Derfor gjør vi ikke som danskene

Den danske krona slår den norske krona ned i støvlene for tiden, og det er mye deiligere å være dansk i Norge enn omvendt. Hvorfor er det så store forskjeller?

FLAGGET TIL TOPPS: Akkurat nå kan danskene kose seg på ferie i Norge, mens for nordmenn svir det å dra kortet over grensa. Foto: Erik Johansen
FLAGGET TIL TOPPS: Akkurat nå kan danskene kose seg på ferie i Norge, mens for nordmenn svir det å dra kortet over grensa. Foto: Erik Johansen

Det er mye snakk og styr rundt den norske kronen for tiden. Det er kanskje ikke så rart heller.

For tiden er den norske kronen rekordsvak. Nordmenn må belage seg på dyre ferier og legge vekk alle tanker om at det er deilig å være norsk i utlandet.

Vi må heller ikke reise særlig langt for at det skal svi når vi drar kortet.

For mens den norske og svenske krona ikke står langt fra hverandre akkurat nå, har Danmark en mye sterkere krone enn oss.

Svindyr rød pølse

Grunnen til det er at Danmark har en såkalt fastkurspolitikk. Det betyr at de jobber for at valutakursen deres skal følge utviklingen til euroen.

De må da følge Den Europeiske Sentralbanken (ESB) og renten de setter, men til gjengjeld følger de deres valutasvingninger.

Hvis euroen går opp, tilpasser danskene sin krone.

Akkurat nå betyr det at en deilig rød pølse koster langt mer enn den gjorde for noen år siden.

Hvorfor har vi ikke det ikke sånn i Norge?

– Det handler om hva vi egentlig ønsker. Vil vi ha en rente i Norge som er tilpasset det konjunkturelle bildet her, eller ønsker vi en fastkurs hvor det er Europa som bestemmer rentenivået i Norge, sier valutastrateg i Handelsbanken, Nils Knudsen.

Inflasjonsmål

I Norge hadde vi en fastkurspolitikk på 80 og 90-tallet. Siden har hovedmålet i norsk pengepolitikk vært å holde inflasjonen på to prosent.

– Norge og Sverige setter renta si for å oppnå en konsumprisvekst på to prosent over tid. De sikter mot å få en inflasjon på to prosent. Så de setter renta opp, eller ned, avhengig av hvordan det står til med prispresset i økonomien, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Renta er et aktivt virkemiddel for å oppnå målet om at prisen på varer og tjenester skal øke med rundt to prosent i året.

FORSKJELLIG MÅL: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, forklarer at Norge og Danmark har forskjellig mål i sin pengepolitikk. Foto: Jonas Been Henriksen
FORSKJELLIG MÅL: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, forklarer at Norge og Danmark har forskjellig mål i sin pengepolitikk. Foto: Jonas Been Henriksen

– Danmark har et annet mål. De har en fast valutakurs. De har bestemt at de ønsker at en dansk krone skal være like mye verdt mot euroen til enhver tid. Når euroen styrker seg, skal den danske krona styrke seg og vica versa.

Fastkurspolitikk er ikke bare enkelt, og har blitt mer utfordrende forteller Haugland. Valutamarkedet har blitt stort og med mye uro.

Også Knudsen sier det er vanskelig å ha en fastkurspolitikk.

– Det har ikke bare vært enkelt å ha samme rente for alle landene i Europa. Renta kan ha vært for høy eller lav for enkelte land. Om Norge også hadde fastkurspolitikk, kan vi komme i en situasjon hvor renta blir for høy eller lav, når vi ser på hva vi egentlig trenger, forklarer Knudsen.

VALUTASTRATEG: Nils Knudsen i Handelsbanken sier det er flere ting som er utfordrende med en fastkurspolitikk. Foto: Bård Gudim
VALUTASTRATEG: Nils Knudsen i Handelsbanken sier det er flere ting som er utfordrende med en fastkurspolitikk. Foto: Bård Gudim

Likevel har Danmark fått det til.

– Det har fungert bra for danskene. Via en stabil valutakurs mot euroen har de klart å inflasjonen og pengeverdien stabil. De har klart å oppnå mye av det samme som Sverige og Norge har klart gjennom inflasjonsstyring.

Sterk krone?

Hadde den norske kronen vært sterke, og sydenturen billigere om vi hadde hatt fastkurspolitikk?

– Ja, hvis vi hadde lyktes med den politikken. Men det er ikke gitt, sier Haugland.

– Det kan være veldig krevende i et svært finansmarked med mange aktører, å opprettholde tillit til valutaen, og holde den stabil mot en annen over tid. Det var derfor vi forlot fastkursregimet.

Hun tror ikke det ville vært ideelt for norsk økonomi å følge et annet lands rentenivå.

Så hvilken måte mener sjeføkonomen er den beste?

– Jeg syns den norske pengepolitikken fungerer bra. Hvis man velger en fastkursmodell, stiller du deg lagelig til for sånne spekulative angrep. Hvis noen vedder mot at du skal oppnå målet ditt, må du virkelig bruke masse penger på å forsvare valutaen din, sier Haugland.

Hun legger til:

– Ikke minst gir du opp kontrollen på renta di, som er et virkemiddel for å styre temperaturen i økonomien din.