Camilla er kronisk syk: – Må velge mellom mat, medisiner og strøm
Regjeringen kritiseres for brutte valgløfter og usosialt statsbudsjett. For Camilla Lyngen er økonomien så stram at hun sliter med å få budsjettet til å gå opp.
Camilla Lyngen snur stadig oftere på hver krone.
30-åringen er en av landets rundt én million kronisk syke og funksjonshemmede. Mange av dem opplever nå at økonomien er blitt merkbart dårligere.
– Vi er mange som er der at vi nå må velge om vi skal dra til legen, kjøpe medisiner, spise mat eller betale strøm, sier Lyngen.
Lyngen sliter med Crohns sykdom, som blant annet gir intense magesmerter, kvalme og diaré.
– Jeg tåler kun én type kvalmestillende. Det koster 400 kroner for ti tabletter. For meg er det noen ganger for mye penger til at jeg velger å kjøpe disse, sier Lyngen.
– Ingen god følelse
Lyngen merker at det er vanskelig å holde tritt med renteøkning, inflasjon og generelt økte levekostnader.
– Det er greit for folk flest å droppe en kveld på byen, å kutte treningsabonnementet eller å kjøpe billigere mat. Det har ikke jeg og mange andre på uføretrygd mulighet til, fordi vi allerede har kuttet dette, sier hun.
Hun poengterer at hun og mange uføre ikke kan jobbe for å sikre høyere lønn som kan kompensere for prisstigning og økte utgifter.
– Det er absolutt ingen god følelse å være snart 30 år og måtte ha så mye hjelp bare for å holde hodet over vann, erkjenner Lyngen.
Mat eller medisiner
I oktober presenterte regjeringen statsbudsjettet for 2024.
– Regjeringen kutter reelt i støtten til folk som har ekstra store utgifter på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelse. Og de øker egenandeler for å gå til legen, sier Lilly Ann Elvestad.
Hun er generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), representerer over 360.000 kronisk syke og funksjonshemmede.
– Folk flest strammer jo nå inn livremmen, sier Elvestad.
– Folk må velge mellom mat eller medisiner, transport til legen eller varme i leiligheten, fortsetter hun.
Generalsekretæren mener det er iverksatt få tiltak for å gjøre økonomien til uføretrygdede bedre.
– Vi har hatt prisstigning og 13 rentehevninger på to år nå. Problemet er at funksjonshemmede og kronisk syke ikke har noe mer å stramme inn på.
Misnøye med regjeringen
82 prosent av medlemsorganisasjonene under FFO oppgir i en fersk undersøkelse at regjeringens gjennomføring av løftene for funksjonshemmede og kronisk syke er dårlig eller veldig dårlig.
Den ferske FFO-undersøkelsen er utført på forespørsel fra TV 2.
Til FFO svarer medlemsorganisasjoner også på om de er fornøyde eller misfornøyde med regjeringenes forslag til statsbudsjett.
Majoriteten er misfornøyd, kun 11 prosent oppgir å være fornøyde.
Undersøkelsen viser også at kun 11 prosent mener at regjeringens arbeid for funksjonshemmede og kronisk syke er bra eller veldig bra.
Til sammenligning mener 53 prosent at arbeidet er dårlig eller veldig dårlig.
– Dyrere å være syk
– Mens prisene stiger og fattigdommen øker, så blir støtten mindre og regningen fra det offentlig større. Dette er et statsbudsjett som gjør det dyrere å være syk og funksjonshemmet, sier Elvestad.
FFO beskriver det som en krise, fordi det rammer en gruppe som har det økonomisk tøft fra før.
– Vi opplever at viktige støtteordninger enten blir redusert eller ikke kompensert i forhold til prisvekst.
– Er dette egentlig en politisk kalkulert nedprioritering?
– Kanskje denne regjeringen ikke anser kostnaden med å nedprioritere disse gruppene som stor nok, men der tar man feil. Vi vet at statsbudsjett er forhandlinger, og det er prioriteringer, denne gangen så ser vi at våre grupper nok har blitt prioritert sist.
Valgflesk
Elvestad peker på at det ble sagt at fattigdom skal reduseres i Hurdalsplattformen.
– Men i rekordlange matkøer er én av tre uføretrygdet. Styrking av arbeidslinjen hjelper ikke dem, sier hun.
Hun mener årets statsbudsjett for 2024 avslører valgflesk.
– Arbeiderpartiet og Støre lovet før valget å inkorporere funksjonshemmedes menneskerettigheter i norsk menneskerettighetslov. For veldig mange funksjonshemmede var dette det klart viktigste løftet som ble gitt før valget i 2021. Nå er det en stadig større uro og bekymring rundt hva som vil skje videre i den saken.
– Vi er ikke snyltere
Camilla Lyngen er lei av det hun mener er en utbredt oppfatning av uføre og mennesker som er avhengig av økonomisk støtte.
– Vi blir snakket om som late, snyltere, tapere og mennesker som utnytter staten og skattebetalerne.
– I tillegg til at uføretrygden ikke går opp, blir det jo innskrenket på flere områder og tjenester for syke, mener Lyngen.
– Hva må gjøres, mener du?
– Det må penger på bordet og man må se på oss «taperne» i et annet lys. Dette gjelder både politikere, arbeidslivsledere og media, sier Lyngen.
I 2019 kom Lyngen seg inn på boligmarkedet med litt hjelp. Nå står hun i fare for å måtte selge leiligheten.
Hun har hatt flere relevante verv, som blant annet styreleder for Unge Funksjonshemmede. I tillegg har hun deltatt i ulike brukerutvalg i Nav, Helsedepartementet og Helsedirektoratet.
Ekstra utgifter
Ifølge SIFO rapport fra 2030 er mer enn nesten 153.000 tusen husstander økonomisk «ille ute», rundt 305.000 er definert som «slitere» som er det nest laveste trygghetsnivået når det gjelder økonomi.
– Mange blir fattigere på grunn av prisstigningen, og helsen blir dårligere. De langsiktige konsekvensene av denne krisen kan bli enorme, sier Elvestad i FFO.
Hun mener tilknytningen til både arbeidsliv og det sosiale blir svakere og frykter at fattigdomskrisen blir en helsekrise.
– Den eneste effektive medisinen mot dette, er å gjøre noe med fattigdommen.
–Tar grep
– Det er ingen tvil om at hverdagen er vanskelig for Camilla Lyngen og mange andre i lignende situasjon. Prisene er høye og det treffer de som har lite fra før aller hardest, sier Tomas Norvoll, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Ap).
Han peker på at Regjeringen har tatt flere målrettede grep som økt bostøtte, strømstøtte og barnetillegg for å styrke situasjonen for folk som sliter med å betale regningene sine.
Pensjoner, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger økes gjennom de årlige trygdeoppgjørene i mai måned, sist fra mai 2023, forklarer han.
Norvoll sier regjeringen foreslår å bruke over 610 milliarder kroner på ulike velferdsordninger neste år. Det skal gå til uføretrygd, AAP, dagpenger, sykepenger, alderspensjon og integrering.
– Vi har foreslått et budsjett for å trygge folks økonomi i en urolig tid. Å få kontroll på prisveksten og sørge for fortsatt lav arbeidsledighet er det aller viktigste, og det som vil hjelpe flest, opplyser Norvoll i e-post til TV 2.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i e-post til TV 2:
«Ved å holde egenandelene på et lavt nivå vil denne regjeringen fortsatt sikre en offentlig helsetjeneste for hele befolkningen, selv om kronebeløpet blir noe høyere neste år. Egenandelstaket for frikort foreslås økt med 125 kroner, fra 3040 kroner til 3165 kroner.»