var problematisk for deg, ikke han, fortsatte Lysbakken.

– Det var viktig at større og nye oppkjøp skulle informeres, slik at vi vet hvilken sektor det var. Det var min vurdering på det tidspunktet, og jeg mener det oppfyller undersøkelsesplikten. Da hadde jeg visst hvilke saker vi måtte gjøre grundigere undersøkelser hvis det kommer en sak som hadde hatt innvirkning på de selskapene, sa Solberg.