MANGE LURER: Marens følgere på Instagram har stilt spørsmål om livmorhalsprogrammet, HPV og kreft. Her svarer eksperten. Foto: Marte Christensen/TV2
MANGE LURER: Marens følgere på Instagram har stilt spørsmål om livmorhalsprogrammet, HPV og kreft. Her svarer eksperten. Foto: Marte Christensen/TV2
Livmorhalskreft:

Bør man spørre legen om en ekstra sjekk?

Mange kvinner har spørsmål om livmorhalskreft og celleprøver etter at Maren fortalte sin historie. Her svarer en ekspert på livmorhalskreft.

Da Maren Walvik Johnsen (28) tok celleprøve for første gang, fikk hun beskjed om at alt var normalt. Men prøven var feiltolket, og halvannet år senere fikk hun beskjed om at hun hadde livmorhalskreft med spredning.

Historien fortalte hun i TV 2-programmet «Norge bak fasaden».

Det har også ført til at mange spørsmål fra kvinner rundt om i landet. Derfor har Maren bedt følgerne sine på Instagram om å stille spørsmål.

Her svarer overlege og ekspert på livmorhalskreft Sveinung Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord Norge på spørsmålene hun har fått inn.

Vet dere noe om feilmarginer når det blir gjort en innvendig ultralyd i tillegg til celleprøve?

Sørbye svarer i en mail at hensikten med Livmorhalsprogrammet ikke er å oppdage kreft, men å oppdage forstadier som kan behandles før utvikling av kreft.

EKSPERT: Sveinung Sørbye er ekspert på livmorhalskreft. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
EKSPERT: Sveinung Sørbye er ekspert på livmorhalskreft. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Ultralyd kan ikke oppdage forstadier til livmorhalskreft, men kan oppdage kreftsvulster når de er blitt mer enn fem millimeter store. Generelt anbefales det ikke å bruke ultralyd til screening, skriver han.

Hvordan kan vi med PCOS (Polycystisk ovariesyndrom) eller andre med uregelmessig eller sjelden syklus/mens være obs?

– Også de med PCOS kan få blødninger etter samleie eller blødninger ved fysisk aktivitet dersom de har livmorhalskreft. Dette har ingenting med menstruasjon å gjøre, skriver Sørbye.

Tok HPV-vaksinene i 7. klasse. Er det slik at man bør ta påfyll av disse når det har gått ti år?

– Vi har nå over 15 års oppfølging av kvinner som har fått HPV-vaksine uten at det er noen tegn til at den beskyttende effekten avtar over tid, skriver Sørbye.

– Så langt ser det ikke ut til at det vil bli nødvendig med påfyll av vaksine, skriver han videre.

Selv om man er under 25 år, burde man spørre legen om å sjekke prøven en ekstra gang?

– Det er ikke anbefalt rutinemessig screening med celleprøver hos kvinner under 25 år. Dersom du har symptomer eller funn, blir livmorhalsprøven vanligvis dobbeltsjekket på laboratoriet, men legen din må beskrive symptomer/funn på remissen når prøven sendes inn til laboratoriet, skriver Sørbye.

Er det for sent å vaksinere seg etter man har fått HPV-virus?

– Nei. Alle kan ta HPV-vaksine, men kvinner med positiv HPV-test må følges opp inntil HPV-test er negativ, selv om de har tatt HPV-vaksine.

Hvis man har HPV høyrisiko virus, kan det bli påvirket ved evt. graviditet?

HPV vil ikke påvirke graviditeten, ifølge Sørbye.

– Mange kvinner med positiv HPV-test blir kvitt HPV etter fødselen, skriver han.

Hvor godt beskyttet er vi som blir 25 i år (fikk vaksine i 7. klasse)?

– HPV-vaksinen som blir gitt gratis beskytter mot HPV type 16 og 18, som er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er derfor viktig å følge Livmorhalsprogrammet for å kunne fange opp de siste 30 prosent, skriver Sørbye.

Hvor mye hjelper vaksinen?

Nå er det rundt 300 tilfeller av livmorhalskreft per år. Vaksinen kan redusere dette tallet med 70 prosent fra 300 til 90 per år, men det vil ta lang tid før alle kvinner i alderen 25-69 år har tatt HPV-vaksine, ifølge Sørbye.

– Beregninger viser imidlertid at kombinasjonen av HPV-vaksine og screening med HPV-test kan redusere antall tilfeller av livmorhalskreft til under 100 per år i 2039.

Gir biopsi et trygt resultat?

Sørbye svarer at en biopsi vil fange opp rundt 70 prosent av alle tilfeller av høygradige celleforandringer.

– Det er derfor viktig at kvinner med unormal celleprøve og positiv HPV-test blir fulgt opp også ved normal biopsi, skriver han.

Anbefales det å ta ny celleprøve for de under 30 år etter 1. juni?

Sørbye skriver at screening med celleprøver har vært anbefalt for kvinner 25-69 år fra 1995. I perioden 2016 til 2022 har en stadig større andel kvinner i alderen 34-69 år fått HPV-test i stedet for celleprøve. Fra 1. juli vil HPV-test bli anbefalt for hele aldersgruppen 25-69 år.

– Det vil være flere kvinner som har positiv HPV-test enn kvinner med unormal celleprøve, men hvis celleprøven er normal, vil kvinner med positiv HPV-test få beskjed om å vente i tre år med mindre det foreligger HPV type 16 eller 18. For en kvinne som fikk HPV-vaksine i 7. klasse og er beskyttet mot HPV type 16 og 18, vil ikke screening med celleprøve eller HPV-test gjøre noen forskjell. For kvinner som er smittet av HPV type 16 og/eller 18, vil HPV-test kunne fange opp flere kvinner enn celleprøve.

Er kjønnsvorter det samme HPV-viruset som det som kan utvikles til kreft?

HPV kan gi vorter, celleforandringer og kreft, men det finnes mange ulike typer HPV, skriver Sørbye.

– Noen HPV-typer kan gi vorter på hender og føtter, noen HPV-typer er årsak til kjønnsvorter og noen HPV-typer kan medføre celleforandringer og kreft. HPV-typer som gir vorter er ikke de samme som de HPV-typene som kan gi kreft. Selv om 70-80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV-typer som kan gi kreft, er det bare 1 prosent av alle kvinner som utvikler livmorhalskreft før fylte 75 år, skriver han.

Hva går den DNA-testen ut på? Hvem kan ta den?

– En HPV DNA-test er en analysemetode for påvisning av HPV i livmorhalsprøver. Prøven blir tatt på samme måte uansett om livmorhalsprøven skal vurderes som celleprøve i mikroskop eller analyseres for HPV DNA i en analysemaskin. De siste årene har stadig flere kvinner i alderen 34-69 år fått livmorhalsprøven analysert med HPV DNA-test i stedet for celleprøve i mikroskop, skriver Sørbye.

Fra 1. januar 2023 gjelder det samme fra 30 år, og fra 1. juli 2023 skal alle kvinner 25-69 år som møter til screening i livmorhalsprogrammet få livmorhalsprøven analysert med HPV DNA-test i stedet for celleprøve, opplyser Sørbye.

Stemmer det at det endres fra å testes hvert tredje år til hvert femte år? Hvorfor har man bestemt det?

– HPV-testen er mer følsom enn celleprøver. En HPV-test kan fange opp en HPV-infeksjon før det har oppstått celleforandringer. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til utvikling av livmorhalskreft. Screening med HPV-test hvert 5. år vil forebygge minst like mange tilfeller av livmorhalskreft som screening med celleprøver hvert tredje år. For samfunnet er det bedre med en screeningtest som det ikke er nødvendig å gjenta så ofte.