– Den mest dramatiske situasjonen vi har sett på tiår

De to siste årene har leieprisene steget med over 15 prosent. – Dette er så dramatisk at politikerne bør gripe inn mye mer, sier Eiendom Norge-toppen.

HEFTIG ØKNING: Situasjonen i boligmarkedet - spesielt leiemarkedet - betegnes som dramatisk. Spesielt i Oslo har leieprisene skutt i været de siste årene. Foto: Frode Sunde / TV 2
HEFTIG ØKNING: Situasjonen i boligmarkedet - spesielt leiemarkedet - betegnes som dramatisk. Spesielt i Oslo har leieprisene skutt i været de siste årene. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Dette er veldig dramatisk. Mange av de som leier har ikke sterk kjøpekraft, og 15 prosent på toppen av det de betalte før er veldig mye, sier Henning Lauridsen til TV 2. 

Han er administrerende direktør i Eiendom Norge, som nettopp har fått de siste leiepris-tallene for fjoråret. De viser at leieprisene økte med 7,7 prosent i 2023. 

Det er mer enn i rekordåret 2022. Tallene bekymrer han. 

– Dette er kjempehøyt. Hvis vi ser de to siste årene samlet, så er prisveksten omtrent like stor som de ni foregående, sier Lauridsen. 

Fra 2013 til 2021 steg nemlig leieprisene med 15,8 prosent totalt. 

DRAMATISK: Leieprisene har aldri steget mer enn de gjorde i 2023. Det bekymrer Eiendom Norge-topp Henning Lauridsen. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
DRAMATISK: Leieprisene har aldri steget mer enn de gjorde i 2023. Det bekymrer Eiendom Norge-topp Henning Lauridsen. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Vi er nok i den mest dramatiske situasjonen vi har sett i boligmarkedet på tiår. Hvis man ikke gjør noe nå, så kommer man til å få ulikhetsproblemer i årene fremover, frykter Lauridsen.

Se gjennomsnittlig leiepris for leiligheter i de fire største byene lenger ned i saken. 

– Mye høyere kostnader

Fjoråret ble et turbulent år for økonomien med skyhøy prisvekst og rekordsvak krone. Siden pandemien har Norges Bank hevet renten 14 ganger i håp om å få bukt med inflasjonen. 

Med en styringsrente på 4,5 prosent blir det dyrt å betjene boliglån. Og det får konsekvenser for leieprisene. 

– Utleierne har fått mye høyere kostnader. Renten er den aller viktigste, også er det mange andre kostnader som har kommet på toppen, sier Lauridsen.

RENTEGALOPP: Norges Banks 14 rentehevinger de siste årene har fått kraftige konsekvenser for bolig- og leiemarkedet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
RENTEGALOPP: Norges Banks 14 rentehevinger de siste årene har fått kraftige konsekvenser for bolig- og leiemarkedet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Da står utleierne overfor to valg, ifølge han.

– Det er å slutte med utleie eller å få opp leieprisen. Og det er det siste vi ser som bidrar til at prisene går opp, sier Lauridsen.

Den økonomiske situasjonen har ført til en bråstopp i boligbyggingen. Det kan gjøre situasjonen enda mer prekær i årene som kommer.

Skyves ut av byene

I Norge er det omtrent én av fem som leier boligen de bor i. Dermed er drøyt én million av oss berørt av de høye leieprisene. 

– Mange av dem er i grupper med begrenset kjøpekraft. Det er studenter, det kan være innvandrere og arbeidsinnvandrere og andre med dårlig råd. Så de merker dette ganske mye, sier Eiendom Norge-toppen.

– Så økte priser blir skjøvet utover denne gruppen?

– Ja, det er helt åpenbart, sier han.

Lauridsen frykter at de høye leieprisene kan få alvorlige konsekvenser. 

– Det mest uheldige vi kommer til å se er nok at byene, og spesielt Oslo, blir mer og mer utilgjengelig. Og til nå har vi kanskje først og fremst tenkt på det vanlige boligmarkedet. Nå kan også leiemarkedet bli mer utilgjengelig. 

Dermed kan flere og flere nå bli skjøvet ut av byene, tilføyer han. 

KLASSESKILLE: Med høy vekst i leieprisene, frykter Eiendom Norge har flere og flere blir skjøvet ut av byene. Foto: Erik Edland / TV 2
KLASSESKILLE: Med høy vekst i leieprisene, frykter Eiendom Norge har flere og flere blir skjøvet ut av byene. Foto: Erik Edland / TV 2

Over 18.000 kroner i snitt

Markedsplassen Finn har for TV 2 regnet ut gjennomsnittspris for sine utleieannonser i desember 2023, målt mot desember 2022. 

I Oslo steg prisene med 6 prosent, og du måtte ut med 18.380 kroner i snitt. 

I Bergen økte prisene med 8,5 prosent, og gjennomsnittsprislappen? 13.760 kroner. 

I Stavanger/Sandnes ble resultatet en økning på 13 prosent, eller en snittpris på 13.940 kroner. 

I Trondheim steg prisene med 8 prosent, og 13.980 kroner i snitt. 

– Vi har hatt trafikkrekord, besøk til disse annonsene, hver måned i 2023. Dette, kombinert med færre leiebolig-annonser, har skapt et press i leiemarkedet som gjenspeiler økte leiepriser, sier leder i Finn eiendom, Jørgen Hellestveit.

– Folk blir syke

Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen, er ikke overrasket over den rekordhøye prisveksten.

– Men det er veldig, veldig bekymringsverdig. Vi kaller det en krise. 

Mindre enn 1 prosent av norske leieboere er organisert, forteller Andal. Leieboerforeningen er en forholdsvis liten organisasjon som teller 5500 medlemmer. 

I fjor økte antall medlemmer med 22 prosent.

– Medlemmene våre har det veldig vanskelig nå. Vi får daglig henvendelser fra folk som er bekymret for om de mister hjemmene sine, som sier de ikke klarer å betale husleien. 

Den manglende botryggheten og midlertidigheten som følger med å være leieboer kan gå på helsa løs, sier Andal.

– Folk blir bekymret, de blir syke, de blir stressa, og det er faktisk et samfunnsproblem.

BEKYMRET: Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen, frykter situasjonen for leieboere bare vil bli verre fremover. Foto: Thomas Evensen / TV 2
BEKYMRET: Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen, frykter situasjonen for leieboere bare vil bli verre fremover. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Grenser til besettelse

Det er lite hjelp å få fra politikerne, mener Leieboerforening-lederen.

– Vi har ikke tillit til de politikerne som bestemmer i Norge i dag. De er på boligeierne sin side, og de er på utleierne sin side. De har en sånn berøringsangst når det gjelder tiltak som bedrer leieboerne sine forhold, fordi de er så opptatt av at utleierne skal ha det bra. 

Andal understreker at utleierne gjør en kjempeviktig jobb, men: 

– Vi er nødt til å tenke mer direkte på leieboerne.

– Hvordan vil du beskrive norske politikeres forhold til denne eierlinjen?

– Det er en dyp forelskelse, kanskje det grenser til en besettelse?, spør Andal seg, og utdyper: 

– Man har på en måte bare én tanke i hodet, og det er at leieboerne skal bli boligeiere. Men det er ikke realistisk at alle skal bli boligeiere i Norge. Det vet politikerne, men likevel er de ikke villig til å gjøre noe med leiesektoren.

Ber politikerne gripe inn

Eiendom Norge mener situasjonen i leiemarkedet nå er så dramatisk at politikerne bør gripe inn i langt større omfang. 

– Da vi fikk finanskrisen og boligbyggingen stoppet opp, så kom politikerne med ganske radikale tiltak. Det må de gjøre nå også. 

– Hva etterlyser du?

– Vi må få tiltak som på den ene siden gjør at vi får styrket tilbudet, altså at det blir flere boliger, også må vi på den andre siden styrke etterspørselen ved at de som trenger en «ekstra puff» får det. 

Også Andal i Leieboerforeningen krever handling. På kort sikt mener hun bostøtten må betraktelig opp, men først og fremst er norske politikere nødt til å tenke langsiktig om leiesektoren.

– Det kan ikke være sånn at markedet er den eneste løsningen. Vi må få opp en ikke-kommersiell profittfri leiesektor her i Norge. Kommunene bør ta et mye større ansvar og bygge og kjøpe flere kommunale boliger, sier hun.