PSYKOLOGEN. Atle Austad har vært Viggo Kristiansens psykolog i nesten 20 år. Han begynte å tvile på dommen mot Kristiansen for mange år siden. Foto: Frank Melhus/TV 2
PSYKOLOGEN. Atle Austad har vært Viggo Kristiansens psykolog i nesten 20 år. Han begynte å tvile på dommen mot Kristiansen for mange år siden. Foto: Frank Melhus/TV 2

Da det ble kjent at han tvilte på Baneheia-dommen, ble han drapstruet

Atle Austad (52) har vært Viggo Kristiansens psykolog i nesten 20 år. Det han opplevde etter at han antydet at Baneheia-dommen mot Kristiansen kunne være uriktig i 2013, har skremt han for livet.

– Det som skremmer er at hvis jeg skulle møte på noe tilsvarende i dag, at jeg så at her kan dommen være feil, så ville jeg kviet meg for å si det, sier Atle Austad.

– Jeg ville ikke turt.

– Er ikke det litt skremmende?

– Det er veldig skremmende, fordi det går på rettssikkerheten løs.

Fredag ble det kjent at Viggo Kristiansen blir frikjent for Baneheia-drapene.

Hans psykolog gjennom nesten 20 år begynte å tvile på at dommen kunne være riktig allerede i 2007.

Nå forteller Austad til TV 2 hvordan har opplevd å jobbe med Kristiansen og hva det har kostet han å være tvilende til dommen.

Han er først og fremst lettet og glad for at Viggo Kristiansen omsider blir frikjent, men kjenner samtidig på sinne.

– Jeg kjenner på kaos. Det er mange følelser, alt fra lettelse, plutselig kanskje litt tillit til rettssystemet igjen, jeg er sint på Viggos og mine egne vegne, men også glad for at det endelig har blitt tatt ordentlig opp, sier Austad.

Han mener dette var på tide, og er glad for at saken har blitt belyst slik den nå har gjort.

– Hver eneste dag siden 2010 har jeg tenkt på denne saken og vært ganske preget, sier Austad.

Kort tid etter Riksadvokatens pressekonferanse fredag, stakk Viggo Kristiansen til skogs, se video:

Det første møtet

Psykolog Austad møtte Kristiansen første gang i 2004.

Austad husker møtet godt. Han ble overrasket. For den karen som kom gående mot ham, var ikke slik han hadde forestilt seg.

– Jeg hadde sett i media at dette var en stor, farlig og sterk mann, også kommer det egentlig en ganske sped kar på 1,70 gående, sier Austad.

– «Jøss, er dette Viggo Kristiansen?», tenkte jeg.

Kristiansen hadde blitt henvist til Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) der Austad jobbet. Austad innrømmer at han i utgangspunktet hadde vært skeptisk til å bli Kristiansens behandler.

FØRSTE MØTE: Atle Austad ble overrasket da han møtte Viggo Kristiansen første gang. Foto: Photoline / NTB
FØRSTE MØTE: Atle Austad ble overrasket da han møtte Viggo Kristiansen første gang. Foto: Photoline / NTB Foto: NTB

– Jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde spesielt lyst til å jobbe med noen som kunne gjøre noe sånt.

Austad hadde fulgt Baneheia-saken tett i mediene – og var som alle andre rystet over forbrytelsen.

– Det er en forferdelig sak som griper noe helt voldsomt inn i alles følelser. Jeg syns det var vondt og smertefullt å forholde seg til saken. Jeg ble kvalm, sier Austad.

– Hvordan dette må ha vært for disse jentene og ikke minst de pårørende som har opplevd dette her, det er jo ubegripelig å forstå. Og når man da er forelder selv, så blir det enda nærere.

Til slutt kom han likevel fram til at om Kristiansen virkelig søkte hjelp, så fortjente han å få det som alle andre.

Hovedårsaken til at Austad til slutt sa ja til å møte Kristiansen var at han – til tross for at han hardnakket benektet at han hadde noe med Baneheia-saken å gjøre – faktisk hadde innrømmet å ha forgrepet seg mot en jente da han var 15-16 år gammel.

– Hvis han hadde nektet alt, og sagt at han ikke hadde gjort noe gærent, så hadde jeg ikke tatt han inn. Fordi det å jobbe med noen som ikke har noe som helst erkjennelse fungerer ikke, forklarer Austad.

– Jeg vurderte at om man jobber med problematikken på en eller annen måte, så spiller det i grunnen liten rolle om han har erkjent alt man har gjort. Så lenge man jobber med den problematikken som gjør at man begår denne type handlinger, så er det bra nok for å jobbe terapeutisk, sier psykologen.

Overbevist om skyld

Austad tenkte også at det antakelig ville komme en innrømmelse fra Kristiansen etter en stund også når det gjaldt forbrytelsene i Baneheia.

– For jeg var jo helt overbevist om at han hadde gjort det. På dette tidspunktet vurderte jeg ikke i det hele tatt at han kunne være uskyldig, bare så det er sagt.

I årene mellom 2004 og 2007 snakket Atle Austad og Viggo Kristiansen sammen minimum en gang i uka i Ila fengsel. I denne perioden var ikke skyld eller uskyld noe tema i samtalene mellom de to.

Først i 2007 bestemte Austad seg for å sette seg ned å lese dommen i Baneheia-saken.

På dette tidspunkt var Austad av den oppfatning at å lese en dom tidlig i et behandlingsforløp ville kunne skape så mye avsky for hva en person hadde gjort, at det rett og slett ville gjøre det vanskelig å bygge en relasjon til denne personen.

Ubehagelig dom

Da Austad først begynte å lese dommen, syntes han det var utrolig ubehagelig å lese den med alle detaljene som kom frem. Han måtte gå gjennom den både to og tre ganger før han fikk med seg ordentlig hva som sto der.

Men etter hvert begynte han å stusse over det han leste.

– Det som slo meg, var at domsslutningen ikke var forenlig med premissene i saken. Det forundret meg. Det var nok første skritt mot at jeg begynte å tenke at her er det veldig mye som ikke stemmer, sier Austad.

Austad sier han blant annet stusset over at dommen var inkonsekvent på når Andersen ble trodd og ikke, uten noen gode forklaringer på hvorfor det var sånn.

Han fikk heller ikke tidslinjen som dommen la til grunn og forklaringen rundt det såkalte mobilbeviset til å stemme.

Men disse tankene delte han ikke med noen.

Baneheia-terapi

Et par år senere planla Austad å begynne å gå inn i Baneheia-saken i samtalene med Kristiansen.

– Jeg sa til Viggo: «Jeg forholder meg til at du er skyldig. Men er du med på å jobbe med saken indirekte, i 3. person?»

Austads tanke var at de skulle jobbe med saken uten å forholde seg til om Kristiansen hadde begått handlingene eller ikke.

– Dersom man går inn i detaljene i en sak vil jo den som har begått handlingene kjenne på de samme følelsene, uavhengig om man sier jeg har gjort det, eller ikke, forklarer han.

Terapien gikk ut på å snakke om hva som hadde skjedd i Baneheia, hva jentene må ha følt, hva en som har gjort dette må ha følt og tenkt og hva som kan ha vært grunnen til at han gjorde det han gjorde.

– Det å jobbe indirekte med det, det var en plan jeg hadde.

Gjerningsmannsprofilen som forsvant

Parallelt med terapien hadde Austad hjulpet Kristiansen med å komme i kontakt med sin nye forsvarer Sigurd Klomsæt.

Bakgrunnen for dette var at Kristiansen ønsket seg en advokat som kunne jobbe med gjenopptakelse av saken hans.

Som en del av terapien ønsket Austad på dette tidspunkt å få tilgang til en såkalt gjerningsmannsprofil, som han visste ble utarbeidet av Kripos som en del av etterforskningen av Baneheia-saken.

ADVOKAT: Sigurd Klomsæt var i mange år Viggo Kristiansens advokat og forsøkte å få saken gjennopptatt. Her fra Høyesterett. Foto: Berit Roald / NTB
ADVOKAT: Sigurd Klomsæt var i mange år Viggo Kristiansens advokat og forsøkte å få saken gjennopptatt. Her fra Høyesterett. Foto: Berit Roald / NTB Foto: Berit Roald

Etter gjentatte purringer fikk han imidlertid beskjed fra advokat Klomsæt om at det ikke eksisterte en slik gjerningsmannsprofil. Dette fikk ikke Austad til å stemme, ettersom han tidligere hadde snakket med en psykolog han kjente meget godt som hadde vært med på å utarbeide denne.

Da advokat Klomsæt etter mange runder likevel fikk ut gjerningsmannsprofilen fra Kripos, viste det seg at den aldri hadde blitt skrevet ut en gang – men kun fantes på en PC til en tidligere medarbeider.

Den var heller ikke delt med verken forsvarsadvokatene eller retten som behandlet Baneheia-saken.

Konklusjonen til ekspertene som hadde utarbeidet den såkalte gjerningsmannsprofilen var at de så det som mest sannsynlig at det dreide seg om én gjerningsmann i Baneheia.

Mens etterforskningsledelsen hele tiden hadde ment det var to; nemlig Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen.

– Ble rystet

I dag, 22 år etter drapene, forteller Austad at han stusset da han forstod at gjerningsmannsprofilen ikke var en del av etterforskningsmaterialet. Hadde politiet tilbakeholdt den fordi dens konklusjon ikke passet med deres teori?

Det at en gjerningsmannsprofil som så det som mest sannsynlig at det var snakk om én gjerningsmann ikke var lagt fram i retten, betød selvsagt ikke at Kristiansen var uskyldig.

Men oppdagelsen gjorde at Austad ba advokat Klomsæt om å få tilgang til flere av dokumentene i saken. Etter hvert som han leste, ble han mer og mer urolig for at det her kunne være snakk om et justismord.

– Jeg ble rett og slett rystet, sier Austad i dag.

– Hvordan påvirket dette terapien og samtalene du og Viggo Kristiansen hadde?

– I svært liten grad. Terapien handlet jo ikke om skyld eller uskyld. Den gikk ut på å jobbe med hans personlighet, hans fungering og hans følelser.

Forsøk på gjenopptakelse

I 2013 hadde Viggo Kristiansen forsøkt å få saken sin gjenopptatt fem ganger allerede; tre begjæringer om gjenopptakelse og i tillegg to klager på avslag.

I forbindelse med arbeidet med en ny begjæring, tok advokat Arvid Sjødin, som nå hadde tatt over som Viggo Kristiansens forsvarer, kontakt via e-post med Austad for å høre om han kunne gi noen bakgrunn til historien om gjerningsmannsprofilen som «forsvant».

OVERTOK: Arvid Sjødin tok over som Viggo Kristiansens advokat etter Sigurd Klomsæt. Foto: Frode Sunde / TV 2
OVERTOK: Arvid Sjødin tok over som Viggo Kristiansens advokat etter Sigurd Klomsæt. Foto: Frode Sunde / TV 2

I svaret sitt til advokaten ga Austad tydelig uttrykk for at det etter han syn var mye i politietterforskningen som virket merkelig, og at han – etter å ha satt seg grundig inn i bevisene – fryktet at dommen mot Kristiansen kunne være gal.

I e-posten skrev han blant annet at «SAMTLIGE jeg har fortalt dette til har blitt rystet og overbevist om Viggos uskyld.»

Tilsynssak

Det Austad ikke visste var at denne e-posten, helt uredigert, ble lagt ved begjæringen til gjenopptakelseskommisjonen og dermed også ble lest av de pårørende til de to jentene som ble drept i Baneheia.

Da startet bråket.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus opprettet tilsyn mot han. Mens fagetiske råd i Norsk psykologforening tok saken til behandling etter klage fra de pårørende i Baneheia-saken.

Uten at Austad ble informert av dem om dette.

Det fikk han vite av en NRK-journalist.

– Jeg fikk altså vite av en journalist at det var tatt ut et ganske omfattende tilsyn mot meg fra Fylkeslegen. Uten at jeg visste noe om det, forteller Austad.

Dagen etter stod det på forsiden av flere aviser at Baneheia-psykologen «mener Viggo Kristiansen er uskyldig».

Lenge før tilsynet hadde konkludert, uttalte daværende fylkeslege i Oslo og Akershus Petter Schou seg til mediene om saken:

«Den er veldig alvorlig. Den har også prinsipiell betydning for hvordan man behandler adferdsproblemer rundt straffedømte. Det går på frihet, frihetsberøvelse og rolleforståelse for dem som er involvert som behandlere.» uttalte Schou.

TILSYN: Petter Schou var Fylkeslege i Oslo og Akershus da det ble gjennomført tilsyn mot Austad. Foto: Siw Gøril Nystad / TV 2
TILSYN: Petter Schou var Fylkeslege i Oslo og Akershus da det ble gjennomført tilsyn mot Austad. Foto: Siw Gøril Nystad / TV 2

I dag er Austad kritisk til at fylkeslegen kom med disse uttalelsene lenge før konklusjonen hadde falt – ifølge Austad kom Schou med sine uttalelser allerede før Austad hadde fått presentert tilsynet.

Han sier uttalelsene fikk store konsekvenser for han.

– Det blir vanskelig å kommentere nå så lenge etter, men det var kanskje ikke så lurt å bruke ordene «veldig alvorlig», sier Schou når TV 2 tar kontakt i dag.

– Fylkeslegen skal ikke bedrive forhåndsdømming og jeg ser at det kan misforstås, sier Schou.

Men så legger han til;

– Dette handlet jo om en uklar rolleforståelse. Austad engasjerte seg i saken på en måte jeg mener er problematisk for en behandler. Han hadde en vanskelig dobbeltrolle, for å si det sånn.

Schous uttalelse får Austad til å reagere.

– At Petter Schou i dag opprettholder at det var en problematisk rolleblanding jeg bedrev, anser jeg som særdeles alvorlig overtramp mot meg, nok en gang. Utover dette ønsker jeg på nåværende tidspunkt å ikke si mer om Petter Schou.

Les hva nåværende fylkeslege Anne Hilde Crowo sier om behandlingen av tilsynet mot Austad nederst i saken.

Drapstrusler

Schous uttalelser i 2014 og alle presseoppslagene gjorde at Austad ble livredd både for å miste lisensen sin og å bli kastet ut av Psykologforeningen. Han var rett og slett redd for å miste hele livsgrunnlaget sitt.

LIVREDD: Atle Austad ble skremt av uttalelsene til Fylkeslegen og hetsen på sosiale medier. Foto: Frank Melhus/TV 2
LIVREDD: Atle Austad ble skremt av uttalelsene til Fylkeslegen og hetsen på sosiale medier. Foto: Frank Melhus/TV 2

På sosiale medier kom det flere drapstrusler.

– Det var ikke få som skulle ta livet av meg. Jeg leste i fem minutter, så turte jeg ikke mer.

– Det var rett og slett for voldsomt å lese all hetsen og alt hatet. Jeg husker egentlig ikke så mye mer av den dagen. Det var utrolig skremmende.

Også stortingspolitikere uttalte seg kritisk til Austad. Tidligere leder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, som den gang var nestleder i justiskomiteen, uttalte at;

«Det er spesielt at psykologen forteller til Viggo at han er uskyldig».

– Det er jo er en helt hinsides ting å si, jeg har selvsagt aldri fortalt Viggo Kristiansen at han er uskyldig, sier Austad.

Ropstad har foreløpig ikke ønsket å kommentere sine uttalelser fra 2014.

Ikke kritikk

Ifølge Austad var det aldri hans intensjon å gå ut offentlig med sine tanker rundt at dommen mot Kristiansen kunne være feil.

– Jeg hadde jo en helt klar formening om at jeg aldri skulle si noen ting om hva jeg tenkte eller fryktet. Nettopp fordi jeg regnet med at det ville medføre det reneste hysteri og antakelig raseri. Så det var jeg fullstendig klar over, sier Austad i dag.

Tiden etterpå ble også vanskelig. Spesielt uttalelsene fra Fylkeslegen fikk Austad til å frykte for den videre prosessen. Austad fryktet at saken var avgjort før han i det hele tatt hadde fått uttale seg.

– Jeg kan forstå at han opplevde tilsynet som belastende, sier tidligere fylkeslege Petter Schou i dag.

I åtte måneder behandlet Fylkeslegen tilsynet. Konklusjonen var at Austad ikke fikk kritikk.

Men denne konklusjonen fikk ikke i nærheten av samme oppmerksomhet fra mediene – og Austad føler at enkelte fortsatt tenker at han hadde gjort seg skyldig i noe kritikkverdig.

Det er for eksempel først nå i det siste enkelte kolleger har uttrykt støtte til ham.

Bevisene

For ham har det alltid handlet om bevisene i saken. Spesielt det såkalte mobilbeviset som Kristiansens forsvarere alltid har ment umuliggjør at Kristiansen i det hele tatt kunne ha vært på åstedet i Baneheia da jentene ble drept.

– Mobilbeviset er det eneste beviset jeg baserer meg på når jeg tror han er uskyldig. Så lenge det foreligger, så tror jeg han er uskyldig, sier Austad.

Han tenker seg litt om.

– Jeg må innrømme at jeg hadde synes det hadde vært lettere om han var skyldig. Det høres kanskje rart ut. Men jeg får et skikkelig ubehag ved at folk sitter uskyldig dømt. Så mens folk tror at jeg er opptatt av å finne bevis for uskyld, så har jeg lett med lykt etter å finne noe som kan tilsi at det kan være skyld, da. Men det har jeg ikke funnet, sier han.

VIGGOS REDNING: «Han reddet meg» har Viggo Kristiansen uttalt om Atle Austad, her fra da han ble løslatt fra Ila landsfengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2
VIGGOS REDNING: «Han reddet meg» har Viggo Kristiansen uttalt om Atle Austad, her fra da han ble løslatt fra Ila landsfengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2

Gjort det jeg skal som psykolog

I boken «Prosessen» om Baneheia-saken skriver forfatter Bjørn Olav Jahr at Viggo Kristiansen aldri har hatt mer tiltro til én person enn Austad utenfor familien.

«Han reddet meg», er Kristiansen sitert på i boken.

Austad vil ikke si så mye om hva han tror deres relasjon har betydd for Kristiansen.

– Jeg vet jo at den har hatt betydning. Han har stått i et ekstremt press i over 20 år og jeg tror veldig mange hadde gått til grunne hvis man hadde blitt sittende alene med det, sier Austad.

– Men jeg har jo bare gjort det jeg skal som psykolog. Mitt mandat er å hjelpe folk med det de trenger hjelp til, og det er det jeg har gjort.

– Har gjennomgått saken

TV 2 har vært i kontakt med Statsforvalteren i Viken med spørsmål om hvordan de vurderer gjennomføringen av tilsynet mot psykolog Atle Austad i dag, blant annet at Austad ble informert om tilsynet av en journalist før han ble orientert fra Fylkeslegen.

I en e-post skriver nåværende fylkeslege, Anne Hilde Crowo:

«Vi har gjennomgått saken ytterligere hos oss, og finner i våre notater at vi allikevel har vært i dialog med helsepersonellet og personen som meldte til oss om tilsynssaken før den kom ut i media . Den 25. august 2014 ble det besluttet at det skulle opprettes tilsynssak mot det aktuelle helsepersonellet. Samme dag ble fylkeslegen informert av NRK Sørlandet om at de ville sende innslag om tilsynssaken. Slik saksbehandler hos oss husker det, hadde NRK Sørlandet fått kjennskap til saken direkte fra personen som meldte til oss. Vi ønsket å informere helsepersonellet og personen som meldte til oss om tilsynssaken før den kom ut i media. De ble derfor orientert per telefon den 26. august 2014. Helsepersonellet ble informert om innholdet i den henvendelsen vi hadde mottatt samt innholdet i brevet fra oss hvor det fremgikk at vi hadde opprettet tilsynssak. Med unntak av at NRK Sørlandet hadde fått kunnskap til saken fra personen som meldte til oss , er opplysningene vi viser til hentet fra telefonnotat av 26. august 2014. Dersom helsepersonellet har hatt en opplevelse av at vi har uttalt oss til media før vi orienterte vedkommende, beklager vi det.»

Atle Austad kommenterer Crowos e-post slik:

– Jeg registrerer at Statsforvalteren ikke gjengir virkeligheten i sitt svar. Det er svært uheldig.

– Jeg registrerer også at Statsforvalteren frasier seg enhver kritikk i denne saken. Det er interessant, fordi dette tilsynet absolutt ikke er tråd med min oppfatning og forståelse av norsk lov og etiske normer for Statsforvalteren når det gjelder tilsyn av helsepersonell.