Derfor skal Anders Behring Breivik i retten

Tirsdag starter behandlingen av løslatelsessaken til Breivik i Skien fengsel.

Rettssystemet i Norge er laget slik at en som er dømt til en tidsubestemt straff, såkalt forvaring, har rett til å prøve saken sin når det har gått ti år. Det gjelder også for Anders Behring Breivik.

– Det er en selvfølge i en rettsstat for enhver, i sin egen sak, sier Jon Wessel-Aas, leder i advokatforeningen og spesialist i medierett, til TV 2 om retten til å begjære seg løslatt.

Når minste soningstid på ti år er utløpt, har altså forvaringsdømte rett til å begjære seg prøveløslatt. Og når påtalemyndigheten ikke går med på det, ender saken i retten. Da blir det opp til retten å avsi sin dom i løslatelsesspørsmålet.

Fakta om forvaringsstraff

Straffelovens paragraf 40 gir domstolene mulighet til å gi de aller farligste forbryterne en tidsubestemt straff.

Forvaringsstraff kan idømmes når det er fare for nye alvorlige forbrytelser etter endt soning og vanlig fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig til å verne samfunnet.

Retten skal fastsette en tidsramme med en maksimumstid og en minstetid. Maksimumstiden kan ikke overstige 30 år.

Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.

Domfelte kan på sin side begjære seg prøveløslatt så fort minstetiden er utløpt. Deretter først ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Det er spesielt der personer har begått flere alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap, at forvaring er aktuelt.

Kilde: NTB

– Fortsatt en fare for samfunnet

I Breiviks tilfelle sa altså statsadvokaten nei til prøveløslatelse, og derfor skal det holdes rettsak i Skien fengsel de neste tre dagene.

– Sånn som vi vurderer Breivik, så er han er fortsatt en fare for samfunnet. Det er fortsatt en nærliggende fare for at han vil begå alvorlige lovbrudd, sier Hulda Olsen Karlsdottir, statsadvokat i Oslo statsadvokatembeter, til TV 2.

Det retten denne uken skal ta stilling til er nettopp om det er nærliggende fare for at han vil begå nye, alvorlige lovbrudd dersom han prøveløslates. Ingen av ekspertene TV 2 har snakket med tror det er noen sannsynlighet for at Brevik vinner frem med sitt krav.

Dette må Breivik bevise for å få til en løslatelse:

Peker på manglende soningsprogresjon

Forsvareren til Breivik, advokat Øystein Storrvik, har uttalt at han mener at manglende soningsprogresjon er det viktigste temaet under rettssaken.

– Enhver fange, uavhengig av hvor ille det vedkommende har gjort, er, vil ha progresjon i soningen sin. Slik jeg ser det, er situasjonen til min klient nå helt lik som da den ble presentert i åpen rett sist, sa Storrvik til TV 2 i forrige uke.

Han reagerer på at Breivik hele tiden har sittet isolert fra andre innsatte.

Teoretisk sett kan Breivik begjære seg løslatt hvert år, framgår det av straffeloven. Men rettsprosesser tar tid: begjæringer skal inngis, vurderinger og innstillinger innhentes og rettssaker skal berammes og gjennomføres. Og dermed anslås det at dette spørsmålet trolig kun ender i retten hvert andre eller hvert tredje år.

Det må ha gått ett år fra et eventuelt avslag er rettskraftig til man kan begjære seg løslatt igjen.

Dette skjer i retten:

Anders Behring Breivik har begjært seg løslatt etter minstetiden på ti år av forvaringsdommen. Påtalemyndigheten motsetter seg dette, og derfor skal saken avgjøres i Telemark tingrett.

Domstolen har satt av tre dager – fra 18. til 20. januar – til hovedforhandlingen.

Dag 1:

Etter innledende formalia holder statsadvokat Hulda Karlsdottir sitt innledningsforedrag, hvorpå forsvarer, advokat Øystein Storrvik, får komme med sine merknader.

Anders Behring Breivik forklarer seg for retten og blir eksaminert av aktor og forsvarer.

Dag 2:

Bevisførsel: Vitner og dokumentbevis.

Dag 3:

Partene – aktor og forsvarer – holder sine avslutningsprosedyrer.

Retten kan gi Breivik anledning til å gi noen avsluttende uttalelser før saken tas opp til doms.

Kilde: NTB