– Det som overrasker mest er omfanget

I september i fjor fortalte «Maria» til TV 2 at hun ikke hadde sett datteren siden vinterferien i februar 2017. Den gang var barnet 7 år.

– Det har vært fire forferdelige år, sier barnemoren til TV 2 i dag.

Maria opplevde at barnefaren saboterte samværet med felles datter, som etter en tid selv ga uttrykk for at hun ikke lenger ønsket å treffe moren.

Maria har samværsavtale og foreldreansvaret for datteren. TV 2 har møtt kvinnen en rekke ganger, og hun fremstår som troverdig og seriøs. Av hensyn til personvernet velger TV 2 å anonymisere alle partene i saken.

Utløste et ras av saker

Da saken om Maria ble publisert, utløste den et ras av henvendelser fra flere fortvilte foreldre. Både fedre og mødre fortalte lignende historier.

Etter en rekke TV 2-reportasjer høsten 2020 og inn på nyåret 2021, vedtok Stortinget i februar at regjeringen skal utrede strengere sanksjoner mot samværshindring.

Sjokkresultat: 92 prosent

TV 2 har utført en spørreundersøkelse som er sendt ut til Advokatforeningens medlemmer.

– Det som overrasker mest er omfanget av sakene hvor samværshindring er tema, sier advokat Hanne Skråmm Espeland, som er leder i Advokatforeningens lovutvalg for familie, arv og skifte.

154 advokater, som jevnlig jobber med foreldrekonflikter, har svart på spørsmål rundt samværshindring i foreldretvister.

92 prosent oppgir at de «ofte» eller «av og til» opplever samværshindring i forbindelse med foreldretvister.

Undersøkelsen viser omfanget av saker med samværshindring hvor en eller begge av partene er representert ved advokat.

– Trodde jeg var alene

Maria sier hun er sjokkert over at så mange advokater oppgir at samværssabotasje er et «vanlig» fenomen.

– Jeg har alltid trodd jeg var nesten alene, at det bare gjaldt meg. Jeg har følt meg rettsløs, forteller Maria til TV 2.

– Hvordan har det vært å stå så alene?

– Mange har nok tenkt at det må være noe med meg, at jeg ikke er en god mor.

– Utbredt og vanlig

– Undersøkelsen viser jo at samværshindring er utbredt og vanlig i mange tvister mellom foreldre og samvær. Det er oppsiktsvekkende at samværshindring er en del av et så stort antall saker, fastslår Espeland.

Etter det TV 2 kjenner til er det første gang noen har forsøkt å kartlegge omfang og konsekvenser av samværssabotasje.

– Dette er alvorlig og nedslående

Espeland, som til daglig jobber i Tenden Advokatfirma, mener TV 2-undersøkelsen dokumenterer viktige erfaringer og synspunkter, og at den kan bidra til økt kunnskap og fokus på tema.

Til TV 2 har Maria og andre foreldre fortalt at skam, tabu og fordommer kan forklare hvorfor denne type saker inntil nå har fått liten offentlig oppmerksomhet.

Det kan også forklare hvorfor ingen har noen god oversikt over omfanget. Ingen vet hvor mange barn og foreldre som kan være rammet av samværshindring.

Ikke til barnets beste

Konflikter mellom foreldre rammer ofte barn.

På spørsmål om hvor ofte saker som samværshindring er til det beste for barna, svarer over halvparten aldri eller sjeldent.

Kun 6 prosent mener samværshindring er til barnets beste.

– Det er ikke overraskende at samværshindring går på bekostning av barnets beste. Det er dessverre en naturlig konsekvens av at barnet ikke får ha samvær med den ene forelderen. Barneloven skal ivareta barnets beste og gir i utgangspunktet barnet rett til samvær med begge foreldrene, som er viktig for barnets identitet og utvikling, sier Espeland til TV 2.

– Alvorlige konsekvenser

– Undersøkelsen viser at samværshindring har veldig negative konsekvenser for barnet, og det har veldig negative konsekvenser for foreldre som ikke får ha kontakt med sitt eget barn, sier Espeland.

Samværssabotasje får ofte ingen konsekvens for den som utøver samværshindringen, selv om vedkommende bryter samværsavtaler, rettsforlik eller dom.

– Samværshindring får dessverre sjelden konsekvenser for den forelderen som hindrer barnet i å ha kontakt med den andre forelderen, bekrefter Espeland.

I flere tilfeller oppnår sabotøren at NAV øker barnebidraget, mens den som saboteres også taper samværsfradrag, som ofte slår hardt ut økonomisk.

Undersøkelsen viser at selv om samværshindring forekommer og er dokumentert, mener det store flertallet av advokatene at dette ikke blir tilstrekkelig vektlagt i «stor» eller «svært stor» grad av domstol/sakkyndig.

– Kommer dårligst ut

– Den forelderen som blir hindret i å se barnet sitt har kanskje bevisst prøvd å holde en lav profil, dempe konflikten og prøvd å være den voksne part. Og så opplever man jo at man blir ikke belønnet for det, men at man til slutt ender opp med å være den som kommer dårligst ut.

Espeland mener at i noen særskilte tilfeller hvor det er mistanke om grov og alvorlig omsorgssvikt hos den ene forelderen, kan en forstå hvorfor man hindrer den andre forelderen samvær med barnet.

Utvalgslederen er derimot tydelig på at i disse tilfellene er det viktig å umiddelbart sette i gang en ny sak for domstolen og involvere aktuelle offentlige instanser.

Den 1. mai utløper høringsfristen for innspill til ny barnelov. Her blir Advokatforeningen en viktig høringsinstans.

– Vi tenker at samværshindring er et viktig tema, det vil vi se nærmere på når vi går igjennom hele loven, sier Espeland.

– Gir aldri opp

TV 2 har fulgt Maria i halvannet år. Hun er like fast bestemt på at hun og datteren skal finne sammen igjen.

– Jeg håper vi skal knytte bånd mellom mor og datter, at hun skal føle seg trygg med meg igjen, det er målet mitt.

Maria venter nå på et rettsmøte i slutten av april, og hun håper dette bidrar til å bringe henne og datteren sammen igjen.

At hennes egen historie i TV 2 har fått så store konsekvenser, blant annet gjennom Stortinget, er mye å ta inn.

– Det er sterk og godt å se. Jeg er veldig overrasket over omfanget saker og alt det som har kommet frem i etterkant av min historie. I starten følte jeg meg veldig alene, nå ser jeg at mange sliter med det samme.