FORTVILER: Marianne Kufaas Sæterhaug (27) fortviler over at mange av fagene i høyere utdanning undervises på engelsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2
FORTVILER: Marianne Kufaas Sæterhaug (27) fortviler over at mange av fagene i høyere utdanning undervises på engelsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Da Marianne så fagene, måtte hun slutte på studiet: – Urettferdig

En ny trend preger norske universiteter og høgskoler. Marianne (27) måtte gi opp yrkesdrømmen.

I 2015 startet Marianne Kufaas Sæterhaug på en bachelorgrad i siviløkonomi på BI.

– I starten hadde jeg bare et par fag på engelsk, så det klarte jeg å jobbe meg gjennom, forteller Sæterhaug.

Da hun skulle starte på masterprogrammet fant hun imidlertid ut at hele undervisningsforløpet var på engelsk.

SLUTTET: Sæterhaug så seg nødt til å slutte på studiet, fordi for mye av undervisningen var på engelsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2
SLUTTET: Sæterhaug så seg nødt til å slutte på studiet, fordi for mye av undervisningen var på engelsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2

– Jeg har dysleksi og alltid slitt med engelsk. Til slutt ble jeg nødt til å finne en annen karrierevei. Det er synd, men det hadde blitt for vanskelig, sier hun.

Stor økning

Mer enn hvert fjerde emne på norske universiteter og høgskoler undervises i dag på engelsk. Det har skjedd en vesentlig økning de siste årene:

Khrono, som omtalte saken først, skriver at andelen emner ved statlige institusjoner som blir undervist på et annet språk enn norsk, har gått fra 16,2 prosent i 2012 til 27,6 prosent i 2021.

Innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er tallet så høyt som 49 prosent.

Ved Norges to av største universiteter, NTNU og Universitetet i Oslo, blir over fire av ti emner undervist på et fremmedspråk.

Tallene er hentet fra Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning.

HØYT ANTALL: Over fire av ti emner på NTNU blir undervist på engelsk. Foto: Gorm Kallestad / NTB
HØYT ANTALL: Over fire av ti emner på NTNU blir undervist på engelsk. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Urettferdig

Selv om Sæterhaug har slitt med engelsk hele livet, har hun kommet seg gjennom studietiden ved hjelp av ekstra innsats og gode hjelpemidler.

Det var likevel ikke nok til at hun kunne fullføre masterprogrammet.

– Jeg synes det er ekskluderende og urettferdig overfor dem som har lese- og skrivevansker. Jeg er sikker på at jeg hadde klart det dersom undervisningen var på norsk.

VILLE FORTSATT: Sæterhaug forteller at hun ville ha fortsatt på masteren dersom fagene ble undervist på norsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2
VILLE FORTSATT: Sæterhaug forteller at hun ville ha fortsatt på masteren dersom fagene ble undervist på norsk. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, sier at Sæterhaug ikke er alene om å kjenne på utfordringen.

– Det er klart det er et hinder for studenter med dysleksi eller med lese- og skrivevansker. For noen kan det bety at de dropper å søke på studiet de ønsker, og for andre kan det bety at de dropper ut fordi de synes det blir for vanskelig, sier Solem.

Slik svarer universitetene:

TV 2 har spurt flere institusjoner for høyere utdanning hvordan de ser på utviklingen med engelsk som undervisningsspråk.

  • NTNU, prorektor for utdanning Marit Reitan, svarer at «høye ambisjoner om internasjonalisering og utdanning på tvers av landegrensene» er en av grunnene til økt bruk av engelsk.

    En høy andel av utenlandske ansatte er også en av grunnene til at det ikke er mulig å gjennomføre all undervisning på norsk, forklarer hun.

  • Universitetet i Oslo har ikke svart TV 2 på spørsmål om hvorvidt de ser utfordringer med økt bruk av engelsk som undervisningsspråk, men viser til universitetets språkpolitiske retningslinjer. Her slås det fast at norsk er hovedspråket, og at engelsk skal brukes «der det er faglig hensiktsmessig eller nødvendig».

  • BI sier til TV 2 at de har en internasjonaliseringsstrategi som blant annet går ut på å tiltrekke seg internasjonale søkere og gi gode muligheter for både inn- og utveksling.

    Prorektor for utdanning, Bendik Meling Samuelsen, sier «BI har en språkpolitikk som sier at språket må reflektere og støtte BIs internasjonale ambisjoner. Samtidig må den anerkjenne ansvaret for det norske samfunn med tanke på forretningsterminologi i forskning og praksis»

– En dårligere professor

Jon Petter Omtvedt jobber som professor i kjernekjemi på Universitetet i Oslo. Han forteller at det er stor variasjon i hvordan studentene takler undervisning på engelsk.

– Mange av de norske studentene er utrolig gode i engelsk og tar dette på strak arm. For noen er det derimot vanskelig, sier Omtvedt til TV 2.

– Samtidig er det nødvendig for våre studenter å kunne arbeide på og forstå engelsk, fordi vi jobber på tvers av landegrenser og universiteter.

Han mener derimot at flyten i undervisningen ikke blir like bra når han må bytte mellom undervisningsspråk.

IKKE LIKE BRA: Professor ved UiO, Jon Petter Omtvedt sier at undervisningen blir bedre på norsk. Foto: Universitetet i Oslo
IKKE LIKE BRA: Professor ved UiO, Jon Petter Omtvedt sier at undervisningen blir bedre på norsk. Foto: Universitetet i Oslo

– Mange av mine emner underviser jeg på litt sånn «broken english». Jeg har gjort det i mange år, det er ikke noe problem, men det er klart flyten ikke blir like bra som på norsk, sier Omtvedt.

– Men jeg er nok en bedre professor på norsk enn på engelsk.

Omtvedt forteller at undervisningen gjøres på engelsk dersom han har en eller flere internasjonale studenter i klasserommet.

– Alle presentasjonene mine er på engelsk, så vurderer jeg undervisningsspråket ut fra om jeg har noen internasjonale studenter i klassen.

Mener trenden må snus

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier trenden er bekymringsverdig.

– Dette er bekymringsverdig fordi de aller fleste studentene skal ut i et norskspråklig arbeidsliv, som stiller høye krav til språklige ferdigheter, sier Moe.

– At økt bruk av engelsk også gjør høyere utdanning mindre tilgjengelig for studenter med lese- og skrivevansker, er absolutt et viktig argument for å snu denne trenden.

UTFORDRENDE: Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ser store utfordringer ved at for mange fag undervises på engelsk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
UTFORDRENDE: Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ser store utfordringer ved at for mange fag undervises på engelsk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Borten Moe mener universitetene og høgskolene har en del å gå på når det gjelder at valg av undervisningsspråk må være faglig begrunnet.

– Det er nok i en del tilfeller gode grunner for at undervisningen foregår på engelsk, men i dag er det for ofte en konsekvens av at det finnes for få læremidler på norsk eller at underviserne ikke behersker norsk, sier Moe.

Bekymret

Seniorrådgiver i Språkrådet, Kjetil Gundersen, er bekymret for uforutsigbarheten studentene utsettes for.

Han peker på at det finnes eksempler på at undervisningsspråket i et emne blir endret på kort varsel hvis det er internasjonale studenter som deltar i emnet.

VET FOR LITE: Seniorrådgiver i Språkrådet, Kjetil Gundersen, sier de vet for lite om konsekvensene av undervisning på engelsk i høyere utdanning. Foto: Isak Ramsvik
VET FOR LITE: Seniorrådgiver i Språkrådet, Kjetil Gundersen, sier de vet for lite om konsekvensene av undervisning på engelsk i høyere utdanning. Foto: Isak Ramsvik

– Det kan resultere i at studentene ikke får beskjed hvilket språk fagene skal undervises på før semesteret starter. I og med at alle har ulike forutsetninger kan dette være problematisk, sier Gundersen.

Han mener de gjerne skulle ha hatt bedre oversikt over konsekvensene av at stadig mer av undervisningen i høyere utdanning foregår på engelsk .

– Vi har ikke nok forskning på hvilke konsekvenser dette får for studentene eller arbeidslivet. Det er dumt i og med at utviklingen går i en så tydelig retning.

Alternativt pensum

Marianne Kufaas Sæterhaug fullfører nå en master i pedagogikk på Universitetet i Oslo.

– Jeg valgte pedagogikk fordi det er få emner på engelsk. Jeg har likevel mye engelsk pensum, men da finner jeg alternativer og prioriterer forelesningene, sier Sæterhaug.

ALTERNATIVT PENSUM: Sæterhaug forteller at hun finner norske alternativer til det engelske pensumet. Foto: Sverre Saabye / TV 2
ALTERNATIVT PENSUM: Sæterhaug forteller at hun finner norske alternativer til det engelske pensumet. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Selv om det har resultert i mange ekstra studieår for Sæterhaug, har hun har forståelse for at universitetene ikke bare kan undervise på norsk.

– Likevel tror jeg mange norske studenter synes dette blir en dobbel utfordring, sier hun.