Derfor er ikke etterforskningen ferdig

Det har gått over ti måneder siden en 51 år gammel mann fra Haugalandet ble pågrepet og siktet for drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs i 1995.

Politiet har gjentatte ganger sagt at målet har vært å bli ferdig med etterforskningen innen sommeren. Det klarte de ikke, meldte Aftenbladet for en uke siden.

Årsaken er at siktedes forsvarere har begjært flere nye etterforskningsskritt i saken.

Ifølge advokat Stian Kristensen, har de bedt politiet om å gjennomføre det han beskriver som taktiske etterforskningsskritt.

– I det så ligger det en anmodning om å sjekke opp forskjellige personer i forhold til hvem som var med hvem, hvem som var hvor – og til hvilke tidspunkt, sier han.

Kaianlegg og nye sakkyndige

Disse etterforskningsskrittene skal særlig dreie seg om tre ting:

• Tidspunktet for når et kaianlegg i Kvalavåg ble bygget.
• Nye undersøkelser opp mot om det kan sies med sikkerhet at drapet var seksuelt motivert eller ikke.
• Kan politiets kronbevis, et DNA-funn i en blodflekk, ha blitt avsatt før eller etter ugjerningen?

For å svare på hvorfor byggetidspunktet for kaianlegget er av interesse, må vi tilbake til siktedes egne forklaringer i tiden etter drapet på Birgitte.

Kjørte lang omvei

51-åringen var inne til avhør ved to anledninger i 1995 og 96.

Der forklarte han at han ikke var kjent i området Sund, der Tengs ble funnet drept.

Denne forklaringen har politiet stusset over, fordi siktede i årene før drapet jobbet med å bygge dette kaianlegget ved tettstedet Kvalavåg, nordvest for Kopervik.

I avhørene legges det til grunn at siktede på denne tiden bodde sør for åstedet. Den desidert raskeste veien fra der han bodde og opp til Kvalavåg, går nettopp gjennom Sundvegen.

Men i de gamle avhørene forklarte siktede at han at han heller pleide å kjøre den alternative ruta, via Helganesvegen, som er en omvei på flere kilometer.

«Vitnet er klar over at dette er en lang omvei, men kjørte denne veien da det ikke var så glatt her, samtidig at vitnet var kjent denne veien», heter det i avhøret fra desember 1996.

I tillegg forklarte han at han på denne tiden ikke hadde førerkort for bil, og at han kjørte moped.

Kan ha blitt bygget senere

I disse avhørene legges det til grunn at kaia ble bygget i 1992.

Men ifølge TV 2s opplysninger har to av de som var ansvarlig for byggeprosjektet, vært inne til avhør i forbindelse med den nye etterforskningen.

Disse to skal ha sagt at de mener at byggingen ikke fant sted før i 1993 eller i 1994.

På dette tidspunktet hadde siktede flyttet til en bolig som ligger nordøst for både drapsåstedet og kaianlegget i Kvalavåg.

I så fall ville det være helt unaturlig for 51-åringen å kjøre via området Sund på vei til kaianlegget.

Forsvarer Kristensen bekrefter at dette er interessante opplysninger for dem.

– Hva forklarer din klient om dette i dag?

– Jeg ønsker av ulike årsaker ikke å gå detaljert inn på forklaringene han har gitt, men det jeg kan si er at dette har betydning for forklaringen han nå har gitt og den som er gitt tidligere, knyttet opp til tidspunktet for arbeidsperioden i Kvalavåg, sier advokaten.

TV 2 har gjennom Karmøy kommune forsøkt å få klarhet i når kaia faktisk ble bygget, uten at de har kunnet gi et tydelig svar på dette.

Undersøker alternativt motiv

I tillegg til dette er forsvarerne opptatt av om man kan slå fast med sikkerhet om drapet var seksuelt motivert – eller om det kan ha vært andre grunner, for eksempel å dekke over etter en mulig påkjørsel.

Derfor har de bedt om nye analyser av offeret.

– Vi har bedt om å få oppnevnt medisinsk sakkyndige som skal ta stilling til forskjellige problemstillinger knyttet til nettopp det, sier Kristensen.

– Hvorfor det?

– Det har naturlig nok betydning for status for vår klient.

DNA-beviset står sentralt

Grunnlaget for politiets anklager, baserer seg i stor grad på tre ting:

• Den siktede 51-åringens straffehistorikk.
• Manglende alibi for natten da Birgitte ble drept.
• Et DNA-funn som knytter siktede til åstedet.

Funnet danner ikke en fullverdig profil, men er et y-kromosom som peker i retning av siktede. Ved flere anledninger har tingretten og lagmannsretten sagt seg enig med påtalemyndigheten i at beviset står sterkt.

Funnet ble gjort i en blodflekk i linningen på offerets strømpebukse. Politiet mener det er avsatt i forbindelse med drapshandlingen.

DNA er imidlertid svært flyktig og forsvarerne har lenge vært opptatt av å undersøke om det kan sies med sikkerhet at funnet er såkalt handlingsrelevant.

– Det er interessant for oss å søke etter svar og avklare tidspunkt for når dette funnet kan ha blitt avsatt, altså om det kan ha blitt avsatt før eller etter handlingen, sier Kristensen.

Ferdig avhørt

Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Unni Byberg Malmin, bekrefter at det gjenstår flere undersøkelser før de er klare til å sende over sin innstilling til påtalemyndighetene.

– Jeg ønsker ikke å gå inn i de konkrete etterforskningsskrittene som forsvarer har bedt oss undersøke, sier hun.

Hun vil heller ikke kommentere om de har lyktes med å fastslå om kaianlegget ble bygget i 1992, 1993 eller i 1994.

På generelt grunnlag sier hun:

– Vi må ettergå opplysninger så godt vi kan, hvis det kommer frem ting som vi bør undersøke. Da må vi bruke de registrene og personene som kan vite noe om sånne ting.

– Får ikke betydning

Selv om det stadig ikke er tatt ut tiltale i saken, er en hovedforhandling allerede forhåndsberammet i Haugaland og Sunnhordland tingrett til høsten.

Planlagt oppstart er 31. oktober.

Selv om politiet ikke rakk å overlevere materialet sitt til statsadvokaten før ferien, tror ikke Malmin dette vil føre til en eventuell forsinkelse av rettssaken.

– Sånn vi ligger an nå, så kan vi ikke se at det vil ha noen betydning for forhåndsberammingen. Siktede er ferdig avhørt fra vår side, og vi har ikke andre gjøremål som er kommet opp i kjølvannet av det, sier politiinspektøren.

– Vi mener vi vil klare å sende innstillingen i løpet av august, sier Malmin videre.

Fremdeles mistenkt

51-åringen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen, som skjedde fem år etter drapet på Tengs.

Ifølge Malmin vil Tina-saken ikke være en del av innstillingen de sender over til påtalemyndigheten.

– Nei, ikke i denne omgang. Det er viktig for oss å holde de sakene separat, sier hun.

– Har det skjedd noen endringer i siktedes status i den saken?

– Basert på etterforskningsskrittene vi har gjort i Tina Jørgensen-saken, så har han ikke fått endret status fra mistenkt.