AAP: 31 år gamle Christian René Toften mottar AAP, fordi Nav har vurdert at arbeidsevnen hans er nedsatt med minst 50 prosent. I dag jobber han for finne muligheten for å komme tilbake i arbeid. Foto: Privat
AAP: 31 år gamle Christian René Toften mottar AAP, fordi Nav har vurdert at arbeidsevnen hans er nedsatt med minst 50 prosent. I dag jobber han for finne muligheten for å komme tilbake i arbeid. Foto: Privat

Christian (31) mistet bostøtten rett før jul

Vanligvis får tobarnsfaren nær 2000 kroner utbetalt til boutgifter. Nå blir jula ekstra krevende.

– Det må mikses og trikses på alt av penger jeg har, sier Christian René Toften (31) fra Skien.

Han går for tiden på arbeidsavklaringspenger (AAP), som Nav tildeler personer som har minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom eller skade.

Toften får normalt utbetalt 15.240 kroner i måneden. Faste utgifter han har spiser mer eller mindre opp hele dette beløpet.

Toften mottar vanligvis også 1938 kroner i bostøtte, som gjør at han akkurat får det til å gå rundt. Dette er et økonomisk bidrag man kan motta fra den statlige støtteordningen Husbanken, i tillegg til AAP.

Men i november fikk han ikke den ekstra bostøtten utbetalt. Dette gjør jula ekstra vanskelig.

For den 31 år gamle tobarnsfaren resulterer det i tøffe prioriteringer: betale regninger eller å gi barna en god jul.

– Jeg skal feire jul med barna, hjemme hos min mor. Jeg får bostøtte nå i desember igjen, men i stedet for å betale alle regningene mine, blir jeg nok nødt til bruke pengene på jula. For jeg vil jo bidra til å spleise på utgiftene, sier han.

3700 rammes

Årsaken til at bostøtten frafaller for 31-åringen i november er en kjent problemstilling.

Nav utbetaler arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger hver 14. dag. To til tre ganger i året får klienter derfor tre utbetalinger som faller på samme måned.

Siden disse ytelsene anses som en inntekt, anses mottakerne som for bemidlet til å motta bostøtte fra Husbanken i disse enkeltmånedene.

HORRIBELT: Christian René Toften syns det er «horribelt» at han mister bostøtten to ganger i året. Foto: Privat
HORRIBELT: Christian René Toften syns det er «horribelt» at han mister bostøtten to ganger i året. Foto: Privat

– Det er helt horribelt! Jeg får like mye AAP i året under ett, og det er urettferdig at bostøtten da trekkes to ganger i løpet av det samme året, mener Toften.

I november var det 3700 mennesker i Norge som havnet i den samme situasjonen.

Og totalt har 10.000 mottakere av AAP- eller dagpenger mistet bostøtten i 2022, som følge av dagens ordning, opplyser Kommunaldepartementet til TV 2. De anslår at situasjonen vil være uendret i 2023.

Som følge av høye strømpriser lovet regjeringen også ekstra strømstøtte til strømbetalende nordmenn. For flere av Navs klienter bakes denne ekstraordinære strømstøtten inn i bostøtten.

De månedene bostøtten trekkes, forsvinner derfor også strømstøtten.

Slik fungerer bostøtten

På sine hjemmesider forklarer Husbanken ordningen slik:

  • Mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP) tre ganger på én måned, vil du ikke motta bostøtte.

  • Forutsatt at du kvitterer inn meldekort til rett tid, vil du to ganger i året få utbetalt AAP tre ganger på én måned. Det er i de to månedene at du ikke mottar bostøtte, fordi du har for høy inntekt.

  • AAP blir beregnet på bakgrunn av hva hver enkelt klient kvitterer inn på sitt meldekort. Meldekort må sendes inn hver 14. dag. Utbetaling skal foregå to-tre dager etter innsending.

– Må falle de trengende til gode

Rødts stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund kaller praksisen hvor bostøtten frafaller for en «veldig byråkratisk ordning».

– Problemet er kjent og er noe vi politikere kan løse, mener han.

Han poengterer at stønadene må «faktisk falle de som trenger det til gode».

– Om ikke regjeringen allerede har gjort det, må vi politikere finne en løsning som gjør at mottakere av AAP og dagpenger ikke får trukket bostøtten sin i de månedene de får tre utbetalinger, mener han.

RØDT: Tobias Drevland Lund er Rødts stortingsrepresentant fra Telemark. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
RØDT: Tobias Drevland Lund er Rødts stortingsrepresentant fra Telemark. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Om noen får noen kroner ekstra i den tiden vi er i nå, er ikke det noe krise, fortsetter han.

Drevland Lund mener også at ordningen med bostøtte bør utvides noe fra i dag.

– Vi vil ikke gjøre den universal, som skoleordningen, men vi vil gjøre ytelsen mer tilgjengelig foren større gruppe enn hva den gjør i dag, sier han.

Kommunalministeren: – Kjent med problemstillingen

Kommunaldepartementet opplyser til TV 2 at de er kjent med denne problemstillingen. Men de ser ingen mulige løsninger i nærmeste fremtid.

Statsråd Gjelsviks forgjenger, Bjørn Arild Gram, kalte tapt bostøtte for «beklagelig», og sa da at «mulige løsninger ble utredet og vurdert».

STATSRÅD: Tidligere kommunalminister, og nå forsvarsminister, Bjørn Arild Gram (t.v.), og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik. Foto: Lise Åserud / NTB
STATSRÅD: Tidligere kommunalminister, og nå forsvarsminister, Bjørn Arild Gram (t.v.), og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik. Foto: Lise Åserud / NTB

Siden den gang har det kommet én ekspertrapport.

– Hvilke konkrete tiltak har departementet vurdert siden rapporten ble levert 9. mai i år?

– Jeg vil ikke være for spesifikk på det, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik til TV 2.

Videre sier statsråden at departementet «baserer oss på inntektsopplysninger som kommer av det som er meldt inn, utfra personlige inntekter og ulike ytelser vedkommende mottar».

– Jeg vil ikke angi konkret hva slags løsninger det eventuelt kunne være. Men jeg vil poengtere at det er et arbeid som gjøres, og vi vil samarbeide med og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, for å finne en løsning på dette.

– Staten tjener ikke penger

Gjelsvik understreker at «staten ikke tjener penger på å holde tilbake bostøtte».

KJENT: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik sier at departementet er kjent med problemstillingen som rammer flere tusen nordmenn med bostøtte. Foto: Lise Åserud/NTB
KJENT: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik sier at departementet er kjent med problemstillingen som rammer flere tusen nordmenn med bostøtte. Foto: Lise Åserud/NTB

Han erkjenner at stor variasjon i inntekt kan være en utfordring for den enkelte, men:

– For brorparten av bostøttemottakere ser vi at beløpet vil jevne seg ut over tid, og noen vil kunne få noe mer støtte under året som ett.

– Hva slags utslag har reduksjon eller trekk av bostøtte for dem som ikke opplever at støtten under året som ett jevner seg ut?

– Hvor store de utslagene kan være for de enkeltpersonene, må jeg se om vi har noe nærmere informasjon om. Det har jeg ikke svar på her og nå, og handler også om at det blir gjort om lag 120.000 vedtak på bostøtte hver måned, svarer Gjelsvik.

Han sier det er viktig at man har et effektivt system.

– Og da er det viktig at vi har et system som beregner inntektsgrunnlag raskt, og som får ut pengene raskt.