Da Olav plutselig fikk hjertestans tok kjæresten grep

16 år gamle Olav Aleksander Røed og 17 år gamle Andrine Kveinå Aarsand er kjærester og har hele livet foran seg. Det høres kanskje ut som en selvfølge for to i slutten av tenårene, men de to vet bedre enn de fleste at man aldri kan ta noe for gitt.

I desember i fjor hadde kjæresteparet lagt en lang biltur bak seg, fra Trondheim og hjem til Rødseidet i Nærøysund – en biltur på drøye fire timer.

Olav Aleksander Røed forteller at han kjente seg rar allerede i bilen.

– Det som skjedde var at jeg sovna i bilen og så bråvåknet jeg av at jeg ikke fikk puste, forteller han til God morgen Norge.

Historien til Olav og Andrine ble først omtalt i lokalavisa Ytringen.

De skjønte nok ikke alvoret der og da, men da de kom hjem så fortalte han igjen om dette til kjæresten sin.

– Vi skulle gå fra garasjen og opp til huset og da forteller Olav om det som skjedde i bilen. Det at det føltes ut som at han ikke fikk puste. Men han sa ikke noe mer om det og vi tenkte ikke noe mer over det, forteller Andrine Kveinå Aarsand.

De tok seg et glass vann og gikk og la seg. Følelsen av at det var noe galt ga seg ikke.

– Da vi hadde lagt oss i senga forteller han igjen at det er ekkelt i brystet og at det var et trykk, forteller hun.

– Skjønte du hva som var i ferd med å skje eller hvor alvorlig dette var?

– Nei, jeg trodde bare det var at han var trøtt og sliten, forteller hun videre.

– Leppene ble blå

Men så skjer det som gjør at det ikke er noen tvil. Det er alvor.

– Han tar en slurk av vannet og legger seg med ryggen mot meg. Så blir det helt stille. Og etter bare noen sekunder så begynner han å lage noen lyder, så det høres ut som han kveles, forteller hun.

Så blir det helt stille. Hun skjønte ikke da at hennes 16 år gamle kjæreste hadde fått hjertestans.

– Jeg skjønte kanskje ikke akkurat det, men jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, forteller hun og fortsetter:

– Jeg begynte å riste i han, men det var liksom ingenting og øynene rullet bare lenger og lenger bak og leppene ble blå. Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe med en gang.

Hun ringer 113 umiddelbart og begynner med hjerte- og lungeredning på kjæresten sin.

17-åringen setter i gang med en innsats for å redde livet hans. Hun visste også samtidig at det var langt til nærmeste sykehus og ambulansestasjon.

– Ambulansestasjonen er førti minutter unna der vi bor, så jeg var forberedt på at jeg måtte holde på alene i førti minutter før jeg fikk hjelp. For det var ingen hjemme i huset, vi var hjemme alene.

– Så jeg sa det til han på telefon: «Dere må komme nå!»

– Kanskje dette ikke kommer til å gå bra?

Hun fikk god veiledning og hjelp til å utføre hjerte- og lungeredning, men hun forteller at hun også kunne litt fra før. Pappaen hennes er nemlig brannkonstabel.

– Det er et par år siden vi hadde snakket om det. Jeg har ikke hatt noe førstehjelpskurs via skole eller noe, så det var bare sånne småting jeg måtte prøve å huske og plukke opp.

De sier på 113-sentralen at ambulansen er rett rundt hjørnet. Hun forteller at hun ikke trodde på det og at hun fryktet at det skulle ta for lang tid.

Men de var rett rundt hjørnet, for de hadde vært på et annet oppdrag i nærheten.

– Det er normalt at det føles mye lenger ut, men det føltes ut som det gikk kjempefort. For jeg var så forberedt på at ambulansen ikke skulle komme før om førti minutter. Jeg tenkte: «Kanskje dette ikke kommer til å gå bra? Jeg tenkte alt det negative, når jeg visste at det bare var meg her».

Ambulansen kommer altså fort. Samtidig starter hun på oppgaven med å få kontakt med mammaen og pappaen til kjæresten sin. De var på hytta.

Foreldrene i sjokk

Hun forteller at hun prøvde å ringe, men at telefonene deres sto i lydløs- og nattmodus. De hadde også snakket sammen tidligere på kvelden og da var jo alt bra.

17-åringen fikk til slutt kontakt med en hyttenabo, som kjørte opp til foreldrenes hytte for å gi beskjeden om at sønnen deres på 16 år har fått hjertestans.

– Vi trodde ikke at det var sant. Vi gikk i sjokk. Vi gikk rundt oss selv og lurte på: «Det kan jo ikke være mulig? Er det faktisk sant?» forteller mammaen til Olav, Ann Lisbeth Røed.

Mammaen forteller videre at de bare måtte komme seg avgårde og til sønnen sin.

Da var han allerede fløyet til St. Olavs Hospital i Trondheim.

Kjæresten forteller at alvoret virkelig gikk opp for henne på sykehuset.

– Det var jo da jeg kanskje egentlig skjønte at det hadde skjedd noe veldig galt, og jeg visste jo det – men du tror jo ikke det. Det er vanskelig å skjønne at det er sant. Det føltes ikke ekte å se han ligge der, det er jo sånt du bare tror skjer på film, forteller hun.

De forteller at årsaken til hjertestansen trolig er en virusinfeksjon eller en betennelse i hjertemuskulaturen.

– Jeg elsker henne bare mer og mer

Olav ble lagt i koma to ganger. Han lå også på sykehuset i tre uker og har i etterkant av hendelsen fått operert inn en hjertestarter.

– Det er en veldig trygghet å ha den, hvis det skulle skje igjen. Også for mamma og pappa, forteller han.

Moren er svært takknemlig.

– Det betyr veldig mye. Nå har vi den tryggheten med hjertestarteren, for skulle det skje igjen – så hjelper den han i gang igjen.

– Hva tenker du om innsatsen til Andrine?

– Jeg får ikke rost henne nok, sier mammaen med gråten i halsen og fortsetter:

– Hadde det ikke vært for henne, så hadde ikke han sittet her i dag.

Olav selv er selvfølgelig også svært takknemlig for innsatsen kjæresten gjorde for å redde livet hans.

– Det er sykt å tenke på. Jeg er veldig takknemlig for det hun gjorde, sier Olav Aleksander Røed.

– Hva har det gjort for kjærligheten deres?

– Jeg elsker henne jo bare mer og mer, sier han.

– Den blir sterkere på en helt annen måte, sier hun.