KLAR TALE: Mahsa Aminis fetter, Dyako Mohammedi, mener det er på høy tid med forandring . Foto: Privat
KLAR TALE: Mahsa Aminis fetter, Dyako Mohammedi, mener det er på høy tid med forandring . Foto: Privat
Mahsa Aminis fetter:

– De dreper demonstranter for å bevise at de ikke har drept min kusine

GOD MORGEN NORGE (TV2): Mahsa Aminis fetter, Dyako Mohammedi, poengterer at hvis det ikke blir forandringer vil det bare komme nye ofre.

Hele verden følger med på situasjonen i Iran. Etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde, har hundrevis av demonstranter tatt til gatene.

Mahsa Aminis fetter, Dyako Mohammedi, er bosatt i Norge og forteller at dødsfallet har vært veldig tøft for hele familien.

– Vi har sørget sammen, hatt folk rundt oss hele tiden og fått mye støtte, forteller Mohammedi til God morgen Norge.

Siste dråpen

Mohammedi beskriver kusinen som en solstråle. En tilbaketrukket og sjenert jente som var veldig delaktig i familien.

Masha Amini sammen med sin kusine Sonya. Foto: Privat
Masha Amini sammen med sin kusine Sonya. Foto: Privat

– Hun tok vare på sin mor og lillebror, og var en familieorientert person, understreker han.

Mohammedi poengterer at det er utrolig trist at menneskeliv skal gå tapt for at folket skal reise seg. Samtidig tror han dette var siste dråpen.

– Hvis det ikke blir en endring nå, kommer det et nytt offer neste uke. Jeg håper virkelig på forandring. Nå må folket stå sammen. Kurdere og persere må stå sammen mot det iranske regime, for det iranske regimet er sterkt. Vi vet at de er villige til å drepe sivile for å få frem et poeng.

– De dreper demonstranter for å bevise at de ikke har drept min kusine. Det sier litt om regimet og hvordan de holder på, understreker han.

Ikke et unikt tilfelle

Sevda Barazesh er journalist i Avisa Oslo og kom til Norge fra Iran i 2001. Da var hun åtte år gammel. Hun har skrevet mastergrad om hijabloven i Iran og er ikke overrasket over brutaliteten i behandlingen av Mahsa Amini.

– Den hijabloven som er i Iran nå, gir oss et glimt av hvordan det er å være kvinne i Iran. Det er viktig å påpeke at dette er et autoritært diktaturregime, forklare Barazesh.

Hun påpeker at det ikke finnes noen ytringsfrihet, religionsfrihet, sosial frihet eller politisk frihet i landet.

– Den islamske republikkens forståelse av islamske normer har formet en kjønnspolitikk som er ekstremt diskriminerende for kvinner i dag, sier hun, og fortsetter:

– Aminis tilfelle er dessverre på ingen måte unikt. Det er realiteten til kvinner i Iran.

Frykten sitter i enda

Barazesh vokste opp i Iran. Hun og familien kom til Norge sammen i 2001. Den gang var Barazesh bare et barn, men hun husker godt de strenge lovene.

Barazesh første dag i andre klasse Foto: privat
Barazesh første dag i andre klasse Foto: privat

– Den følelsen av å hele tiden være på vakt, og å passe på at foreldrene mine ikke blir tatt. Den sitter veldig igjen.

Hun forteller at hun passet på om sjalet til mammaen gikk litt langt bak, eller om moren hadde på seg litt for mørk leppestift.

– Dette er ikke ting som barn skal huske på.

En av de mer konkrete tingene hun husker var at familien hadde satellittantenne hjemme som ga tilgang til blant annet tyrkiske kanaler. Det var ulovlig.

– På skolen kunne læreren finne på å tegne denne satellitten på tavlen og spørre «hvem vet hva dette er?», og da kan barn si: «jeg vet, for vi har dette hjemme».

Resultatet kunne da bli at læreren sendte politiet til adressen til eleven.

– Pappa gikk igjennom disse løgnene i detalj for at det skulle virke overbevisende. Disse løgnene husker jeg jo den dag i dag. Det sier litt om den frykten som fortsatt sitter i kroppen så mange år etter.

Barazesh sammen med foreldrene sine Foto: Privat
Barazesh sammen med foreldrene sine Foto: Privat

Frigjøringskamp

Bildene av demonstrasjonen som har gått verden rundt viser stemningen som er i Iran. Barazesh forteller at hennes venner i Iran beskriver et normalt liv på dagtid, men at når mørket senker seg tar folk til gatene.

– Dødsfallet var den utløsende faktoren, men til grunn ligger den undertrykkelsen menneskene har opplevd i 43 år.

Hun forteller om slagord som - direkte oversatt: «kvinner – liv – frihet», men også slagord som «Død over diktaturet, død over den islamske republikk».

– Vi ser at det er ikke en hijab-kamp lenger, det er en frigjøringskamp.

Kan dette føre til endring

Om dette faktisk vil gi en endring er Barazesh mer usikker på og forteller at hun i starten antok at dette bare var enda en protest. Men etter hvert så man at dette dødsfallet var annerledes. Det fikk mer oppmerksomhet enn tidligere.

– Mange forstår seg på problematikken. At hun døde fordi hun viste litt hår, det kan alle synes er urettferdig.

– Jeg vet ikke hva som kommer til å skje, men hvis det iranske folket er i gatene og er villige til å risikere livet sitt og tror på en endring, så tror jeg også.

Hun understreker at det er det internasjonale samfunnet som må holde regimet ansvarlig.