Da lillesøsteren døde, ble Therese selv redd for å dø

Influenser og gründer Therese Lien (36) synes det fortsatt er vanskelig å snakke om det som skjedde for 13 år siden.

DØDSANGST: Da lillesøsteren til influenser Therese Lien døde i 2011, ble hun selv redd for å dø. Dette ble starten på en svært vanskelig periode. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge
DØDSANGST: Da lillesøsteren til influenser Therese Lien døde i 2011, ble hun selv redd for å dø. Dette ble starten på en svært vanskelig periode. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge

Vi spoler tiden tilbake til 25. januar 2011.

Therese Lien sin mann, Øivind, skulle feire bursdagen sin og Helene, lillesøsteren til Therese, var invitert. 

Men Helene dukket aldri opp. Da Therese ikke fikk tak i henne, begynte uroen å bre seg.

Som 15-åring ble Helene nemlig alvorlig hjertesyk og mye av tiden de påfølgende årene ble tilbrakt inn og ut av sykehus. Hun fikk etter hvert en hjertepumpe som holdt i henne i gang, og et nytt hjerte. Men til deres store fortvilelse, støtet den unge kroppen fra seg transplantasjonen. 

Helene måtte igjen settes på en liste i påvente av et nytt hjerte. 

FORSKJELLIGE: Mens Helene ønsket å bli sminkør og stylist, var Therese en skikkelig guttejente. Foto: Privat
FORSKJELLIGE: Mens Helene ønsket å bli sminkør og stylist, var Therese en skikkelig guttejente. Foto: Privat

En vond drøm

Therese beskriver forholdet med lillesøsteren som et klassisk søskenforhold – bestående av mye krangling og kjærlighet. 

– Siden hun ble syk såpass ung, følte jeg at jeg ble voksen fort og måtte ta ansvar. Vi fikk da et veldig kjærlig forhold. Jeg ble redd for å miste henne og ble bevisst på at vi var heldige som hadde hverandre. Vi hadde mange fine øyeblikk utenfor sykehuset, sier Therese til TV 2.

Mens Helene var sprudlende og noe rebelsk, var Therese den ansvarsfulle. Hun var opptatt av å passe på – og beskytte lillesøster. 

25. januar 2011 døde Helene i påvente av et nytt hjerte. Therese kunne ikke lenger beskytte henne. Hun husker denne skjebnesvangre kvelden godt.

– Det var helt surrealistisk, hele den kvelden. Jeg visste at hun var dårlig og ventet på et nytt hjerte, men vi hadde bestemt oss for at det skulle gå bra denne gangen også. Da jeg ikke fikk tak i henne, fikk jeg en uggen følelse. 

MYE KJÆRLIGHET: Ettersom Helene ble alvorlig syk som 15-åring, fikk søstrene et ekstra tett bånd. Foto: Privat
MYE KJÆRLIGHET: Ettersom Helene ble alvorlig syk som 15-åring, fikk søstrene et ekstra tett bånd. Foto: Privat

Helene bodde på denne tiden i en hybel hos faren deres. Øivind og Therese bestemte seg for å ta turen bort for å sjekke at alt var bra. 

– Idet vi ankommer blir vi møtt av luftambulanse, ambulanse og sirener. Jeg husker jeg så de utførte livreddende førstehjelp gjennom dørsprekken. Jeg tenkte: «Dette skjer ikke» og at det bare var en vond drøm, sier hun og fortsetter:

– Så dukket presten opp, akkurat sånn som du ser på film, og jeg innså hva som nettopp hadde skjedd.

Helene ble bare 20 år gammel.

– Det er fortsatt tøft å prate om faktisk, for det er så urettferdig når noen dør så ung. Man har ikke fått opplevd livet, og det er vondt. 

Flyktet fra sorgen

Etter søsterens bortgang, havnet Therese fort i en depresjon. Hun kunne ikke forstå hvordan andre kunne leve som normalt, når hun nettopp hadde gått gjennom dette. 

Så begynte hun å flykte fra sorgen og alle følelsene knyttet til tapet av søsteren.

– Jeg jobbet masse, og dette ble en måte å fortrenge alt på. Jeg har alltid vært et arbeidsjern, og jobbet da fulltid i Forsvaret, i tillegg til deltid på et treningssenter. På toppen av det hele søkte jeg på en ny jobb, som ga meg muligheten til å jobbe døgnet rundt. Jeg druknet meg selv i jobb for å slippe å tenke på det. 

I FORSVARET: Da søsteren døde, jobbet Therese fulltid i Luftforsvaret. Foto: Privat
I FORSVARET: Da søsteren døde, jobbet Therese fulltid i Luftforsvaret. Foto: Privat

Hun fikk psykologhjelp på Rikshospitalet, som hjalp noe, men ikke nok. 

Så, en dag i 2016, sa det stopp.

– Jeg burde ha sett symptomene. Alt i hodet gikk i fort film. Jeg hadde mye smerter i kroppen, indre stress, sov dårlig og hadde hjertebank.

På vei hjem fra en ledersamling i Oslo, bikket det over. Midt i en tunnel fikk hun ikke puste og trodde at hun skulle dø. 

– Jeg fikk et panikkangstanfall, men jeg visste ikke at det var det. Jeg ba kollegaen min rulle ned vinduet og hun sa da: «Dette går ikke, nå må du ringe legen». 

Therese booket seg en legetime og tenkte legen kom til å si at hun bare måtte roe litt ned. I stedet fikk hun beskjed om at hun var utbrent og ble sykemeldt. 

Dødsangsten, som hun til stadighet følte på, tok han også tak i.

– Legen min kjente igjen symptomene og sendte meg til utredning for alt mulig. Som for eksempel at det er ikke hjerteinfarkt jeg får – det er panikkanfall. Det er ikke kreft i halsen når jeg ikke får puste. Legen min knuste én og én bekymring knyttet til denne dødsangsten. 

– Tar tid

Therese ble sykemeldt i ett år.

– Jeg følte meg skikkelig mislykket. I det samfunnet vi lever i er det en viss forventning om å levere på alle flater. Du skal levere på jobb, med familie og venner, og hvis du ikke klarer å levere, har du tapt – det var det jeg tenkte.

Influenseren måtte innse at det å bli frisk, kom til å ta tid. Det tempoet hun holdt var ikke normalt og det måtte hun lære seg å akseptere.

MØTTE VEGGEN: I 2016 møtte Therese veggen. Hun ble sykemeldt i ett år og skjønte ikke alvoret selv med det første. Foto: Privat
MØTTE VEGGEN: I 2016 møtte Therese veggen. Hun ble sykemeldt i ett år og skjønte ikke alvoret selv med det første. Foto: Privat

– Det var kjempevanskelig. Det ble en slags en livsstilsendring, for jeg måtte gjøre om måten jeg tenkte på og levde på. Jeg måtte også hele tiden ta valg, for jeg kunne ikke ha et ryddig hjem, samtidig som at jeg skulle stille opp på alle fritidsaktiviteter, være en perfekt mamma og kjæreste og levere over evne hver dag på jobb. Jeg måtte ta grep og jeg måtte velge.

Det var først i 2020 at influenseren begynte å føle på endringer. Hun er ikke kvitt panikkangsten ennå, og har sine turer ned i kjelleren, men hun forteller at besøkene blir stadig kortere og at hun jobber kontinuerlig med å lytte til kroppen.

Åpenhet

Helt siden hun møtte veggen i 2016, har hun valgt å være åpen med følgerne sine. Tilbakemeldingene har vært mange og utelukkende positive, ifølge henne selv.

– De setter pris på at jeg er åpen og forteller om det. De sitter kanskje i samme båt selv, men får ikke forståelse fra lege eller sine nærmeste. Det er det som har vært ønsket mitt også; å være den jeg savnet på sosiale medier da jeg var dårlig, fordi jeg trodde det bare var meg. Det kan være godt for andre å se at det går fint, men at det tar lang tid, påpeker influenseren.

Også sorgen tar tid. Therese legger ikke skjul på at tapet av søsteren har gjort henne takknemlig for det hun har, og at hun får lov til å være frisk. 

– Små bagateller blir små bagateller når man har opplevd noe sånt.

Ettersom 36-åringen har klart å etablere flere firmaer, bestemte hun seg i fjor for å donere et fast årlig beløp til «Foreningen for Hjertesyke barn».

– Via BY LIEN donerte jeg 300.000 kroner og det var en ubeskrivelig følelse. Jeg har hatt lyst til å hjelpe etter tapet av Helene, og jeg vet at hun hadde vært veldig stolt. Jeg har vært på innsiden og sett hvor vondt familiene har det, så jeg vet hvor mye det betyr.