Da de gjorde dette, «forsvant» problemet
Kommunens grep ble medisin mot fastlegekrisen.
– Det blir færre ansatte per pasient.
Det sa utredningsleder, Gunnar Bovim om fremtidens helsevesen da han la frem helsepersonellkommisjonens utredning 2. februar.
Over hele landet er fastleger overarbeidet og utbrente.
Flere tusen pasienter er uten fastlege.
I Øygarden utenfor Bergen har kommunen tatt flere grep for å gi fastlegene en mer fleksibel hverdag.
Krisen finnes ikke her
En av de som merker dette, er fastlege og tobarnsmor, Diana Schnierer Selstø.
– Jeg har 1026 pasienter, og det går akkurat. Jeg klarer å holde hodet over vann veldig greit, men det ville vært mer ideelt med en mindre liste.
En lenger pasientliste enn det hun har i dag, ville blitt utfordrende.
Men i Øygarden har de fått til noe som gjør Selstøs hverdag som fastlege litt bedre. De har i tillegg nok fastleger til innbyggerne sine.
Funnet mulige løsninger
Kommunen har gjennom flere år jobbet systematisk med løsninger.
– I Øygarden har vi ingen fastlegekrise. Vi har en kommuneoverlege som har utnyttet handlingsrommet i det regelverket som finnes, sier Tom Georg Indrevik, ordfører i kommunen.
Ulike grep Øygarden kommune har tatt:
- Kommunen tilbyr gjenkjøpsavtale til fastlegene hvis de ikke får solgt fastlegelistene sine etter tre utlysninger.
- Fastlegene fikk tilbud om å slippe annet kommunalt legearbeid og legevakt. Over 90 prosent av fastlegene ønsket slikt fritak. De tok fastlegenes 20 prosent kommunale stillinger og slo de sammen til faste 100 prosent stillinger på sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste.
- Ved oppstart av ny fastlegepraksis (såkalt 0 hjemmel) har kommunen dekket basistilskudd tilsvarende 1000 pasienter på listen under oppbyggingsfasen. Dette har gjort det økonomisk mulig for fastlegene å etablere nye hjemler i kommunen.
Mener de sløser med tiden
Tone Wilhelmsen Trøen (H), leder i Helse- og omsorgskomiteen, ønsker at flere ser etter det kommunen har fått til, samtidig som hun kritiserer regjeringens håndtering av krisen.
– Nå har det gått halvannet år, og Arbeiderpartiet sa de skulle redde fastlegeordningen.
Trøen mener regjeringen kunne brukt handlingsplanen fra 2020 for å bekjempe problemet, heller enn å bruke tid på en utredning.
– Arbeiderpartiet lovet ved valget å øke basisfinansieringen til fastlegeordningen. Det har vi nærmest ikke sett.
– Stemmer ikke
Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, er ikke enig.
– Det stemmer jo ikke i det hele tatt. Vi har allerede i 2023-budsjettet bevilget 920 millioner til styrking av fastlegeordningen. Det var vårt første statsbudsjett, sier han.
Bjørkholt mener det kreves betydelig større grep enn det den forrige regjeringen gjorde.
– Det viste seg at handlingsplanen var helt utilstrekkelig, fordi selv om den var iverksatt av forrige regjering så fortsatte fastlegeordningen å gå i krise.
– Et statlig ansvar
I allmenlegenes egen forening er de for å høre at man i Øygarden har tatt grep som fastlegene opplever som positive.
– Det er flott at kommunene går i dialog med legene for å finne frem til modeller som fungerer lokalt, sier Nils Kristian Klev, leder i Almennlegeforeningen.
Klev tydeliggjør imidlertid at ansvaret ikke ligger hos Øygarden, eller andre kommuner.
– Samtidig må vi understreke at dette er et statlig ansvar, å sørge for at vi har en tilgjengelig fastlegeordning for alle innbyggerne i landet.
Fleksibiliteten er viktig
Hadde det ikke vært for fastlegetiltakene Øygarden kommune har valgt å gjøre for fastlegene, hadde Selstø fått utfordringer.
– Her kan jeg variere hverdagen min, sier hun.
– Hvor viktig er den fleksibiliteten?
– Den er utrolig viktig og gjør det enklere å være kvinne og mamma i jobb som fastlege. Ellers ville det vært veldig vanskelig, fordi da klarer du ikke å stå i det, så det hjelper.
Hun mener likevel at det er ikke helt perfekt, og at det er mye som må gjøres for at ordningen skal fungere skikkelig.