Derfor blir vi mer allergiske
Pollensesongen er godt i gang og mange har kjent på tette neser, rennende øyne og redusert form de siste ukene.
Ifølge NHI regnes det med at rundt én million nordmenn har pollenallergi, og stadig flere rammes av sesongbasert allergi.
Helt siden 1960-tallet har det vært en stadig økning av folk som reagerer på pollen, noe som har ført til en allergiepidemi, ifølge overlege og professor Sverre Karmhus Steinsvåg ved Haukland Universitets sykehus.
– Mye tyder på at det har noe med livsstilen vår å gjøre. Vi er i mindre kontakt med mikrober, som for eksempel bakterier, på grunn av blant annet vaksinering og antibiotika. Samtidig tilbringer vi mye mer tid innendørs hvor vi eksponeres for alt fra matvareallergener til dyreallergener, forteller han.
Vi utsettes også for mindre sol, noe som fører til mindre tilgang på D-vitamin som er allergibeskyttende.
Barn som forløses med keisersnitt kan også ha en større risiko for å utvikle allergier, legger Steinsvåg til og forteller at det har vært en gradvis økning av keisersnitt siden 1960-tallet.
Slik spiller klima inn
Klimaendringene påvirker også pollenspredningen og kan føre til at pollensesongen blir lenger.
Blant annet kan et mildere klima påvirke tregrensa, noe som fører til at for eksempel bjørka kan vokse høyere opp enn hva den har gjort tidligere.
Pollenallegi:
En allergi er en overreaksjon fra kroppen sitt immunforsvar mot noe som egentlig er helt ufarlig. Ved pollenallergi overreagerer immunforsvaret mot pollen, det vil si blomsterstøv fra spesifikke planter og trær som spres ut i lufta.
Kilde: Helsenorge.no
Landskapet har også forandret seg de siste 30 årene.
Blant annet har forandringer i jordbruks- og skogbruksnæringen har hatt en påvirkning, hvor åpne områder som tidligere har vært brukt til beite for husdyr gror igjen med for eksempel bjørk.
– Bjørka har god evne til å kolonisere seg, noe som fører til mer bjørkepollen, forteller seniorforsker ved Norges Astma- og allergiforbund, Hallvard Ramfjord, til TV 2.
Kan bli verre
Om klimaendringene vedvarer eller forsterkes, kan det dukke opp nye allergenbærende vekster her til lands.
Videre opplyser Ramfjord at per nå har det ikke oppstått en stor forekomst av vekster som vanligvis vokser i sørligere strøk.
Men om den milde trenden fortsetter, kan dette bli en realitet på sikt.
– Blant annet kan planten ambrosia etablere seg, og den kan være ganske hissig. Den vokser blant annet i Sør- og Mellom-Europa og blomstrer i overgangen mellom august og september, og kan derfor gjøre allergisesongen lenger for noen.
Tapt arbeidskraft
Norge har et varierende klima som kan påvirke når pollensesongen inntreffer i de ulike landsdelene.
– Når spredningen av bjørkepollen har gitt seg på Sør-Østlandet, har den ikke startet i Finnmark. Den kan også blusse opp igjen sørover, da vinder kan ta med seg pollen, fortsetter Jamfjord.
– Flere studier viser at pollenallergi er det som koster oss mest i tapt arbeidskraft, da allergiplager kan slå ut på flere måter og gjøre de rammede utslått, sier Steinsvåg.
Det finnes flere hjelpemidler for plagene, men halvparten av nordmenn som bruker allergimedisin er ikke tilfreds med effekten.