– Det er greit å være radikal

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det er viktig å diskutere konspirasjonsteorier før de slår rot i det norske samfunnet.

MUNNBIND: Svein Østvik brant munnbindet sitt under koronaskeptikernes markering utenfor Stortinget i april 2021. Foto: Heiko Junge
MUNNBIND: Svein Østvik brant munnbindet sitt under koronaskeptikernes markering utenfor Stortinget i april 2021. Foto: Heiko Junge

Svein Østvik, også kjent som Charter-Svein, sjokkerte mange nordmenn da han brant et munnbind utenfor Stortinget under pandemien. 

Over natten ble TV-kjendisen utstøtt, og han mistet både venner og inntekt. TV 2 serien «Norge bak fasaden» møtte Østvik under pandemien, der han fortalte om en vanskelig livssituasjon. 

Østvik har blitt kritisert av mange fordi han har delt kontroversielle meninger i sosiale medier. Han omtales som konspirasjonsteoretiker og en som sprer om seg med farlige tanker. 

Hva kan man mene høyt?

Hvordan skal storsamfunnet møte de som ikke har samme mening som det store flertallet i Norge? Og hvor går grensen for hva som er innenfor og ikke?

Dette er noen av spørsmålene TV 2 har stilt til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Jobben deres er å forhindre at nordmenn som har mistillit eller hat til myndighetene, går over streken.

– Vi må tillate at folk ytrer sine meninger offentlig. Og at man demonstrerer og fremmer sine politiske standpunkt. Det har vi rom for i demokratiet vårt, sier kriminolog og strategisk analytiker i PST, Siv Sørensen.

– Hva er det som ikke er greit?

– PST er opptatt av de farlige meningene og de farlige konspirasjonsteoriene. Det er ikke greit å kreve endring gjennom vold. Der går grensen.

– Veldig vanskelig

PST-analytikeren sier det er viktig å ha en åpen debatt, fremfor å tie i hjel de alternative stemmene.

– Det er viktig at man snakker om konspirasjonsteorier i samfunnet og at man synliggjør hvilke teorier som er farlige og hvorfor de er farlige. Man må forebygge dem før de slår rot. I det øyeblikket noen har begynt å tro på en konspirasjon er det veldig vanskelig å få den personen til å slutte å tro på den. Og har du først begynt å tro på en konspirasjonsteori så er du tilbøyelig til å tro på flere.

PST: Siv Sørensen er kriminolog og strategisk analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2
PST: Siv Sørensen er kriminolog og strategisk analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2

 – Hva tenker dere om ytringsrommet under pandemien?

– Det er greit å være radikal, og det er greit å fronte radikale meninger. Det å ville endre samfunnet politisk er helt innafor. Men vi må si klart ifra at vi ikke aksepterer vold som virkemiddel og at vi ikke aksepterer retorikk som bereder grunnen for vold.

Superkonspirasjonene  

 – Hva er de vanligste konspirasjonsteoriene?

– De vanligste konspirasjonsteoriene som vi er bekymret for, er det vi kaller superkonspirasjonene. For eksempel Zionist Occupation Government (ZOG) eller Eurabia.

ZOG handler at om jøder vil ta verdensherredømme ved å manipulere media og makthavere. 

Eurabia handler om at europeiske politikere samarbeider med muslimske land for å ta over Europa. Terroristen Anders Behring Breivik var tilhenger av denne ekstreme konspirasjonsteorien.

ANGREP PÅ DEMOKRATIET: Den 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere, høyreekstremister og medlemmer av den amerikanske konspirasjonsbevegelsen QAnon Kongressen i Washington DC. (Photo by Saul LOEB / AFP) Foto: SAUL LOEB
ANGREP PÅ DEMOKRATIET: Den 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere, høyreekstremister og medlemmer av den amerikanske konspirasjonsbevegelsen QAnon Kongressen i Washington DC. (Photo by Saul LOEB / AFP) Foto: SAUL LOEB

 

– I USA gikk det langt med QAnon og stormingen av kongressen. Kan det samme skje her?

– Ikke akkurat nå. Men man skal være var for at demokratiet vårt er skjørt. Det er robust, men samtidig skjørt. Derfor må vi ta vare på de demokratiske prinsippene og rommet for meningsmangfold, sier Sørensen.

Hvert år kommer PST med en trusselvurdering, hvor kapittelet «Trusselen fra antistatlige ekstremister» tas opp. Dette omhandler personer som ser på norske myndigheter som en fiende uten legitimitet.

Selv om PST mener at det er «lite sannsynlig» med en terrorhandling fra denne gruppen nå, er de bekymret for hva som kan skje ved neste nasjonale krise.

DEMO: Koronademonstrasjon foran Stortinget under pandemien. Foto: Silje Holtan Enghaug / TV 2
DEMO: Koronademonstrasjon foran Stortinget under pandemien. Foto: Silje Holtan Enghaug / TV 2

 – Er de farlige?

– De kan bli farlige. Vi mener at de har et voldselement fordi de kan fremstille myndighetene som så onde mot egen befolkning at de potensielt kan radikalisere enkeltpersoner til å utføre voldshandlinger.

Ifølge PST var det en vekst av konspirasjoner om skjulte eliter og hemmelige nettverk under pandemien.

– Da så vi fremveksten av antistatlig ekstremisme i Norge. Det var knyttet opp til vaksinemotstand fordi man mente at myndighetene prøvde å skade egen befolkning, sterilisere barn eller kontrollere folk gjennom vaksinen, sier PST-analytiker Sørensen.

Se episoden med Charter-Svein her