UTBOMBET: Russland har kontret den sterke ukrainske motstanden med å bombe storbyene. Det har ført til store sivile tap, og ødeleggelser, som her i Kharkiv. Foto: Sergey Bobok/AFP
UTBOMBET: Russland har kontret den sterke ukrainske motstanden med å bombe storbyene. Det har ført til store sivile tap, og ødeleggelser, som her i Kharkiv. Foto: Sergey Bobok/AFP

Derfor sliter Russland med å bekjempe storbyene

– Russland har gjort overraskende lite fremgang, sier Per Erik Solli i NUPI. Oberstløytnant Palle Ydstebø peker på hva som kan velte situasjonen i russernes favør.

Kyiv er fortsatt russernes største mål. Men Russland har den siste tiden gjort lite fremgang på bakken i hovedstaden og i andre storbyer som Mariupol og Kharkiv.

Russland har liten fremgang i øst og nord, mens Vest-Ukraina er nærmest uberørt. Så langt har russerne lyktes best med invasjonen sør i landet.

– Det store bildet er fortsatt at de har gjort overraskende lite fremgang. Til tross for at ukrainerne er underlegne militært, klarer de å forsvare seg, sier Per Erik Solli, som er militærrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

MISSILER OG ARTILLERI: Militærrådgiver Per Erik Solli sier Russland har gjort det alle fryktet ved å bruke missiler og artilleri mot byene. Foto: Roy Arne Salater / TV 2
MISSILER OG ARTILLERI: Militærrådgiver Per Erik Solli sier Russland har gjort det alle fryktet ved å bruke missiler og artilleri mot byene. Foto: Roy Arne Salater / TV 2

– De har gjort det alle fryktet

Han mener russerne er hemmet av motstandskraften til ukrainerne, men også egne, interne problemer.

Dette har gjort russerne mer brutale i sin krigføring.

– De har gjort det alle fryktet. De bruker mer artilleri og missiler mot byene. De tar også i større grad bruk luftvåpenet. De rammer militære mål, men det går like hardt utover sivilbefolkningen, sier han.

Russerne teppebomber tett befolkede områder, som i Kharkiv og det fryktes at tusenvis av sivile liv går tapt.

– I Vesten har vi en tradisjon for å gå langt for å unngå sivile skader når vi er i krig. Det gjør ikke russerne. Det gjorde de ikke i Syria, og det gjør de ikke nå, sier Solli.

Ettersom russerne har gjort marginal fremgang på ved flere fronter i Ukraina, har Solli vanskelig for å se at russerne setter i gang en storstilt offensiv på kort tid nå.

RUINER: Et bombekrater åpenbarer seg i Ukrainas nest største by, Kharkiv. Generalløytnant Palle Ydstbeø sier det er vanskelig å si når den massive bombingen vil ta slutt. Foto: Sergey Bobok/AFP
RUINER: Et bombekrater åpenbarer seg i Ukrainas nest største by, Kharkiv. Generalløytnant Palle Ydstbeø sier det er vanskelig å si når den massive bombingen vil ta slutt. Foto: Sergey Bobok/AFP

– De har fremgang i sør og kystbyene står nok for fall. De er sårbare siden de kan angripes fra sjøen og land. Ellers tror jeg filingen mellom ukrainerne og russerne vil fortsette, sier han.

Onsdag publiserte myndighetene i Kharkiv denne videoen, som viser de enorme ødeleggelsene i byen:

– Minner om terrorbombing

Det er på grunn av den store ukrainske motstanden i byene at russerne har gått så hardt til verks med bombing, sier også oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen, Palle Ydstebø.

– Det minner sterkt om terrorbombing, for å tvinge befolkningen til å gi opp. Det har fått store sivile lidelser og medført store flyktningstrømmer, uten å påvirke det militære i stor grad.

Når russerne ikke klarte å ta byene, gikk de for å omringe, for så å forsøke å rykke videre frem.

– Russernes problem med å omringe byene, har vært at de ukrainske styrkene da kan angripe forsyninger og lignende som er på vei rundt byene, sier Ydstebø.

TERRORBOMBING: Oberstløytnant Palle Ydstebø tror Russland vil fortsette den massive bombingen av storbyene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
TERRORBOMBING: Oberstløytnant Palle Ydstebø tror Russland vil fortsette den massive bombingen av storbyene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Forsyninger tar slutt

For at russerne skal få mer fremgang i byene, må de sette inn flere soldater som kan kjempe seg inn, mener oberstløytnanten.

– Da må de fortsette å øke artilleribeskytningen og få flere soldater inn i byene. Spørsmålet er hvor mye folk de får satt inn.

I NØD: Den massive bombingen har ført til store sivile tap og en enorm flyktningstrøm, men lite militær fremgang, sier Palle Ydstebø. Foto: Aris Messinis/AFP
I NØD: Den massive bombingen har ført til store sivile tap og en enorm flyktningstrøm, men lite militær fremgang, sier Palle Ydstebø. Foto: Aris Messinis/AFP

Han mener det er svært vanskelig å si hvor lenge de ukrainske styrkene kan holde stand i storbyene. Men den urbane krigføringen tærer også på de ukrainske styrkene og den sivile befolkningen.

– Det som kan skje er at forsyninger tar slutt, og da vil ukrainerne slite. Ukrainerne har imidlertid flere lett tilgjengelige reserver. Det er tusenvis av stridsdyktige ukrainere som sitter klare. For russerne er det vanskelig å mobilisere styrker i samme tempo.

Holdt seg til læreboka

Ifølge Ydstebø har det ukrainske forsvaret holdt seg til læreboka ved å forsvare seg fra storbyene. Han sier det er ekstremt krevende, og ikke minst kostbart, å krige i byer.

– Byer er notorisk vanskelige å angripe og innta. Hvis du ser på byer som terreng, er det en blanding av høyder, daler, elver og alt mulig. Og man kan kjempe fra bygninger.

– Hvor lenge vil Russland fortsette med den massive bombingen fra lufta?

ØDELEGGELSER: Hvor mye ammunisjon og hvordan Russland forholder seg til protestene vil påvirke hvor lenge bombingen varer, mener Ydstebø. Foto: Bulent Kilic/AFP
ØDELEGGELSER: Hvor mye ammunisjon og hvordan Russland forholder seg til protestene vil påvirke hvor lenge bombingen varer, mener Ydstebø. Foto: Bulent Kilic/AFP

– Det virker som om Russland vil fortsette, men det kommer an på hvor mye ammunisjon de har. Og så er spørsmålet om de vil forholde seg til protestene som har kommet mot angrep mot sivile, og bevisene på ulovlige våpen og ammunisjon.

Det at Russland har blitt tvunget inn i en utmattelseskrig, vil påvirke krigens politiske ettervirkninger, tror Ydstebø.

– Nå er det definitivt i russernes interesse å avslutte de militære kampene. Russland har blitt tvunget inn i en utmattelseskrig. Det i seg selv kan tvinge frem en helt annen politisk løsning enn de hadde tenkt i utgangspunktet, sier han.

Har oppstått et informasjonsvakum

Til tross for at krigens utvikling kontinuerlig blir formidlet til verden gjennom TV-bilder og aviser, er brutaliteten i Ukraina vanskelig å beskrive.

– Vi har altfor få uavhengige aktører som kan rapportere fra bakken. Vi må være kritiske til både russisk og ukrainsk informasjon ettersom begge driver en informasjonskrig. Russerne vil minimere egne tap, mens ukrainerne vil overdrive skadene. Det er derfor vanskelig å beskrive forholdene på bakken, sier Solli.