KULTUR: Jill Walker Rettberg forsker på digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun frykter at norsk kultur blir marginalisert når kunstig intelligens blir mer vanlig. Foto: Eivind Senneset/UiB
KULTUR: Jill Walker Rettberg forsker på digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun frykter at norsk kultur blir marginalisert når kunstig intelligens blir mer vanlig. Foto: Eivind Senneset/UiB
ChatGPT:

– Den kjenner til Disney og Cinderella, men ikke kardemommeloven

Chatroboten ChatGPT speiler amerikansk kultur. Nå etterlyser en forsker en norsk versjon.

Chatroboten ChatGPT har tatt internett og verden med storm.

Roboten fungerer på den måten at den svarer på spørsmålene den blir stilt. Svarene roboten kommer med imponerer mange. ChatGPT har fått alt fra toppkarakterer på prestisjestudier til jobbintervju.

Dette er ChatGPT

Chatboten ChatGPT ble opprettet av OpenAI, et selskap som forsker på kunstig intelligens.

Akkurat nå er den i utviklingsfasen, og tilbakemeldingene som kommer fra brukere av chatboten skal brukes til å videreutvikle robotens programvare.

Ifølge OpenAI kan chatboten i tillegg til å gå i dialog med brukeren også innrømme sine feil, utfordre uriktige premisser og avvise upassende forespørsler.

Kilde: OpenAI.

Roboten er en såkalt språkmodel. Den bruker millioner av tekster fra internett, Wikipedia og bøker for å tenke seg frem til hva som kan bli setningens neste ord.

Selv om roboten svarer på norsk, bruker den kilder som ikke er norske. Over halvparten av tekstmaterialet i «magen» til roboten er amerikansk, sier Jill Walker Rettberg.

Hun forsker på digital kultur ved Universitetet i Bergen.

– Den kjenner til Disney og Cinderella, men ikke kardemommeloven, sier Walker Rettberg til TV 2

Hun mener chatroboten er såkalt multilingual, men monokulturell. Det skrev hun på bloggen sin i fjor.

– Selvhøstet

Walker Rettberg frykter at norsk kultur vil bli marginalisert.

– Jo mer vi bruker kunstig intelligens, jo mer vil den generere den samme kulturen. Det kan kanskje føre til at vi mister de norske referansene og det er synd.

– Er ikke det meste av nettkultur på engelsk fra før av?

– Jo, men hvis de viktigste verktøyene vi bruker stenger ute norsk kultur, så er det problematisk for fremtiden, sier Walker Rettberg, som samtidig påpeker at kulturer alltid utvikler seg.

KUNSTIG INTELLIGENS: Ved nasjonalbiblioteket har man digitalisert store deler av den norske kulturarven. Foto: Truls Aagedal / TV 2
KUNSTIG INTELLIGENS: Ved nasjonalbiblioteket har man digitalisert store deler av den norske kulturarven. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre forteller at Nasjonalbiblioteket har jobbet med disse problemstillingene i mange år allerede.

– Dette handler ikke om politisk vilje eller at «noen ikke har skjønt det». Det handler bare om at det er veldig komplisert og vanskelig, både teknisk og rettighetsmessig.

Han sier at ChatGPT baserer seg på materiale som ligger åpent på internett.

– ChatGPT er ikke matet på amerikansk kultur, den har selvhøstet amerikansk kultur fordi det er det som dominerer nettet. Det er sånn man skaper grunnlaget for denne typen kunstig intelligens, sier nasjonalbibliotekaren.

Opphavsrett

Sira Myhre forteller også at de nå jobber med å se på hvor mye arbeid og ressurser det vil kreve å lage en norsk chatrobot.

ARBEID: Sira Myre forteller at ingen andre land har sin egen ChatGPT. Men i norske har vi et godt utgangspunk. Foto: Carina Johansen
ARBEID: Sira Myre forteller at ingen andre land har sin egen ChatGPT. Men i norske har vi et godt utgangspunk. Foto: Carina Johansen

– Vi har allerede laget en språkmodell som skjønner norsk veldig godt. Den er bedre enn Google sin. Vi har også et råmateriale med norske tekster.

– Det er i utgangspunktet ikke Nasjonalbiblioteket sin oppgave å lage en Chatrobot. Derimot lager vi redskapene for at kunstig intelligens skal fungere på norsk, sier Sira Myhre.

Han sier også at Nasjonalbiblioteket prøver å finne ut hva som skal til for å kunne lage noe som ligner på en norsk ChatGPT.

– Da må man bruke OpenAI eller Google eller andre sine plattformer. og de har også regler som kan være i strid med opphavsrett og andre reguleringer, sier Sira Myhre.

– Unik situasjon

Nasjonalbiblioteket sine arkiver inneholder alt av norske aviser, bøker, kringkasting, radio, film, musikk, plakater og dokumenter. Nasjonalbiblioteket har digitalisert langt mer av sitt arkiv enn noe annet land i veden.

SKAM: Arkivet på Nasjonalbiblioteket inneholder det meste av norsk kulturarv. Her står skuespillerne fra serien Skam og ser på manuset fra serien som var utstilt i 2018. Foto: Fredrik Hagen
SKAM: Arkivet på Nasjonalbiblioteket inneholder det meste av norsk kulturarv. Her står skuespillerne fra serien Skam og ser på manuset fra serien som var utstilt i 2018. Foto: Fredrik Hagen

Veldig mye av det er underlagt opphavsretten og kan derfor ikke legges ut åpent på internett.

Derfor blir materialet heller ikke plukket opp når roboter tråler internett. I tillegg er det samlede norske tekstarkivet veldig lite sammenlignet med det som er tilgjengelig på engelsk.

– Google prøvde i mange år å få tilgang til arkiver som våre. Det fikk de ikke. Hele tilliten til Nasjonalbiblioteket baserer seg på at vi ikke gir dette fra oss, sier Sira Myhre.

– Norge er i en helt unik situasjon fordi vi har digitalisert så mye av vår kulturarv. Vi har en godt utgangspunkt.

– Ikke så rart

Det er kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for kunstig intelligens. De er ikke spesielt bekymra for at det ikke finnes chatroboter med «norske verdier».

Statssekretær Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet skriver til TV 2 at det finnes flere norske selskaper som lager chatboter som brukes av norske selskaper og kommuner.

LANGT: Statssekretær Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet mener vi har kommet langt i Norge. Foto: Trond A. Isaksen
LANGT: Statssekretær Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet mener vi har kommet langt i Norge. Foto: Trond A. Isaksen

– I forhold til størrelsen, er Norge et land med store digitaliserte ressurser som kan brukes til å trene opp kunstig intelligens, også innenfor språk, skriver Gjul.

– At det ikke finnes norske chatboter som kan sammenliknes med ChatGPT er ikke så rart. Det er ingen andre selskaper i verden som har ressurser eller kompetanse som kan måle seg med selskapet bak denne.