– Da legen viste meg bildet, skjønte jeg hvor ille det var

Hedda Steinseth (16) reiser seg fortumlet opp fra grøfta hun akkurat har ramlet ned i. Hun legger vekta på høyre fot, men den svikter fullstendig under henne, og hun ramler på ny.

Vi spoler tilbake til torsdag 26. januar. Hedda var ferdig på skolen og gikk av på sin vante bussholdeplass i Mjøndalen.

Med musikk på ørene prøvde hun å forte seg hjem, for å rekke å spise litt før håndballtrening.

Det var da det skjedde.

Under det lette snølaget var det speilblank is. Hun rakk ikke å tenke, før hun plutselig lå rett ut.

– Det gikk så fort at jeg nesten ikke forsto hva som hadde skjedd, sier Hedda.

Sviktet under henne

Hun hadde ramlet ned i en liten grøft ved gangveien. Hedda forsøkte å reise seg, men høyrefoten sviktet under henne. På nytt lå hun langstrakt i snøen.

– Da skjønte jeg at dette hadde gått veldig galt.

En dame som gikk tur med hunden, kom til unnsetning. Hedda ringte moren sin og ble kjørt rett på legevakta.

Selv husker hun ikke så mye av bilturen, der hun lå i baksetet med beinet høyt.

– Men mamma sier at det var en forferdelig biltur, da jeg bare lå i baksetet og hylte.

Tårene trillet

På legevakta kom legen ut til bilen, tok et raskt blikk på beinet, før han henviste henne videre til akuttmottaket.

16-åringen ble plassert i en rullestol og trillet inn på røntgenavdelingen.

Mens røntgenstrålene lyste på legg og ankel, funderte Hedda på om det ville ta lang tid før hun kunne trene med lagvenninnene igjen.

Svaret fikk hun da røntgenbildene lyste stort opp mot henne på legens skjerm.

– Da jeg så bildene var det åpenbart. Leggbeinet var brukket tvert av. Da begynte jeg å hylgrine, sier Hedda.

Komplisert brudd

Hun hadde skjønt at dette var mer en bare en forstuet ankel. Men det var først da hun forsto hvor store skader hun hadde pådratt seg, og at det kom til å ta lang tid å reparere.

I tillegg til brudd i leggbeinet, hadde både hovedleddbåndet og andre leddbånd røket, mens membranen mellom leggbeina var avrevet.

Under en time etter at hun var blitt trillet inn på sykehuset, lå hun på operasjonsbordet.

Bruddet var såpass komplisert at legene måtte montere fast en skinne og syv skruer gjennom leggbeinet og ankelen.

– Og jeg som hadde håpet å være tilbake på trening etter noen uker, sier Hedda mens hun sukker og ler litt.

Rekord

Hedda er langt i fra den eneste som har havnet på legevakten etter fall på glattisen i vinter.

I snart 40 år har avdelingsoverlege Knut Melhuus jobbet på legevakten i Oslo. Men sjelden har han sett så mange som har skadet seg på holkeføret, som nå i vinter.

– Det har vært stinn brakke her nesten hver eneste dag i hele år, sier Melhuus.

Den erfarne legen mener det har vært en fin vinter, med mye snø – som har vært til glede for mange.

– Men når det blir snø, så blir det is. Og når det blir is, så faller folk.

Hittil i år har Oslo Skadelegevakt registrert 200 skader per døgn. Av disse har rundt en tredjedel falt på glatta.

Det betyr at de hver eneste dag har fått inn drøye 60 pasienter som har falt på glattisen.

– Vi er vant til å ha mange skader, men en vinter som denne er en stor utfordring.

Bekymret

Spesielt de dagene hvor det har kommet litt snø oppå isen, øker trøkket på legevakten.

– Vi har hatt tre slike dager hittil i år. 31. januar var den verste. Da fikk vi inn 230 pasienter på en dag. Da kokte det litt her, kan du si.

Avdelingsoverlegen har allerede begynt å brette opp ermene fremfor helgen.

– Det er meldt nedbør igjen, så nå er vi litt bekymret. Om vi får regn oppå denne isen nå, så frykter vi for en ny heftig runde.

Med det høye antallet skader som Oslo skadelegevakt har hatt per døgn hittil i år, ligger det an til ny rekord.

– 2018 var et år hvor vinteren lignet veldig på denne, og det ser nå ut som vi kommer til å slå de tallene, sier avdelingsoverlegen.

Gleder seg

Hedda hadde ikke drømt om at hun kom til å bli del av en slik rekord. Men syv uker etter fallet på glattisen, skimter hun nå lysningen.

Om to uker får hun lov til å begynne å belaste beinet litt.

– Det skal bli veldig godt å få begynne å gå forsiktig igjen, selv om det tar tid før jeg er helt bra.

Håndballtreningen kan hun ikke ta opp igjen før over sommeren.

Og alle treningsøktene på skolen, som ikke akkurat er få for jenta som går på breddeidrett, må tilrettelegges.

– Lærerne er veldig flinke å lage et eget opplegg til meg. Jeg er tross alt heldig, sier hun.

Takknemlig

I starten var Hedda så flau over hvordan hun skadet seg, at hun ikke turte å si hva som virkelig hadde skjedd.

Men 16-åringen har også lært veldig mye på disse syv ukene.

Siden hun ikke kan belaste foten, får hun skoleskyss sammen med to medelever som sitter i rullestol.

– Den siste tiden har gitt meg innblikk i en annen verden. Mens jeg klager over å måtte gå på krykker midlertidig, sitter de i rullestol hele livet. Jeg har mye å være takknemlig for, sier hun.