Derfor er mediene forsiktige med å publisere videoer fra protestene i Iran

Mahsa Amini sin død sparket i gang en bølge av protester flere steder i Iran. Helt siden demonstrasjonene brøt ut 16. september, har videoer blitt spredt på sosiale medier og særlig Twitter, TikTok og Instagram.

I en av videoene kan man se det som skal være væpnet politi, som jager dusinvis av skolejenter.

I en annen kan man høre høye smell, skrik og unge mennesker som løper rundt i en garasje.

TV 2 er blant mediene som har forsøkt å verifisere flere videoer på sosiale medier, men videoene har vist seg vanskelig å verifisere. Det kan forklares med at detaljer utelates som følge av strenge internettrestriksjoner, samt frykt for represalier for dem som deler informasjon.

– Iran er et land der det ikke finnes uavhengig presse. De stenger internett og sosiale medier, som gjør det nesten umulig for oss å dekke hendelser, bekrefter redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.

– Noen vil lure deg og media

Til daglig jobber Egeberg og Faktisk-redaksjonen med verifisering og faktasjekking av innhold på sosiale medier.

Egeberg mener at internettrestriksjoner i kombinasjon med mangel på informasjon fra sikre kilder, gjør arbeidet med verifisering av videoer fra Iran særlig utfordrende.

– Tidligere har vi sett gamle videoer på sosiale medier, som blir brukt om igjen og om igjen. Videoene kan være fra en helt annen hendelse, men fremstår som at det er en ny video. Det kan dukke opp klipp, som egentlig ikke er fra Iran, men som bevisst eller ubevisst blir blandet inn i nyhetsbildet.

– Hvorfor vil noen bevisst spre falske videoer?

– Det finnes dessverre folk der ute med vonde hensikter og sin egen agenda, som ønsker å dele falske videoer. Da er det vanskelig å vurdere hva som er ekte og uekte.

På sosiale medier mangler ofte videoene identitet på avsender. Da vet man sjeldent hvem som har tatt videoen, eller hvilken by den kan være tatt fra, forklarer Egeberg og utdyper hvilken felle det utgjør for mediene:

– Det er en stor fare for at man formidler feil, når vi ikke kan verifisere. Det går utover vår troverdighet, hvilket det iranske regimet ville ha utnyttet ved å påstå at vestlige medier ikke kan stoles på. På en annen side oppnår regimet akkurat det de vil, om pressen vegrer seg fra å skrive om hva som foregår i Iran.

– Ekstremt ressurskrevende

Flere internasjonale organisasjoner har rapportert om pågripelser og drepte demonstranter i sammenstøt med sikkerhetsstyrker i Iran.

Tallene har dog vært sprikende. Det kan forklares med ulike organisasjoners kildenettverk, kriterier for verifisering, men også agenda. Det avhenger igjen av om informasjonen kommer fra og spres av lokale journalister, internasjonale rettighetsorganisasjoner eller opposisjonsgrupper.

– Vi skal alltid ha flere kilder for å verifisere et dødstall. Eksempelvis skal video- og bildematerialet sammenfalle med vitnebeskrivelser og obduksjonsrapport. Det er for ikke å bli anklaget av iranske myndigheter om at vi rapporterer falske nyheter, forteller kommunikasjonssjef Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty til TV 2.

Mens den statlige iranske TV-kanalen IRIB melder om 41 drepte i protester, melder rettighetsorganisasjoner at flere enn 185 har blitt drept - inkludert barn, ifølge Reuters.

Tallene til Amnesty viser derimot 134 personer.

– Vi jobber mye med å sikre kilder i Iran. Det må påpekes at det er ekstremt ressurskrevende å gjøre dette dokumentasjonsarbeidet, og at ikke alle medier innehar, eller tildeler, nok ressurser til å gjøre dette, forteller Tollefsen.

Mediehusene blir «tagget» ned

Også i kommentarfeltene på sosiale medier er flere aktive med å spre budskap fra Iran. Flere «tagger» større mediehus i videoer i håp om å bli omtalt.

– Det kan fremstå som at mediene er trege, når vi må være etterrettelige og bruke tid på å verifisere. På sosiale medier kan man dele innhold videre helt ukritisk. Men man må kunne stole på at mediene gjør sitt ytterste for å fortelle nyheter med verifisert innhold, understreker Egeberg.

Større mediehus som Reuters, BBC og CNN har ved flere anledninger skrevet i artikler at de ikke har evnet å verifisere innhold fra Iran.

– Mediene må være kildekritiske, men også anerkjenne at det er de ekte bildene og videoene som kommer ut, som er den viktigste dokumentasjonen i nyhetsbildet, påpeker Faktisk-redaktør Egeberg.

– Dette må du tenke på

Kildekritiske må også enhver person som anvender sosiale og tradisjonelle medier være, konstaterer Egeberg:

– Tenk deg om: Finnes denne informasjonen i andre kanaler og medier? Da er det større sjanse for at du kan stole på det. Hvis det er noe sjokkerende og urovekkende og ingen andre skriver om det, er det mindre sannsynlighet for at det er ekte.

– Hvordan skal man evne å dele innhold om Iran og gjøre en tilstrekkelig god jobb som journalist, når man har slike hindringer?

– Mediene må dekke Iran så godt de kan med de kildene man har, men man må erkjenne at det kan ta tid. Det viktigste er at mediene er åpne om usikkerheten tilknyttet materialet, sier Egeberg og slår fast:

– Medier må opplyse folk om hvorfor ting gjerne ser rart og annerledes ut på deres plattformer, sammenlignet med sosiale medier som TikTok. Men samtidig fortelle hvorfor TV 2 og andre medier må være mer forsiktige med hvilket innhold de publiserer.

TV 2-journalist Rano Tahseen har vært tilknyttet Verifiserbar, som er initiert av Faktisk og Kristoffer Egeberg. Tahseen har ikke gjort intervjuet med Egeberg.