PLAGSOMME: – Mange av samtykkeboksene man ser på internett i dag, er designet for å være plagsomme og kompliserte i et forsøk på å påvirke brukeren til å trykke ja, sier juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
PLAGSOMME: – Mange av samtykkeboksene man ser på internett i dag, er designet for å være plagsomme og kompliserte i et forsøk på å påvirke brukeren til å trykke ja, sier juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– Designet for å være plagsomme

Irriterer du deg over at du må svare på om du godtar informasjonskapsler på så mange nettsider hver dag? Både Norge og EU vurderer nå nytt lovverk.

I 2011 innførte EU et krav om at nettsider må få en godkjennelse fra deg som besøkende før de innhenter opplysninger om deg via «cookies», eller informasjonskapsler, som det heter på norsk.

Hensikten er gi deg kontroll over dine egne personopplysninger.

Men fungerer det egentlig i praksis? Og hvilke forventninger kan vi ha til lovendringene som vurderes i både Norge og EU?

Mange aksepterer automatisk

– Mange av samtykkeboksene man ser på internett i dag, er designet for å være plagsomme og kompliserte i et forsøk på å påvirke brukeren til å trykke ja, sier juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet til TV 2.

COOKIES: En studie viser at majoriteten av brukerne aksepterer bruk av informasjonskapsler på nettsider de besøker. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
COOKIES: En studie viser at majoriteten av brukerne aksepterer bruk av informasjonskapsler på nettsider de besøker. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

En studie i 2019 viste hvor effektivt dette er.

– Vi fant at majoriteten av brukerne bare trykker «aksepterer», sier en av medforfatterne i studien, Martin Degelind ved Universitetet i Bochum i Tyskland, til TV 2.

Det skyldes blant annet at brukerne går til et nettsted for å se innholdet der, ikke for å vurdere personvern, og derfor klikker det bort raskest mulig, forteller han.

– Dessuten lærte man tidligere at om man trykker «nei», så kan man ikke besøke nettstedet, og derfor klikker noen «ja» selv om det er imot deres personvernpreferanse, sier Degelind.

EU-kravet er «ikke en perfekt løsning», konstaterer Obrestad i Datatilsynet.

– Men per i dag finnes det ingen gode alternativer, mener Obrestad.

Annen løsning i Norge

Norge har likevel en annen løsning. Her tillates det at nettleseren har en forhåndsinnstilling som kan anses som et samtykke til informasjonskapsler, med mindre man endrer de tekniske innstillingene i nettleseren eller mobilen.

– Datatilsynet var kritiske til valget av denne løsningen, sier Obrestad.

Dette gjør eksperten selv:

– Så lenge sporing og informasjonskapsler er standard, bruker jeg nettlesere som beskytter mitt personvern, som Brave, eller utvidelser (Adblock og Umatrix) som blokkerer personverninntrengende innhold og kapsler , sier Martin Degeling ved universitetet i Bochum.

– TrackerControl er en flott app for Android, som blokkerer flere typer sporing. Men jeg vet at jeg er i en privilegert posisjon som kjenner alle tekniske detaljer, legger han til.

Han mener at det norske regelverket er lite effektivt, fordi det tillater illusoriske «samtykker» gjennom forhåndsinnstillingene i nettleseren.

For noen kan dette være vanskelig å forstå, mener Obrestad, som også poengterer at innstillingene ofte tilbyr få, generelle alternativer som i praksis ikke gir reell valgmulighet.

– Erfaringsmessig er det i praksis også mange nettsider som ikke fungerer dersom man endrer nettleserinstillingene til å tillate færre informasjonskapsler, sier rådgiveren.

Unødvendig

Nettstedene kunne droppet disse samtykkeboksene ved å simpelthen la være å samle inn informasjon om oss.

– Det ville gjøre samtykkeboksene overflødige, men industrien som tjener på kapslene og sporingen er sterk, og deres vri på sannheten var at «lovgivningen er årsaken til disse irriterende samtykkeboksene», forteller Degeling.

– Heldigvis har domstolene støttet personvernet, legger han til.

Degeling har rett. Google og Facebook er eksempelvis bøtelagt for å ikke gjøre det like enkelt å avslå som å akseptere informasjonsdelingen.

– Det franske datatilsynet (CNIL) ila overtredelsesgebyr mot Google og Facebook på henholdsvis 150 millioner euro og 60 millioner euro for at fremgangsmåten for å avslå samtykke til informasjonskapsler var mer brysom og tidkrevende enn å gi samtykke, bekrefter Obrestad.

EKSPERT: – Vi håper den nye loven utformes slik at den vil bidra til at samtykkeboksene vil være utformet på en måte som gjør det enklere og mindre brysomt å si nei til bruk av informasjonskapsler, sier Obrestad. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
EKSPERT: – Vi håper den nye loven utformes slik at den vil bidra til at samtykkeboksene vil være utformet på en måte som gjør det enklere og mindre brysomt å si nei til bruk av informasjonskapsler, sier Obrestad. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Derfor spores aktiviteten vår

Hvorfor bruker selskaper informasjonskapsler selv om dette er et irritasjonsmoment hos leserne?

Nettavisens innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen, som har utgitt bok om innholdsmarkedsføring, forteller at det både gjøres for å kunne forbedre nettsiden man eier og for å tjene penger på oss i reklameøyemed.

– Cookies kan brukes til å gjøre nettsidene enklere å bruke, bedre og hjelpe til med å tilpasse tilbudet på sidene. De store annonseselskapene bruker også cookies for å tilpasse annonser basert på hva du gjør og har gjort, i tillegg til sporing av hvor effektive annonsene er, sier Nisja-Wilhelmsen.

Hvis du eksempelvis har vært innom en side om et hotell, får du ofte senere opp en annonse for dette hotellet.

– Noe som nok har skjedd de fleste av oss. Enten med hoteller, klær eller annet som kan handles på nett. Det er jo først og fremst den sporingen EU vil til livs, konstaterer han.

PLAGSOMME: Mange av varslene om informasjonskapsler er designet for at brukeren skal velge å akseptere vilkårene. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
PLAGSOMME: Mange av varslene om informasjonskapsler er designet for at brukeren skal velge å akseptere vilkårene. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Endring på trappene?

I februar i år sendte Datatilsynet et brev til Kommunal- og distriksdepartementet hvor man ba om endringer i det norske lovverket for informasjonskapsler, blant annet fordi det Google og Facebook ble bøtelagt for i Frankrike trolig kunne ha vært lovlig i Norge.

Stortinget jobber nå for tiden med en ny lov. Datatilsynet er en av aktørene som har uttalt seg i høringsrunden (det har også TV 2 gjort, red.anm.).

Hvis man håper å bli kvitt dette irritasjonsmomentet i hverdagen, håper man imidlertid på for mye.

– Dette lovarbeidet vil ikke fjerne samtykkebokser fra internett, men vi håper den nye loven utformes slik at den vil bidra til at samtykkeboksene vil være utformet på en måte som gjør det enklere og mindre brysomt å si nei til bruk av informasjonskapsler, forteller Obrestad.

Det jobbes også med et nytt EU-regelverk som kan ha alternative løsninger til samtykkebokser, og som også vil gjelde for Norge.

– Dette arbeidet har imidlertid tatt svært lang tid, og ingen vet ennå når dette regelverket kommer, avslutter rådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet .