STRØMSUKSESS: Solcellene på taket og andre smarte energitiltak, gjør at Jan-Erik Petersen har sluppet unna med en tusenlapp i måneden i snitt det siste året. I forsøksprosjektet i Fredrikstad har han og naboene fått lov til å både dele og selge strøm. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Bruker kun én tusenlapp på strøm i måneden

Mens nordmenn flest har slitt med høye strømregninger, slipper familier i Fredrikstad unna med en tusenlapp i måneden. Det dekker alle strømutgifter inklusiv lading av elbil.

I 2021 var prisen på strøm i snitt på rekordhøye 63,4 øre per kilowattime.

I 2022 fortsatte prisen å stige. Denne høsten har mange derfor slitt med å betale skyhøye strømregninger.

Noen strømkunder i Norge har derimot sluppet svært billig unna.

Tusenlapp i måneden

– Jeg har i gjennomsnitt brukt omtrent 1.000 kroner i måneden til strømforbruk og oppvarming av bolig det siste året. Det inkluderer også lading av min Tesla, smiler Jan-Erik Petersen.

Han og konen flyttet inn i ny leilighet februar 2021.

– Jeg tente rett og slett på konseptet, forklarer Petersen.

Hvorfor Petersen som bor i leilighet slipper unna med en tusenlapp i måneden, får du vite lengre nede i reportasjen.

SOVER GODT: Siden Jan-Erik Petersen og hans kone flyttet inn i en av leilighetene i bakgrunnen, har det rett og slett vært moro å følge med på strømforbruket. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2
SOVER GODT: Siden Jan-Erik Petersen og hans kone flyttet inn i en av leilighetene i bakgrunnen, har det rett og slett vært moro å følge med på strømforbruket. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

– Veldig gunstig

Et steinkast unna Jan-Erik Petersen bor familien Patrik Pettersen, Veronika Bø og deres sønn Felix Bø Pettersen (2).

– Dette er helt strålende. Slik strømprisen er nå er dette veldig gunstig, sier Patrik Pettersen til TV 2.

Familien har bodd i sin nye enebolig i to år.

FORNØYDE SMIL: Familien Petersen bor i Capjonstien i Fredrikstad hvor det er solceller på alle tak. Veronika og Patrik sammen med sønnen (2). Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2
FORNØYDE SMIL: Familien Petersen bor i Capjonstien i Fredrikstad hvor det er solceller på alle tak. Veronika og Patrik sammen med sønnen (2). Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

– I fjor brukte vi til sammen ti tusen kroner på strøm. Da snakker vi om oppvarming, matlaging, vaskemaskin og tørketrommel som går nesten døgnet rundt, samt lading av elbil.

– Det var ikke så stort fokus på dette da vi flyttet inn, men vi fant fort ut hvor stor fordel det er å bo i et passivhus, erkjenner Pettersen.

Passivhus har en spesiell konstruksjon som gjør at energibehovet er omtrent halvparten av det andre nye bolighus og leiligheter har. Men det er ikke hele forklaringen på de lave strømkostnadene.

– Venner blir overrasket når vi forteller om de lave strømutgiftene våre, smiler Pettersen.

Slik kan du spare en tusenlapp på strømregningen, se video:

Solcellepaneler

Så hvordan er det mulig å slippe unna med under en tusenlapp i måneden?

Utbyggerselskapet Arca Nova Bolig AS har fått dispensasjon til å installere solcellepaneler på leiligheter, rekkehus og eneboliger, som bygges i tilknytning til et prosjekt som har fått navnet Verksbyen.

I tillegg har byggene solfangere som varmer opp vann samt varmepumper som utnytter grunnvarmen i området.

PLUSSHUS: Dette er såkalte plusshus som er konstruert slik at de i løpet av ett år produserer mer energi enn de bruker på ett år. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2
PLUSSHUS: Dette er såkalte plusshus som er konstruert slik at de i løpet av ett år produserer mer energi enn de bruker på ett år. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Det unike er at beboere i området kan dele egenprodusert strøm seg imellom eller selge overskuddstrømmen videre på markedet.

Dagens regelverk tillater ikke at beboere i flermannsboliger og blokker andre steder i landet får dele strøm på den måten man gjør i Fredrikstad.

Fakta: Elavgift og nettleie

Elavgift:
Avgiften ble innført i 1951, og består av en fast sum per kilowattime strøm du forbruker.

Hovedformålet med elavgiften er å skaffe inntekt til staten, men også å begrense strømforbruket.

Nettleie:
Deler av det du betaler i nettleie, altså transporten av strøm, går til fornyelse, drift og vedlikehold av strømnettet.

Men den største delen av nettleie-summen går til statlige avgifter, som nettselskapene er pålagt å kreve fra deg som er strømkunde.

En viktig faktor som reduserer strømkostnadene, er at beboerne slipper å betale elavgift og nettleie på den strømmen man selv produserer.

Én million kan få muligheten

Fra nyttår planlegger Regjeringen å vedta forskriftsendringer slik at man kan ta i bruk solcellepaneler og dele produksjonen av strøm mellom beboere på samme eiendom.

– Kunder som går sammen om å investere i fornybar energiproduksjon innenfor en felles eiendom, vil dermed kunne utnytte produksjonen til å redusere sitt eget forbruk fra nettet, opplyser Torfinn Jonassen, seksjonssjef i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE.

Dersom forslaget til lovendring trer i kraft fra nyttår av, kan ytterligere én million nordmenn som i dag bor i sameier og borettslag, få samme mulighet som beboerne i Fredrikstad.

Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Strømmen som hentes via solcellepaneler, fordeles til hver beboer. Det beboeren ikke selv bruker blir solgt hvor fortjenesten går til beboeren.

I de beste månedene har de gratis strøm pluss at de også tjener penger på å selge overskuddsstrøm videre på nettet.

Pensjonist Petersen og konen Torhild Petersen flyttet fra enebolig og panelovner til en av leilighetene i prosjektet.

– Jeg er kjempefornøyd, det føles som et eventyr. Vi har truffet spikeren på hodet fordi strømprisene begynte å øke da vi flyttet inn.

– Eneste i Norge

– I Verksbyen har vi de eneste flermannsboligene i Norge i dag hvor beboerne deler egenprodusert solstrøm, forklarer konsernsjef Ruben Dahl Hansen i Arca Nova Gruppen.

SATSER STORT: 1500 boliger, deler av disse er med i et EU-prosjekt hvor formålet er å bygge energiøkonomiske boliger for fremtiden. Foto: Arca Nova Gruppen
SATSER STORT: 1500 boliger, deler av disse er med i et EU-prosjekt hvor formålet er å bygge energiøkonomiske boliger for fremtiden. Foto: Arca Nova Gruppen

Dahl Hansen mener at man ikke langt frem i tid, kan kjøpe batterier som kan plasseres i boden for lagring av strøm.

Denne strømmen kan da brukes på tidspunkter hvor strømmen er mest kostbar.

– Boligene har teknologi som kan oppdateres underveis, forklarer Dahl Hansen.

– Spennende EU-prosjekt

– Dette er et veldig spennende demonstrasjonsprosjekt som skal presenteres overfor EU, forteller Inger Andresen, professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

Andresen er leder for arbeidet med å utvikle plusshus i det europeiske innovasjonsprosjektet Sustainable Plus Energy Neighbourhoods.

– Vi skal bygge, demonstrere og dokumentere at plusshus i nabolag fungerer bra i fire ulike områder i Europa. Dette er det norske prosjektet, forklarer Andresen.

Fakta: Plusshus

Plusshus er et hus som er konstruert slik at det i løpet av sin levetid produserer mer energi enn det som går med til å produsere materialer, bygge, drifte og til slutt rive huset.

Skal man oppføre bygninger som er energipositive, som plusshus, må man ha fokus på dette helt fra planleggingsstadiet; byggets planløsning, fasader, vindusløsninger og elementer for innvinning av solenergi eller termisk energi er viktige valg.

Kilde: Store norske leksikon

– Hva tenker du om forslaget som åpner for at også borettslag og sameie skal kunne dele strøm?

– Det er veldig positivt, det bør også være mulig å dele strøm i borettslag.

Det gir en bedre utnyttelse av ressursene om man kan produsere og bruke energi lokalt, fastslår forskeren.

FORNØYD MED LOVFORSLAG: – Her går vaskemaskin og tørketrommel døgnet rundt, men totalt snakker vi om ti tusen kroner i strømkostnader på et år, smiler Patrik Pettersen som mener forslaget om lovendring er positivt. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2
FORNØYD MED LOVFORSLAG: – Her går vaskemaskin og tørketrommel døgnet rundt, men totalt snakker vi om ti tusen kroner i strømkostnader på et år, smiler Patrik Pettersen som mener forslaget om lovendring er positivt. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

– Det er supert med en lovendring, og egentlig er det merkelig at man ikke har åpnet for dette tidligere. Dette er jo et gode som alle bør kunne benytte, tilføyer Patrik Petersen.

EU presser på

Fakta: Solenergi vil bli størst på sikt

I takt med verdens økende energibehov vil solkraft spille en stadig viktigere rolle i det globale energisystemet.

Et kraftig fall i kostnadene for utbygging av solenergi kombinert med økt etterspørsel etter fornybare energikilder har ført til at solkraft nå er den raskest voksende kilden til energi i verden.

I løpet av de siste ti årene har solkraftkapasiteten økt 27 ganger.

Ifølge Statkraft er det ventet at solkraft vil overgå andre fornybarkilder og bli verdens største elektrisitetskilde fra 2035.

I 2050 forventer en at solkraft vil utgjøre 38 prosent av verdens kraftproduksjon.

Kilde: Statkraft

Et EU-direktiv som er på høring krever at alle bygg som reises etter 2030, skal være nullutslippsbygg. Det vil si at de forbruker mindre energi enn de produserer.

Samtidig vil EU at finansbransjen skal støtte grønne investeringer ved å gi bedre lånebetingelse på boliglån til de som bygger miljø- og energivennlig.

Stadig strengere energikrav fra EU vil føre til at solceller på nybygg garantert vil bli et vanligere syn i Norge.