– Déjà vu fra 70- og 80-tallet

Torsdag satte Norges Bank opp renta igjen for trettende gang, siden det historiske nullnivået i 2021.

Styringsrenta heves 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent.

Dette var ventet.

Det som var mer overaskende var informasjonen om at det trolig kommer en ny renteheving i desember.

Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), er også overrasket.

– En indikasjon på ny renteheving i desember er litt er overraskende. Men om vi ser på rentemarkedet og lønnsutviklingen, så er likevel ikke planen om enda en renteheving så overraskende, sier han.

Dette frykter Norges Bank

Professoren mener det virker som om Norges Bank frykter at vi får en lønnssprisspiral, som vi opplevde på 70- og 80-tallet.

– Jeg får dejavu fra den gang, med høyere inflasjon og høyere lønnskrav. Det er åpenbart at Norges Bank har i tankene at det kan skje. Men jeg håper virkelig ikke vi kommer dit, sier Grytten til TV 2.

Visesentralbanksjef Pål Longva sier at neste år vil lønnsveksten trolig bli høyere enn de så for seg juni. I tillegg har partene i arbeidslivet justert opp sine forventninger til lønnsveksten neste år.

– Høyere lønnskostnader kan bidra til at prisveksten blir høyere fremover enn de vi tidligere hadde sett for oss, sier Longva.

Utviklingen avgjør

Mange hadde spådd at 4,25 prosent ville bli rentetoppen, og at dagens ville bli siste renteheving fra Norges Bank.

Men sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsler at det trolig kommer en ny renteheving i desember.

– Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember, sier Bache.

– Mer aggressivt enn ventet

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er enig i at heving av renta med nye 0,25 prosentpoeng, til 4,25 prosent, var som forventet.

Men at Norges Bank går langt i å varsle at rentetoppen blir enda høyere var ikke fullt så indikert.

– Dette var enda litt mer aggressivt enn vi ventet, sier Hov.

Sjeføkonomen trodde at Norges Bank ville indikere rundt 50 prosent sannsynlighet for en rentetopp på 4,50 prosent.

– Isteden sier heller Norges Bank mer direkte at vi trolig vil se nettopp det toppnivået, sier Hov.

– En kalddusj

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank sier at mange nok øynet et ørlite håp om at rentetoppen nå var nådd.

– Dette ble nok en kalddusj for dem med boliglån. Og det er selvsagt de som er høyt belånt i forhold til egen inntekt, som vil rammes ekstra hardt her, sier Olsen.

I tillegg varslet Norges Bank at de trolig kommer med en sur julegave, i form av en ny renteøkning i desember.

– På tre måneder har renten økt med et helt prosentpoeng. Det betyr at en husholdning med fire millioner kroner i lån har fått økte rentekostnader på over 30.000 kroner på svært kort tid, sier forbrukerøkonomen.

Olsen understreker at vi enda ikke ser effekten av renteøkningen i august, og at det vil ta seks uker fra banken varsler om økning til det blir effektuert.

– Det betyr at full effekt fra renteøkningen i juni og frem til nå trolig vil komme i midten av november, sier Olsen.

Mange er bekymret

Rentehevingen og utsiktene framover gjør mange bekymret.

Andelen som er bekymret for virkningene av høyere rente, er større blant kvinner enn blant menn.

– Seks av ti kvinner med boliglån oppgir at de er bekymret for økte rentekostnader. Dette kan skyldes at kvinner tjener noe mindre enn menn. Vi vet også fra andre undersøkelser at kvinner generelt er noe mer bekymret enn menn, sier Tove Botnen, som er ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.

Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner, viser beregninger NTB fikk gjennomført etter forrige renteøkning i august.

Nå svarer nesten tre av fire deltakere – 71 prosent – at de er nødt til å gjøre tiltak hvis renta eller prisene fortsetter opp over dagens nivå, ifølge den siste forbrukerundersøkelsen Respons har gjort for Sparebank 1.