Da Thea ble singel, bestemte hun seg for å oppsøke klinikken: – En god forsikring

Én måned før pandemien brøt ut og samfunnet ble nedstengt, ble Thea Heber Bjørndal Iversen singel.

– Jeg var 30 år, singel og man ble låst inne i leilighetene sine på ubestemt tid. Jeg fikk kjenne på at tiden gikk, uten at det skjedde noe, sier hun til God morgen Norge.

Samme år åpnet bioteknologiloven for å fryse ned ubefruktede egg. Det ble fort et tema i vennegjengen til Thea, hvor flere var i samme situasjon.

– Jeg snakket med venninner, familie, hørte på podkaster om det – blant annet «Femihelse». Også skjønte jeg at du skal helst gjøre det før du er 35 år. Det tidspresset gjorde at jeg virkelig bestemte meg, for da var jeg 33 år.

Store mengder hormoner

Etter å ha rådført seg med fastlegen sin, startet 34-åringen prosessen for alvor. Juli 2022 tok Thea kontakt med en fertilitetsklinikk, hvor hun fikk sin første konsultasjonstime. Så måtte hun slutte på p-piller i tre måneder, før hun omsider startet på hormonsprøyter.

– Man må gå gjennom en intens hormonbehandling for å blåse opp nok eggposer til at man skal få et nok antall egg, som man da skal hente ut.

Hver dag i to uker måtte hun stikke seg selv i magen med sprøyter. Hun innrømmer at disse hormonene gjorde henne «passe gal».

– Det er veldig individuelt, så det er ikke alle som blir like gal som meg, men samtidig som at man får hormoner blir man veldig oppblåst i magen, veldig øm og går litt vaggete, så lillesøsteren min mente at det så ut som at jeg var innbilt gravid, sier hun lattermildt.

17 egg på frys

I november hadde hun sitt første uttak. Åtte egg ble høstet. I februar var hun i gang med andre og siste runde. Nå har Thea til sammen 17 egg på frys.

– Jeg har skjønt det slik at det er veldig bra, så da har jeg en god forsikring.

– Hvordan vil du beskrive prosessen du har vært gjennom?

– Den har vært veldig fin, egentlig. Det har gått litt opp og ned, fordi man blir litt gal av å gå på hormoner, men det er en veldig fin ting å ha gjort for seg selv. Jeg føler jeg har tatt tak i livet mitt og gitt meg selv en skikkelig god forsikring for fremtiden. Nå kan jeg slappe av, nyte livet og ikke være så bekymret.

34-åringen innrømmer at det også har påvirket synet hennes på dating og jakten etter en potensiell partner.

– Det hjelper ganske mye på stressnivået. For det første vet jeg at jeg er fruktbar nå og jeg vet at jeg har reserver på frys – så jeg slipper å rope ut til alle jeg dater når jeg har eggløsning. Jeg kan ta det litt med ro, bli kjent med folk og ta meg god tid. Det er veldig deilig.

Se hvordan det gikk da TV 2-programlederen sjekket sine egne egg på direkten!

Økt pågang

Etter at bioteknologiloven åpnet for å fryse ned ubefruktede egg i 2020 har mange kvinner benytter seg av tilbudet. Samme år frøs 21 kvinner ned egne egg, mens 174 kvinner benyttet seg av tilbudet i 2021, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Jon Hausken, gynekolog og klinikkleder ved Klinikk Hausken, forteller til TV 2 at de merker en stor pågang på deres fem ulike klinikker rundt omkring i landet.

– Vi regner med mellom 200 og 250 eggfrys i år. Til nå har vi hatt 360 eggfrys på vår klinikk.

Hans pasienter er som regel kvinner mellom 30 og 35 år, som gjerne ikke har funnet den rette ennå.

– De føler at tiden går og de ønsker en forsikring til senere. Oftest er kvinnene godt utdannet med god jobb, sier han.

Hausken påpeker at vi alle har vår individuelle fertilitet, og at ingen derfor har en garanti for å kunne bli gravide, selv om sannsynligheten øker med denne metoden.

– Det kommer helt an på alder og hvor mange egg man fryser ned. Jo flere egg jo bedre. Flere må derfor ha flere runder. Hvis man er 30-33 år, så rekker det mest sannsynlig med 10 egg. 34-38 år bør ha 20 egg og 38+ bør ha enda mer, sier han.

– Jeg tenker at det er viktig at kvinner vet hvor de er i løpet, for vi er så individuelt forskjellige. Noen har gode eggreserver og andre har dårlige, så jeg tenker at det er viktig at kvinnen tar avgjørelser på god informasjon.

En dyr forsikring

Selv om kvinner nå har denne muligheten, er det ikke alle som har råd til å benytte seg av den.

Det er kun kvinner som skal gjennomgå en behandling som kan gjøre dem infertile, eller kvinner som har en sykdom eller tilstand som kan gjøre dem infertile i ung alder som kan få lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev av det offentlige helsevesenet. Alle andre må gå privat og betale fra egen lomme.

Selv måtte Thea ut med 110.000 kroner for de to uttakene. Dette er inkludert medisiner og all oppfølging, og summen varierer fra pasient til pasient. I tillegg må hun betale 2000 kroner i året for å ha eggene sine på klinikken. Disse kan være der fram til hun er 46 år, ifølge bioteknologiloven.

Thea legger ikke skjul på at pengene var den største utfordringen i forkant av prosessen og at hun måtte ta en nøye økonomisk vurdering, i tillegg til en helsemessigvurdering. 34-åringen frykter disse store summene kan føre til et klasseskille.

– Det gjelder det meste av privathelsetjenestetilbud. Det er mye som prioriteres ned av kvinnehelse, og det er kanskje ikke eggfrysing for single som er det første som skal prioriteres, men det er kjipt at det er dersom man har råd, så kan man få den forsikringen, og hvis ikke må du finne ut av det selv og håpe på det beste. Det gir en bismak.

Prisen satt til side, synes Thea tilbudet er både viktig og bra. Hun håper dette kan bidra til at man snakker mer åpent om hvorfor kvinner nå har denne muligheten.

– Vi må snakke om hvorfor det er så mange single og mange barnløse over 30 år i dagens samfunn, og hvorfor må man fryse ned egg for å ha den forsikringen om en familie.