– Det er et svik mot barna

Tallet på fattige barn i Norge har blitt tredoblet. Skal vi unngå en generasjon av barn med store utfordringer må milliarder på bordet.

SNUR HVER KRONE: Ylva Ødegaard Lindahl og sønnen Jørgen (snart 6) . Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
SNUR HVER KRONE: Ylva Ødegaard Lindahl og sønnen Jørgen (snart 6) . Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Politikerne hevder jo at de står på en sosial linje, men det er jo ikke det vi ser i praksis. Det gir ikke mening. Det oppleves som et svik.

Det sier Ylva Ødegaard Lindahl. Hun er alenemor til to gutter, Jørgen og Jo, som er 6 og 13 år gamle. De har merket dyrtiden på kroppen, og får det så vidt til å gå rundt fra måned til måned.

– Vi merker det mest på strømprisen, bensin, renter, og mat. Sydenferie er ikke en del av vår verden. sier hun.

Minimum av trygghet

Hun forteller at hun nedprioriterer seg selv for at barna skal få det de trenger. Hun bruker klærne til de blir slitte, og går på bruktmarkeder for å kjøpe nytt. Barnas velferd går først.

– Alle barn skal jo ha en oppvekst med et minimum av trygghet, og en hverdag der de føler at de hører til. Uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status, sier Lindahl.

MINIMUM AV TRYGGHET: Ylva Lindahl nedprioriterer seg selv for å gi barna trygghet i oppveksten. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
MINIMUM AV TRYGGHET: Ylva Lindahl nedprioriterer seg selv for å gi barna trygghet i oppveksten. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

De klarer seg, men flere og flere barnefamilier sliter nå med å sette mat på bordet.

– Vi ser nå at flere er så ille ute at de ikke har mat på bordet. Noen sier de må hoppe over måltider, og noen sier de må gå uten mat. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Det må vi endre på, sier Monica Sydgård i Redd Barna.

Hennes organisasjon er nå en av ni organisasjoner som sammen står bak et krav om en krisepakke mot fattigdom blant barnefamilier i Norge.

EN STOR SKAM: Redd Barnas Monica Sydgård mener Norge ikke kan være bekjent av fattigdom blant barn. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
EN STOR SKAM: Redd Barnas Monica Sydgård mener Norge ikke kan være bekjent av fattigdom blant barn. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Blant dem er også Frelsesarmeen, Unicef Norge, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og SOS-barnebyer.

– Vi vet jo at fattigdom går ut over psykisk helse. Og så kan det jo være fristende for mange unge å gå andre veier som er mer lukrative, at fattigdommen blir en vei inn i miljøer vi ikke vil at barna våre skal være i. Det kan være kriminalitet, rus, eller andre ting barn tar stor skade av, sier Daniel Bøhn Rayner i SOS-barnebyer.

– En stor skam

Tallet på fattige barnefamilier har tredoblet seg de siste 20 årene, og med dyrtiden har problemet skutt fart. Nå lever 110 700 barn i familier med varig lavinntekt, og 64 000 lever i familier som trenger sosialstønad.

STRATEGIMØTE: Tre av de ni organisasjonen møtes for å planlegge fremstøt for å få politikerne til å prioritere barnefattigdom. F.v: Stina Eiet Hamberg i Redd Barna, Cathrine Austrheim i Aleneforeldreforeningen og Daniel Bøhn Rayner i SOS Barnebyer. Foto: Martin Leigland / TV 2
STRATEGIMØTE: Tre av de ni organisasjonen møtes for å planlegge fremstøt for å få politikerne til å prioritere barnefattigdom. F.v: Stina Eiet Hamberg i Redd Barna, Cathrine Austrheim i Aleneforeldreforeningen og Daniel Bøhn Rayner i SOS Barnebyer. Foto: Martin Leigland / TV 2

– Jeg synes det er en stor skam at vi i rike Norge har så mange barn som vokser opp i fattigdom. Vi har råd til å ikke la barn være fattige i Norge, sier Monica Sydgård i Redd Barna.

Organisasjonene peker i første rekke på barnetrygden som de mener treffer skjevt. Når barn fyller seks år, reduseres barnetrygden med neste fem hundre kroner. Det er da barnet begynner på aktiviteter som sport og utflukter på skolen, klærne blir dyrere og de spiser mer.

– Det virkemiddelet som treffer bredt for barnefamiliene er barnetrygden. Dette kan løfte mange tusen barn ut av fattigdom, sier Sydgård i Redd Barna.

I tillegg vil organisasjonene diskutere en rekke tiltak med regjeringen før et endelig budsjett for neste år foreligger.

– En fornuftig investering

Moms på mat, sosialhjelpssatser, mat i skolen, fritidskort, bostøtte og støtte til helsetjenester er tiltak organisasjonene diskuterer. Og, skattelette til de som trenger det mest.

– De skattelettene som nå ligger i statsbudsjettet vil gi deg og meg 200 til 400 kroner ekstra i året. De 400 millionene kunne heller gå til økte ytelser for de som trenger det mest, sier Bøhn Rayner i SOS-barnebyer.

Kravene fra organisasjonene vil uansett koste mange milliarder kroner. En fornuftig investering, mener de.

Krisepakke

– Hvis man ser det på litt sikt, hva vil ikke det koste i etterkant om vi ikke gjør noe med det nå, spør Cathrine Austrheim i Aleneforeldreforeningen.

– Vi har nå en situasjon der forebygging ikke er nok. Nå må det en krisepakke til. Dette burde ikke skje i Norge. dette burde ikke skje i et land med den økonomien vi har. Norge skal være et trygt og godt land for alle å bo i. Det er det ikke i dag, sier hun.

Organisasjonen advarer mot konsekvensene av å ikke gjøre et krafttak mot den voksende barnefattigdommen.

– Det betyr at vi kan få en generasjon med barn og unge som faller utenfor. Det kommer vi ikke til å se konsekvensen av før om noen år, påpeker Bøhn Rayner i SOS-barnebyer.

SNART MIDDAG: Ylva Ødegaard Lindahl synes det er vanskelig å finne sunn mat som også passer til familiens budsjett. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
SNART MIDDAG: Ylva Ødegaard Lindahl synes det er vanskelig å finne sunn mat som også passer til familiens budsjett. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Denne dagen er det pølser i lompe til middag for den lille familien i Drøbak. Ylva skulle gjerne ha valgt fisk, barna liker det.

– De liker rød fisk når jeg steker det i ovnen. Men når jeg ser på prisen … To hundre kroner kiloen, det er helt crazy. Det er vanskelig nok å ha penger å legge av fra måned til måned. det går akkurat rundt, sier tobarnsmoren.

Om noen dager fyller Jørgen seks år. Da blir barnetrygden redusert og den lille familien i Drøbak får mindre å rutte med.

Bursdagen skal markeres med en tur i skogen og hygge rundt et leirbål.

– Det var slik vi feiret bursdag din i fjor, og også året før. Det vil du vil skal gjøre i år også, ikke sant?

Snart seks år gamle Jørgen nikker.