Bytteregelen de færreste vet om
Vi kjøper dobbelt så mye klær nå som for 20 år siden. Nå kommer forbrukerrådet med klar oppfordring.
– Vi kjøper dobbelt så mye klær nå som for 20 år siden, det til tross for at de alle fleste av oss er klar over at det er skadelig for klimaet og miljøet, sier Julie Malene Fusdahl (28).
Hun er en del av «Klimapilotene» som er et prosjekt i klimaetaten i Oslo kommune. Hun er også medforfatter av boken «En klimabok du orker lese». Fusdahl tar nå en master i bærekraftig finans.
– De siste årene har det blitt enda vanskeligere å kutte forbruket vårt og ikke kjøpe nye klær hele tiden, mener hun.
Skal vare
På Instagramkontoen «Klimapilotene» som Fusdahl er en del av å styre, spres det kunnskap og erfaringer. Der har de blant annet gjort flere oppmerksom på de rettighetene man har som forbruker.
– Få har et forhold til hvilke rettigheter vi har, mener hun.
Det er nemlig slik at om et klesplagg blir ødelagt etter du har brukt, og vasket det på vanlig vis, har du rett til å reklamere på det i minst to år.
Mindre lønnsomt
– Denne reklamasjonsretten er et viktig ledd for å sikre bærekraft sier Thomas Iversen, juridisk rådgiver i forbrukerrådet.
Rettigheten gjelder uansett pris. Du kan kreve å få plagget fikset, om det ikke lar seg gjøre kan du be om å få pengen tilbake, opplyser Iversen.
Forbrukerrådet opplever at det er et underforbruk av denne rettigheten, og oppfordrer alle til å ta den i bruk.
– Dersom alle klager på klær av lav kvalitet som fort blir ødelagt, vil det i det lange løp sørge for at det ikke lenger er lønnsomt for klesskjedene å selge dem, mener Iversen.
Han legger vekt på at klær som varer, og som ikke havner i søppelet, etter hver vask minsker søppelmengden vi produserer hvert år.
– Klær av god kvalitet kan også videreselges, noe som er med på å sikre en grønn og sirkulær økonomi.
Antall returer
TV 2 har vært i kontakt med pressekontakten i H&M. De ønsker ikke å svare på spørsmål vedrørende tematikken, men henviser til sin egen nettside for returer.
Til spørsmålet om hvor mange som benytter seg av reklamasjonsretten, svarer de følgende.
– Vi kan dessverre ikke dele informasjon hva gjelder antall
returer og klager.
Retta markedsføring
Men hvorfor fortsetter vi egentlig å shoppe?
Det er ikke så rart, mener Fusdahl. Klesindustrien retter sin markedsføring mot unge gjennom rabattkoder, innkjøpsvideoer, og andre reklamer på sosiale medier.
– Det er ikke lett å motstå, sier hun.
Det har 28-åringen selv kjent på kroppen. For noen år siden tok hun seg selv i å ønske seg nye klær, hele tiden.
– Men da klimaengasjementet vokste leste jeg om hvilke konsekvenser forbruket mitt hadde for miljøet. Jeg fikk sjokk, sier hun.
Fakta:
Vi kjøper dobbelt så mye klær som på 1990-tallet. Moteindustrien fører til bruk og kast, og mye tekstilavfall. 97 % av bruktklærne våre eksporteres . Bransjen lager altfor mye klær, i altfor dårlig kvalitet.
Produksjon av tekstiler og sko står for 8 % av globale klimagassutslipp. Industrien har et høyt forbruk av vann og kjemikalier, forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker biologisk mangfold. 20-35 % av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte plagg.
Kilde: Fremtiden i våre hender.
En endring
Fusdahl begynte derfor å stille seg noen spørsmål før hun gikk til innkjøpe av et nytt klesplagg.
– «Trenger jeg virkelig denne?» «Har jeg noe som likner?» «Er dette et plagg jeg vil ha fordi det er en trend akkurat nå?».
På denne måten endret hun vanene sine, ikke over natten riktignok, men det hjalp henne et stykke på veien.
– Jeg har beholdt gleden og kreativiteten rundt det med klær, selv om jeg kjøper mye mindre nå og nesten bare brukt. Jeg oppfordrer andre til også å utfordre forbruksvanene sine, sier Fusdahl.
28-åringen understreker at vi ikke må være for harde mot hverandre.
– Vi må heller heie på alle som ønsker å gjøre bærekraftige endringer på et personlig plan.