Derfor bruker ikke kong Harald bunad
Aldri blitt sett offentlig i det tradisjonsrike plagget.
17. mai er dagen der mange ikler seg sin aller mest dyrbare finstas – nemlig bunaden. Og stadig flere menn er å se i den tradisjonsrike, norske folkedrakten.
Mange sverger også til festdrakt, som de siste årene er blitt stadig mer populært.
Men har du noen gang tenkt over at kong Harald aldri er blitt sett offentlig i bunad?
Kongen, som har sittet på tronen siden han overtok etter sin far kong Olav i 1991, er folkets konge, og skal representere alle nordmenn – uavhengig av stedstilknytning.
Man kan anta at dette er en av hovedgrunnene til at kongen aldri går ikledd nettopp bunad – som jo av gammel tradisjon skal symbolsere hvor man er fra eller hvilken del av landen familien har tilknytning.
– Det har vært tradisjon helt fra kong Haakons tid
Vi tok kontakt med Slottets kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen, og han sier følgende til TV 2 på spørsmål om hvorfor vi aldri har sett kong Harald i bunad.
– Det har vært tradisjon helt fra kong Haakons tid at kongen bærer det fremste sivile festantrekket for menn, nemlig sjakett, på nasjonaldagen.
Sjakett er, ifølge nettstedet Skikk og bruk, formiddagsversjonen av kjole og hvitt. Plagget skal ikke brukes i selskaper som begynner etter klokken 15.
«Sjakett benyttes i høytidelige anledninger på dagen, og antrekket er vanlig i formiddagsbryllup etter engelsk manér. Den er også kjent på galoppderbyer, som erkebritiske Ascot i England. I Norge er den et heller sjeldent syn, men kongen og kronprinsen er kledd i sjakett når de står på Slottsbalkongen 17. mai», opplyses det hos Skikk og bruk.
Og som seg hør og bør bruker kongen og kronprinsen flosshatt til sjakett-antrekket.
Kronprinsen bruker bunad
Kronprins Haakon (49) har vi derimot sett ikledd bunad ved flere anledninger.
Nå senest da han og kronprinsesse Mette-Marit (49) var i Bykle i mars i år, i forbindelse med markeringene av parets 50-årsdager senere i sommer.
Da bar kronprinsen en bunad fra Fana, mens kronprinsessen var ikledd en Vest-Agder-bunad som representerer hjemfylket hennes.
Kronprinsessen har i tillegg til den nevnte bunaden fra hjemfylket, ifølge Kongehuset, også en rekonstruert Vest-Agder-bunad fra 1810.
Til konfirmasjonen fikk hun en Rogalandsbunad, og hun har også Askerbunad – ettersom kronprinsfamilien bor på Skaugum i Asker – og Hardangerbunad.
– Et naturlig valg for meg
Dronning Sonja (85) er kjent for sitt personlige engasjement for bunadsplagget- og tradisjonen, og sto i bresjen for at barnebarnet og tronarvingen prinsesse Ingrid Alexandra (19) skulle få en spesialsydd bunad til konfirmasjonen i 2019.
«Bunaden er helt unik, laget spesielt til Prinsessen, men innenfor rammen av kvinnedraktene i Aust-Telemark slik de ble utformet mellom 1800 og 1850. Alle deler av drakten bygger på dokumentert bruk fra denne perioden. Prinsesse Ingrid Alexandra har selv valgt ut delelementer til bunaden, og Hennes Majestet Dronningen har tatt aktivt del i prosjektet», opplyser Kongehuset.
Bunaden var konfirmajonsgave fra kongeparet til barnebarnet.
Selv har dronning Sonja en rødtrøyebunad fra Øst-Telemark, også kjent som Heddalsbunad, der hun selv har familiære røtter.
- Rødtrøyebunaden fra Øst-Telemark er liksom mest min bunad. Den fikk jeg av min mor i forbindelse med bryllupet vårt. Familien min kommer fra Telemark og da synes jeg det var naturlig for meg å velge denne bunaden, har dronningen tidligere opplyst, ifølge Kongehuset.
Den samme bunaden har datteren, prinsesse Märtha Louise (51), som hun fikk til konfirmasjonen og som er arvegods fra farmor kronprinsesse Märtha.
Det er flere bunader i omløp hos medlemmene av den norske kongefamilien, og på Kongehusets nettsider kan du se den fullstendige oversikten.
Redsel for kongens uteblivelse
I dagene før årets 17. mai-feiring har det vært knyttet store forventinger – og forhåpninger – til kong Haralds deltakelse under feiringen.
På frigjøringsdagen 8. mai kom nemlig beskjeden om at han hadde blitt innlagt på Rikshospitalet som følge av en virusinfeksjon, og sykemeldingen ble utvidet flere ganger.
Men dagen før dagen kom den gledelige meldingen som det norske folket hadde ventet på; kongen var blitt friskmeldt og klar for å vinke til barnetoget fra Slottsbalkongen – eller, Slottsverandaen som det visstnok egentlig tituleres.