Studie:

Covid-19 kan være mer farlig enn man har trodd fram til nå

Snart fire år etter at pandemi-viruset oppsto, er det fortsatt mye vi ikke vet. Ny studie gir nå et nytt, alvorlig svar.

VIRUS: På slutten av 2019 ble et nytt virus oppdaget i Wuhan i Kina. Fortsatt er det mye vi ikke vet om koronaviruset. Foto: AFP / NTB
VIRUS: På slutten av 2019 ble et nytt virus oppdaget i Wuhan i Kina. Fortsatt er det mye vi ikke vet om koronaviruset. Foto: AFP / NTB

Da Norge og resten av verden stengte ned i mars 2020, visste man ikke hvor farlig viruset var.

Viruset ble først oppdaget i den kinesiske millionbyen Wuhan mot slutten av 2019.

Det er ulike teorier om hvordan viruset oppsto, men trolig var det overført til et menneske via en flaggermus.

Det nye viruset, som spredte seg som ild i tørt gress verden over, førte til at det ble satt i gang et enormt forskningsarbeid.

Ikke bare skrek verdenssamfunnet etter en vaksine. Det ble også satt i gang en hel del forskning som blant annet skulle gi svar på hva covid-19 gjør med kroppen vår.

SPRAY: Kinesiske myndigheter sprayet gatene med desinfeksjonsmiddel under pandemien, her fra Wuhan i august i 2021. Foto: STR / NTB
SPRAY: Kinesiske myndigheter sprayet gatene med desinfeksjonsmiddel under pandemien, her fra Wuhan i august i 2021. Foto: STR / NTB

Siden 2020 har det blitt publisert tusenvis av studier om viruset.

I dag vet vi svært mye om viruset. Vi vet at det kan gi ingen symptomer til alvorlig sykdom, men vi har vaksiner som beskytter mot sistnevnte.

Samtidig er det fortsatt mange mysterier som man ikke har fått svar på.

– Mer risiko enn influensa

I en studie, som ble publisert i slutten av september, kommer det fram at viruset kan være mer farlig enn man har trodd fram til nå.

Studien viser at viruset kan bidra til akutte hjerteinfarkt opp til ett år etter infeksjon.

Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad sier at det allerede er godt dokumentert at koronaviruset kan infiltrere de fleste celler og organsystemer i kroppen, ikke bare i luftveiene.

– Denne studien viser at viruset også kan gjenfinnes i blodåreveggen hos pasienter med alvorlig hjertesykdom, og at dette antakelig er en viktig medvirkende årsak til akutte hjerte- og hjerneinfarkter, sier Nakstad og fortsetter:

– Det spesielle er egentlig ikke at ulike virusinfeksjoner kan forårsake slik sykdom, men at covid-19 ser ut til å øke risikoen mye mer enn for eksempel influensa.

LENGE: Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad sier det er overraskende hvor lenge man kan betennelse i kroppen etter covid-19-infleksjon. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
LENGE: Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad sier det er overraskende hvor lenge man kan betennelse i kroppen etter covid-19-infleksjon. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Den assisterende helsedirektøren sier at det ser ut til at betennelsesprosessene kan vedvare i et helt år etter at man har blitt smittet med covid-19, selv om det for lengst er ute av kroppen.

– Det er overraskende lenge, men kan være med på å forklare de langvarige plagene mange også har, sier Nakstad.

Risiko for kvinner

De langvarige plagene som mange har, er også kjent som long covid.

De vanligste plagene er utmattelse, hjernetåke, dårligere hukommelse, endret smak- og luktesans og tung pust.

Nakstad sier at vi vet ikke hva som forårsaker disse senfølgene.

BESKYTTELSE: Helsepersonell var godt beskyttet på sykehusene under pandemien. Foto: Simen Askjer / TV 2
BESKYTTELSE: Helsepersonell var godt beskyttet på sykehusene under pandemien. Foto: Simen Askjer / TV 2

De fleste som blir syke av covid-19, blir friske etter noen uker uten å trenge behandling. Hvorfor noen har plager flere måneder etter at viruset er borte fra kroppen, er uvisst.

– Muligens skyldes det en vedvarende aktivering av immuncellene, men vi vet ikke hvorfor det hos noen påvirker smak, lukt, hukommelse eller gir utmattelse, sier han.

Fagdirektør og overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet mener følgende kan være risikofaktorer for long covid:

Kvinnelig kjønn

Middelaldrende

Sykdomsgrad ved covid-19

Bruk av helsetjenester for psykiske plager, pusteproblem og uspesifikke plager før covid-19

Smitte med variantene før omikron

Aavitsland mener at vi fremover trenger å vite mer om hvordan man kan hjelpe dem som plages.

ALDRI: Preben Aavitsland mener vi aldri kommer til å få vite «alt» om covid-19, men mener mye er på plass nå. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
ALDRI: Preben Aavitsland mener vi aldri kommer til å få vite «alt» om covid-19, men mener mye er på plass nå. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

– Vi skulle gjerne visst hvorfor noen friske personer, tilsynelatende tilfeldig, blir mye sykere og kanskje dør av covid-19 enn andre. Er det fordi ble smittet med en større dose virus? Kan de ha noen arvelige feil i immunforsvaret?

Derfor rammes yngre

Professor og immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo sier langvarige plager etter infeksjoner kan ha sammenheng med at immunforsvaret ikke klarer å «skru seg av» godt nok.

– Siden immunforsvaret er mer effektivt og kraftigere hos yngre enn hos eldre personer, kan det kanskje være forklaringen på at det særlig er yngre personer som rammes av long covid, sier Spurkland.

MEDISIN: Professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo sier hun skulle ønske det fantes medisin som direkte påvirker koronaviruset. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
MEDISIN: Professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo sier hun skulle ønske det fantes medisin som direkte påvirker koronaviruset. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Forskeren sier hun skulle ønske det fantes flere behandlingsmuligheter mot covid-19.

– Vi har fått noen medisiner som virker på viruset, men vi trenger flere, for å sikre at viruset ikke klarer komme opp med varianter som er ufølsomme for medisinene, sier Spurkland.

Hun mener også at bedre medisiner vil forhåpentligvis være til hjelp for personer som har long covid.

– Influensa vil bli et større problem

Selv om vi vet mye allerede, mener assisterende helsedirektør Nakstad at det tar 10–20 år før vi kjenner covid-19 viruset like godt som andre hyppig forekommende virus blant mennesker.

FORSKNING: Ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Oxford har tilliten til forskning økt i befolkningen etter pandemien. Forskning førte til at vi fikk vaksine ganske raskt ut i pandemien. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FORSKNING: Ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Oxford har tilliten til forskning økt i befolkningen etter pandemien. Forskning førte til at vi fikk vaksine ganske raskt ut i pandemien. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Det er i så fall et stort arbeid som må gjøres før man vet «alt», men han påpeker at det ikke er sikkert at forskningsinnsatsen vil holde seg like høy over tid.

– Sannsynligvis vil koronaviruset være med oss i all overskuelig framtid, slik de ulike influensavirusene er, sier Nakstad og fortsetter:

– På sikt vil sannsynligvis influensa være et større problem enn covid-19, fordi det finnes flere ulike typer influensavirus som alle endrer seg mye fra år til år.